LIKER Å LEKE: Lærer og pappa Håvard Tjora liker å leke både med elevene sine - og som her - med de to barna sine, Eiril og Johannes. Foto: Krister Sørbø, VG

Håvard Tjora: «For elevene som strever på skolen, er tester og målark daglige nederlag»

Tre lærer-tungvektere mener innføringen av skolestart for fem- og seksåringene har havnet på feil spor med lange økter, læringstrykk og teorikjør. Høyres tidligere utdanningsminister Kristin Clemet forsvarer reformen.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Mangeårig lærer, spaltist og TV-lærer Håvard Tjora gjør oppmerksom på at planene og fagmålene for fem- og seksåringer har en bakside.

– Med målfokuset kom også et stort behov for å teste elevene, og for de elevene som strever på skolen, er tester og målark daglige nederlag, sier Tjora.

Han har lang klasseromerfaring med hundrevis av elever i barneskolen. Tjora, som er kjent som en engasjert lærer fra TV-programmer og fra hans faste spalte i Dagbladet Magasinet, mener problemene ikke nødvendigvis begynte med seksårsreformen i 1997, men det som skjedde fire år etter: Pisa-sjokket.

Tjora kaller det en panikkbølge som skylte inn over både ansvarlige politikere, foreldre og lærere på grunn av middelmådige norske skoleresultater sammenlignet med andre land.

– Spesielt høyresiden drev nedsnakking og mente at «lekeskolen» hadde skylda. Etter det endret alt seg, sier Tjora.

Les hele reportasjeserien her

Den store lærerundersøkelsen som VG presenterer lørdag, gir svar:

* Fire av fem lærere som har undervist i 1. klasse i løpet av de tre siste årene, er enig i en påstand om at det er for mye teori for skolestarterne.

* Tre av fire lærere (75 prosent) svarer at i deres egne førsteklasser har skolene eller kommunene utarbeidet egne læreplaner og kompetansemål for fem- og seksåringene i skolen.

les også

Lærerne slakter skolen for de yngste: For mye stress og teori

Tidligere utdanningsminister for Høyre, nå direktør for tankesmien Civita, Kristin Clemet, synes Tjoras påstand om nedsnakking og «lekeskole» ikke fortjener å bli tatt på alvor.

SAGNET OM SØGNEN: Hun er blant skolens mektigste (VG+)

Clemet regnes av mange som Kunnskapsløftets mor. Hun ble utdanningsminister omtrent samtidig med at norske 15-åringer hevdet seg midt på treet i den første internasjonale PISA-målingen.

– Dette er påstander som etter min mening er helt useriøse. Det var mye «panikk» i mediene, men politikken ble drevet frem av kunnskap, og Kunnskapsløftet var basert på den beste kunnskapen vi hadde den gangen. Reformen hadde også bred oppslutning i Stortinget og i organisasjonene, sier Clemet.

Hun kjøper ikke uten videre påstander om at mye av leken eller den lek-baserte læringen forsvant fra første klasse etter innføringen av Kunnskapsløftet. Clemet etterlyser kunnskapsbasert forskning om det.

les også

Åtte av ti lærere i 1. klasse: Skoledagen for teoretisk for 5- og 6-åringer

– Leser klart bedre

– Det var i hvert fall ikke noen intensjon med Kunnskapsløftet. Det er ingen motsetning mellom lek og læring. Jeg tror praksisen i skolen varierer, og det er derfor fint at regjeringen nå skal kartlegge situasjonen.  Vi vet blant annet ikke hvor mye de lokale læreplanene betyr, sier Clemet.

Men du ga signaler om at det burde bli mer lese- og skriveopplæring for de minste i første klasse?

– Ja, og det står jeg for. Undersøkelser viser at elevene leser klart bedre nå. Leseforskerne mener også at man kan ha en raskere fremdrift enn nå. Den leseopplæringen som skjer tidlig, hjelper deg resten av livet. Og tidlig leseopplæring er til hjelp for alle elever, ifølge forskerne. Jeg ser ingen nedside ved å starte tidlig med lesing.

SKOLESVIKET: August brøt sammen som 8-åring

HUSKER: Steffen Handal fotografert i skolegården på Møllergata skole i Oslo. Foto: Odin Jæger, VG

Leder Steffen Handal for Utdanningsforbundets over 170.000 medlemmer, er skremt av at hele 84 prosent av de 1000 førsteklaselærerne i Respons Analyses undersøkelse, mener skoledagen er for teoripreget for de aller minste elevene.

- Det forteller meg at vi er på feil spor. Seksåringene trenger en skole som stimulerer deres måte å undersøke verden og lære på. Da må det lekpregede og praktiske få større plass, sier Handal.

Så mener han det er viktig å avdekke hvor dette teoretiske læringstrykket kommer fra.

– Er det sentrale læreplaner og mål, lokale planer og mål, er det rammene rundt undervisningen, eller er det lærerne selv som lager undervisning for seksåringene i en for teoretisk retning? spør Handal.

PÅ MØTE: Kristin Clemet gjør seg klar for å holde tale for Høyrekvinner på «politikk-festivalen» Arendalsuka. Foto: Petter Emil Wikøren, VG

Også en annen tidligere utdanningsminister, Arbeiderpartiets Reidar Sandal, forsvarer «sin» reform. Han var i praksis den ministeren som innførte skolestart for seksåringer og L’97 - læreplan 97.

– Jeg er stolt av reformen. Det er en faglig, pedagogisk begrunnelse for innføringen. Man skulle hente det beste fra barnehagepedagogikken og småskolen i den nye førsteklassen. Men hovedgrepet var en helhetlig grunnskolereform. Jeg har ingen tro på en reversering av dette. Skolestart for seksåringene bør ligge fast. Men innholdet kan selvsagt justeres, mener Sandal.

SA I FRA: Simon Malkenes har mottatt flere priser for at han har sagt fra om tilstanden «bak fasaden» i Osloskolen. Snart gir han ut en ny bok om hovedstad-skolen som stadig blir løftet frem som et skoleeksempel. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Han er samfylking med Simon Malkenes, som har flyttet tilbake til Sogn og Fjordane etter et svært turbulent skoleår som lektor på Ulsrud videregående skole i Oslo.

Malkenes ble kjent da han utfordret Osloskolens ytringskultur ved å hente frem et øyeblikksbilde i NRK-programmet Dagsnytt 18 - om tilstanden i en klasse på skolen sist vår.

Lektoren, som utgir sin andre bok om Osloskolen senere i høst, er sterkt kritisk til hvordan seksårsreformen er blitt.

STOLT: Tidligere undervisningsminister Reidar Sandal. Han var fagstatsråden som fikk æren av å starte seksårsreformen med tiårig grunnskole og skolestart for fem- og seksåringer høsten 1997. Foto: Hallgeir Vågenes, VG

– En har med forakt kalt hensynet til den naturlige variasjonen av modenhet og forutsetninger blant barn for «å vente og se». I stedet har en presset klasserommene stappfulle av fem- og seksåringer, gitt dem undervisningsøkter på opptil 120 minutter uten pauser, forlangt disiplin, ro og orden. Dette har en kalt «læringstrykk» og «tidlig innsats». Det rammer selvsagt barna, sier Malkenes.

– Bør ikke elevene likegodt bli vant med forventninger om å prestere og lære fra første trinn?

– Negativt press og stress forsterkes ved resultat- og prestasjonsorientering. En grunn er at standardisert testing gjør alle barn like. Barns ulike modning blir oversett og en tror de «under snittet», henger etter, og at opplæringen for disse barna må intensiveres. Barnas behov for oversikt, forutsigbarhet og kontroll kan da bli misforstått og de blir urolige, får vondt i magen og mister lærelysten, svarer Simon Malkenes.

Kristin Clemet mener mye i situasjonsbeskrivelsen av førsteklasse ikke er kunnskapsbasert.

– Noen elever opplever at stress, press og timevis med stillesitting gir dem vondt i magen og en frykt for å gå på skolen. Føler du noe ansvar for dette som ministeren bak Kunnskapsløftet?

– Det er vanskelig å si hva som er årsakene og hvordan utviklingen har vært. Dette er jo, så vidt jeg vet, basert på spørreundersøkelser og enkelteksempler. Noe prestasjonspress må man nok regne med, men det skal selvsagt ikke være for stort, svarer Clemet. Hun minner også om at det ikke er noen sentralt gitte kompetansemål på 1.trinn.

– Mangfold er bra

– Det er ikke noe nederlag at noen barn nærmest flykter til Steinerskolen fra den offentlige skolen?

– Det har alltid vært barn som har «flyktet» til Steinerskolen  eller andre friskoler, også lenge før Kunnskapsløftet kom. Barn er ikke like, og jeg har alltid ment at et visst mangfold i skoletilbud er bra. Ifølge Elevundersøkelsen er for øvrig trivselen i grunnskolen høy og stabil, svarer Kristin Clemet.

Hun viser også til en fersk spørreundersøkelse blant seksåringene selv - fra Høgskolen i Innlandet, gjengitt i Aftenposten i en kronikk av pedagogikk-professor Thomas Nordahl. Der går det frem at et stort flertall av de yngste elevene trives på skolen. Ved hjelp av smilefjes og surefjes på nettbrett, svarer de yngste elevene på om hvordan de trives.

Kristin Clemet mener det er naturlig at noen elever vil bort fra den offentlige skolen.

– Det å velge en annen skole trenger ikke å være en flukt. Det kan være fordi en elev vil ha det litt annerledes. Det er greit. Også på Steinerskolen lærer barna å lese og skrive, minner Clemet om.

– Er du redd for at mer lek går på bekostning av læring?

-Nei, egentlig ikke. Etter at jeg ble utdanningsminister ble jeg overbevist om at gode lærere kan lære elevene ting med mange ulike pedagogiske metoder. Man kan godt gå i skogen og lære bokstaver samtidig. Men komplett frilek uten voksne tilstede er det ikke sikkert at du lærer alfabetet av, selv om også jeg skjønner at frilek gir læring. Lærerne har høy kompetanse og bedre kompetanse enn før for å få dette til. Jeg frykter ikke at mer lekbasert læring gjør det umulig å lære noe.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder