Utvalg om norsk Libya-innsats: Norge hadde liten forståelse av situasjonen i Libya

588 norske bomber falt over Libya i 2011, og opprørerne NATO støttet fant og drepte til slutt Muammar Gaddafi. Libya-utvalget mener Norge i for liten grad problematiserte ønsket om regimeskifte fra mange hold.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

I løpet av 133 dager våren og sommeren 2011, slapp femten norske F-16-fly til sammen 588 bomber over Libya. Ifølge Forsvarsdepartementet ble prisen 317 millioner kroner.

Nå har et offentlig utvalg, ledet av tidligere utenriksminister Jan Petersen (H), evaluert det norske bidraget.

– Beslutningsgrunnlaget hadde flere svakheter, med tanke på gjeldende retningslinjer for statsrådsbeslutninger, sier Petersen når han legger frem rapporten torsdag formiddag.

Han understreker imidlertid at bidraget var folkerettslig og konstitusjonelt forankret, men han har kritiske bemerkninger.

– Tvil knyttet til beslutningsprosessen og hva konsultasjonsordninger innebærer, er uheldig og bør klargjøres for å opprettholde tilliten til det politiske systemet, sier Petersen.

Ayat (27) kjempet for et demokratisk Libya. Nå lever familien under IS-regime.

Visste om ønske om regimeendring

Den tidligere utenriksministeren slår fast at uklarhet knyttet til målsetningene, klassifikasjonene av konflikten og synet på regimeendring, kunne vært unngått.

– Det burde vært mer systematisk kommunisert og synliggjort, både i konsultasjonen med Stortinget og i det offentlige ordsskiftet, sier Petersen.

Alle partiene på Stortinget støttet beslutningen om å delta i NATO-operasjonen og sende kamply til Libya. Daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har blitt kritisert for stort press og for at beslutningen var forhastet.

Utvalget slår fast at operasjonen hadde folkerettslig grunnlag. Men Norge hadde for liten forståelse av situasjonen i landet.

«Utvalgets gjennomgang av beslutningsgrunnlaget viser at norske myndigheter i liten grad hadde en egen, selvstendig forståelse av situasjonen i Libya før den endelige beslutningen ble truffet 23. mars 2011», skriver utvalget, ifølge NTB.

Ifølge utvalget var norske myndigheter klare over at regimeendring kunne bli et utfall av den militære aksjonen.

– Utvalget mener det var åpenbart at andre allierte hadde regimeendring som mål, og at norske myndigheter kjente til dette, heter det.

Petersen sier på pressekonferansen at disse problemstillingene i liten grad med problematisert.

Burde insistert på innflytelse

Utvalget legger vekt på at Norge burde forsøkt å få mer innflytelse i den internasjonale gruppen av land som deltok.

– Norske perspektiver på en politisk løsning burde fått mer plass. Det norske fokuset på det politiske sporet er en viktig funksjon i en militær koalisjon, heter det.

I tillegg mener at Grunnloven oppdateres.

– Grunnlovsbestemmelsen er gamle, flere av dem over 200 år gamle. De gir lite veiledning for rammene for bruk av forsvaret utenfor landets grenser, sier jussprofessor Christoffer Conrad Eriksen, som har sittet i utvalget, på torsdagens pressekonferanse.

STØTTET OPPRØRET: Norge og andre NATO-land gikk våren 2011 til angrep i Libya mot angrep fra Muammar Gaddafis styrker. Bombingen hjalp Gaddafis motstander, den folkelige opprørshæren, fremover på slagmarken. Nå kriger opprørerne mot hverandre. Bildet er fra 2011. Foto:Yuri Kozyrev,NOOR/Ap Foto: Yuri Kozyrev / World Press Photo / Yuri Kozyrev, Noor Images for Time

Støttet av alle partier

Det har gått fem syv år siden det brøt ut folkelig opprør mot Libyas leder Muammar Gaddafi. Med håpet fra revolusjonene i Egypt og Tunisia i ryggen, tok blant andre bilmekanikere, studenter, lærere og leger til våpen mot diktatoren de hadde levd under gjennom 40 år.

Noen uker senere vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som etablerte en flyforbudssone over Libya og åpnet for bruk av «alle nødvendige midler» for å beskytte sivile.

Oppløst i vold

Fly fra NATO gikk få dager senere til angrep mot libyske regjeringsstyrker, som var på vei til opprørshovedstaden Benghazi.

Med NATOs støtte i luftrommet seiret opprørshæren etter åtte måneder. Gaddafi ble tatt av opprørere i oktober 2011, og skutt i hodet få timer senere.

Siden har Libya aldri blitt den solskinnshistorien mange håpet på. De mange hundre ulike opprørsgruppene som hadde kjempet sammen mot Gaddafi, snudde våpnene mot hverandre og Libya ble oppløst i vold, massedrap og kaos. IS tok også over flere byer i landet og de anarkiske tilstandene har gjort Middelhavs-kysten i Libya til et en hovedbase for menneskesmugling over Middelhavet.

Libysk opprørstalskvinne til VG, tre år etter krigen: - Norge sviktet oss da vi trengte det som mest

En rekke libyere har vært skuffet over Norge og de andre landene som bombet Libya ikke har støttet landet tilstrekkelig etter krigen.

– Sviktet oss

I 2014 intervjuet VG et sentralt medlem av opprørsorganisasjon NTC, Hana el-Gallal.

– Deres hjelp var veldig viktig, for uten NATO kunne vi ikke felt diktator Muammar Gaddafi. Men de sviktet oss når vi trengte det som mest. Vi er et folk frarøvet utdanning, institusjoner og ledere, sa hun til VG.

- Vi føler oss forlatt av Norge og de andre landene som deltok i bombingen. Libya burde være viktig for europeiske stater, både på grunn av nærheten og på grunn av ressursene. Å la Libya forsvinne inn i kaos, uten institusjoner, vil skape mer vold, mer ekstremisme, og sende enda flere flyktninger mot Europa, sa hun videre.

200 mennesker druknet da nok en overfylt båt forliste: En vanlig dag på dødens strender

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder