Her er Høyres skisse til KrFs abortseier

INNENRIKS

GARDERMOEN (VG) Høyre har allerede nøye forberedt hvordan abortloven kan omskrives for å innfri KrFs krav om å fjerne den såkalte Downs-paragrafen.

Publisert: Oppdatert: 03.11.18 14:53

Når forhandlingene om å utvide Erna Solbergs regjering til en flertallsregjering med Høyre, Frp, Venstre og KrF begynner, vil endringene i abortloven stå høyt på KrFs agenda.

KrF ønsker å få fjernet den såkalte Downs-paragrafen i abortloven, nemlig paragraf 2c.

Skissene er klare

Etter det VG erfarer har Høyre nøye undersøkt hvilke tekniske og reelle endringer som kan gjøres i abortloven og forberedt konkrete skisser til endringer som kan komme KrF i møte.

I dag sier abortloven paragraf 2c:

«Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet.»

En mulig løsning på KrF-kravet er, etter det VG erfarer, å fjerne paragraf 2c og erstatte den med en ny paragraf. Denne paragrafen vil i så fall basere seg på at svangerskapet kan avbrytes etter uke 12 «hvis fosteret ikke er levedyktig».

Tvillingabort-forbud

Kilder i Solberg-regjeringen sier til VG at denne løsningen ikke er umulig, men at det uansett vil være politisk krevende å gjøre endringene som griper direkte inn i 2c-paragrafen.

En hodepine for partilederne vil bli hvordan de skal få gjennom en eventuell enighet i Stortinget, der representanter i flere av partiene fristilles i samvittighetsspørsmål.

Kildene mener at et forbud mot tvillingabort, som også er et sentralt KrF-krav, vil være langt enklere å få gjennomslag for i Stortinget.

I strid med eget parti

På den måten opprettholdes tersklene for senabort, men det vil fortsatt være medisinskfaglig skjønn som avgjør.

En slik endring vil være i strid med Høyres partiprogram, som i dag sier «Høyre vil opprettholde dagens abortlov». I 2013 tapte Erna Solberg og partiledelsen på Høyres landsmøte en kamp, der Solberg ønsket å få inn en endring i partiprogrammet der man fjernet såkalt eugenisk indikasjon som selvstendig abortkriterium.

– Utgangspunktet er at dette er en viktig sak for Kristelig Folkeparti, og som deres nestleder utfordret oss på om vi kunne forhandle om eller ikke. Fra Høyres side har vi sagt at vi kan sette oss ned og snakke om disse spørsmålene, sa Erna Solberg under sin pressekonferanse fredag kveld.

Men nå er abortdebatten blusset kraftig opp på nytt, etter at Solberg – midt i KrFs opprivende samarbeidsprosess – gikk ut i VG og sa at hun var villig til å forhandle om abortloven med KrF.

Sentralt argument

I hver eneste tale nestlederne Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad har holdt i valgkampen for å ta partiet inn i Erna Solbergs regjering, har de to pekt på kravet om å endre abortloven som en av de viktigste grunnene til å gå i regjering.

På landsmøtet gjentok Ropstad dette:

– Jeg håper vi velger den veien som gir historiske muligheter i kampen mot sorteringssamfunnet. Og at vi ikke går en vei der det er så godt som utelukket. Historiske muligheter – eller så godt som utelukket. Jeg føler meg forpliktet til å gripe denne muligheten. Dette handler om å skape et varmere samfunn med plass til absolutt alle, sa Ropstad.

Ikke dekning

Debatten på KrF-landsmøtet ble avsluttet med at tidligere familie- og forbrukerminister i Jan P. Syses regjering og æresmedlem i KrF, Solveig Sollie, kom med en kraftig advarsel mot at landsmøtet skulle tro på løftene fra Erna Solberg om at hun kunne tenkes å gi partiet innrømmelser i abortspørsmålet.

– Det er ikke så enkelt. Det er ikke dekning for det som blir sagt. Dette er så komplisert. Bondevik-regjeringen måtte legge til side å endre abortlovens paragraf 2C, for de fant ikke alternativ. Vi som så Erna Solberg på NRK Debatten i går så at det ikke var veldig mye hold i abortutspillet til Erna Solberg, sa Sollie.

Også daværende statsminister Kjell Magne Bondevik, som sterkt støttet Hareides ønske om å ta KrF til venstre på landsmøtet, støtter opp om Solveig Sollies argument.

– Det viste seg at det var uhyre komplisert å endre paragraf 2c i abortloven. Det var ekstremt etisk utfordrende. Man kan ikke bare gjerne paragraf 2c. Man må erstatte den med noen annet. Dette var svært vanskelig. Når det i tillegg viste seg at regjeringen ikke hadde med seg stortingsflertallet på dette, ble forslaget om å endre 2c aldri fremmet fra regjeringen, minnes Bondevik.

Manglet flertall

Bondevik reagerte sterkt på at akkurat denne saken fra blå side kanskje var den flittigst brukte fra talerstolen på landsmøtet som argument for å gå inn i Erna Solbergs regjering.

Men i det politiske regnskapet til Bondevik II-regjeringen peker de utelukkende på manglende politisk støtte som forklaring på hvorfor abortendringen ikke gikk gjennom.

«Samarbeidsregjeringen står fast på synspunktet om at eugenisk indikasjon ikke bør være et selvstendig abortkriterium, men konstaterer at det ikke er parlamentarisk grunnlag for lovendring og har derfor heller ikke fremmet forslag for Stortinget om dette», står det i «Statusrapport for samarbeidsregjeringen» fra 22. juni 2005.

Her kan du lese mer om