Hadde forvillet seg ut på isen: Elgkalven døde i armene til Anett

Elgkalven hadde forvillet seg ut på glattisen på Langvatnet i Rana og ble reddet i land gang på gang av Anett og ektemannen. I dag døde den ulykksalige kalven i stallen deres.

– I går kveld var kalven sterkt nedkjølt. Vi fikk pakket han inn med ti kilo høy og sperret veien ned til der han lå slik at han ikke skulle bli forstyrret av andre folk.

Anett Adriansen (41) forteller om den dramatiske redningsaksjonen som foregikk over mange timer i går på Langvatnet ved Yttralenninga, som ligger nord for Rana sentrum.

Det var Ranano.no som først skrev om saken.

Det var naboen Geir Snefjellå som først oppdaget elgkalven med moren sin på isen. Kalven klarte ikke holde seg på bena og Snefjellå dro ut for å redde den i land. Da stakk elgkua på land og forsvant.

Etter at Snefjellå hadde reddet kalven i land, måtte han dra og ba Anett og ektemannen Jan Atle Setså (41) passe på kalven.

Det var en oppgave som skulle ta resten av dagen for kalven stakk ut på vannet flere ganger.

Ekteparet måtte faktisk ut på isen fem-seks ganger for å redde elgkalven før de ved 23-tiden tilslutt fikk lagt den ned ved enden av åkeren deres, bare et par hundre meter fra gården.

Dro ut på isen igjen

Da måtte de gi seg for kvelden. Håpet var at kalven ville klare seg gjennom natta og finne tilbake til moren sin som han hadde kommet seg bort fra.

– Da vi våknet i dag morges gikk vi ned til der vi la han men vi fant han ute på isen. Han var så nedkjølt og helt utslitt. Han hadde nok brukt all sin energi på å holde varmen, sier Anett.

Ekteparet skjønte at dyret var i svært dårlig forfatning og ville prøve en siste ting.

– Vi fikk fraktet han opp til stallen og tok ut hestene og la han i en av båsene med et ulldekken over seg. Jeg masserte ham for å få igang blodsirkulasjonen før jeg lot han ligge i fred, sier hun.

Iskald på ørene

Dette var siste utvei, skjønte Anett.

– Da jeg kikket inn til han etter et par timer var kroppstemperaturen hans så lav. Jeg satt med han og kjente at han var iskald på ørene.

Etter en kort stund klarte han ikke å holde på livet lenger.

– Tilslutt ga han bare opp og døde i armene mine, sier Anett med gråt i stemmen.

Hun fikk annet snakke med en bonde som bor i nærheten som fortalte henne at det ikke var så mye mer hun kunne gjort.

Kjente han godt fra før

– Jeg tenker på at jeg kanskje skulle tatt han inn i går kveld, men jeg tenkte at man ikke skal klusse så mye med ville dyr.

Elgkalven fikk aldri noe navn. Hun rakk ikke det oppi alle bestrebelsene med å redde den fra isen i går.

Men hun kjenner kalven godt fra før.

– Han ble født i juni i fjor. Det går et elgtråkk forbi huset og jeg har sett han mange ganger sammen med moren sin. De pleide å stå i hagen vår og spise, sier Anett.

– Forferdelig trasig

Hun har ikke sett moren til kalven etter at hun forlot han på isen. Hun forteller at en nabobonde fortalte henne at en elgku kan holde på i to uker med å lete etter en savnet kalv.

– Hadde vi klart å få varmen i kalven er jeg sikker på at han hadde funnet frem til moren, sier hun.

Det er en dårlig trøst for Anett at hun og ektemannen gjorde alt de kunne for kalven.

– Jeg synes det er forferdelig trasig at utfallet ble slik. Jeg har felt mine tårer. Det hadde vært en mye finere fortelling om han hadde overlevd, sier hun trist.