Gårdstvisten: Uten kontakt i to år før drapene

INNENRIKS

Dommen som sendte fire mennesker i fengsel for medvirkning til trippeldrap, slår fast noe svært uvanlig: At krangel om et gårdsbruk fører til at mennesker mister livet.

Publisert:

1997 oppsto en dyp konflikt mellom far og sønn på Orderud gård.

De sluttet å snakke sammen. Advokater ble trukket inn, og kranglingen endte i retten. Julen for 20 år siden feiret foreldrene og sønnen i hvert sitt hjem.

Stillheten varte i to år.

Så ble faren Kristian Orderud, moren Marie og søsteren Anne funnet drept.

Initierte drapene

Boligen der drapene skjedde ligger rett over jordet fra hovedhuset på gården. Der levde Per og Veronica Orderud sine liv, med melkekuer og to hunder. Planen var å fortsette slik.

I stedet ble de i 2002 dømt til 21 år i fengsel.

Lagmannsretten mente Per og Veronica ønsket å rydde de tre familiemedlemmene av veien, og at de hadde fått hjelp av Kristin Kirkemo og hennes samboer Lars Grønnerød.

Dommen er krystallklar: «Lagmannsretten legger til grunn at drapene har sitt utspring i gårdstvisten».

Se stor spesial: Alt om trippeldrapene på Orderud gård

Og det sås ingen tvil om hvem som er ansvarlig for at gårdstvisten endte på grufullt vis:

«Per Kristian Orderud har initiert drapene», heter det i dommen.

At det var Per Orderud som skulle overta familiegården, var det aldri tvil om. Han var odelsgutt og hadde førsterett til å kjøpe den. Konflikten hadde rot i at han ikke ble enig med faren om summen.

– Jeg har forståelse for at det var et forhold som måtte undersøkes nærmere. Men dagen før drapene var jeg overbevist om at vi var kommet til enighet, sier Per Orderud.

Det finnes over 180.000 gårdsbruk i Norge. I fjor skiftet 8769 av dem eiere. Mange av gårdene har tilhørt familiene i flere hundre år. Som oftest er det odelsgutten eller -datteren som tar over.

Ikke alle blir enige. Minst 30 sivilsaker med referanse til odelsloven behandles årlig av tingretten. Omtrent halvparten ankes videre. Krangelen på Orderud - som hadde vært i familiens eie helt siden 1640 - hadde vært gjennom første rettsinstans og var på vei mot andre.

Ville sette strek

Da saken pågikk i lagmannsretten ble Per Orderud bedt om å beskrive faren Kristian.

Les også: Dette felte de fire dømte

– Han virket litt brysk utad, men det stemmer ikke med hvordan han egentlig var. Han var snill, og jeg har bare gode minner fra barndommen. Jeg har aldri følt at han var hard mot meg.

Samtidig ga han en beskrivelse av seg selv, som kan tyde på at eplet ikke hadde falt langt fra stammen.

– Veldig sta og egen, litt lik faren min, sa han.

I dag mener Per at konflikten med faren ble tillagt for mye tyngde i dommen. Ja, de snakket ikke sammen mot slutten, men Per mener bestemt at de i årene før rettssakene om gården hadde et godt forhold til hverandre.

– Faren min var kanskje ikke den enkleste å ha med å gjøre, men jeg er vel ikke alene om å ha vært i den situasjonen. Hvis du spør folk som har vært litt rundt på gårder, så tror jeg ikke det er så veldig uvanlig at det oppstår uenigheter, sier Per i dag.

– Ville legge det bak meg

Han hevder at han og faren først var enige om betingelsene for at han skulle overta. Så dukket det opp en fristelse.

Kværner-konsernet snuste på muligheten for å kjøpe tomter knyttet til gården, noe som kunne gjøre eiendommen verdt millioner.

– Da ville han gå tilbake på avtalen. Det var det som utløste konflikten, slik jeg ser det. Jeg mener at når man har inngått en avtale, så bør man stå for det. Til tross for dette ville jeg gjerne legge alt bak meg, sier Per.

Han sier han under den første rettssaken mellom ham og faren foreslo en løsning der han betalte faren et par hundre tusen ekstra for å avslutte saken.

– Det betydde mye for meg å få satt strek.

Tomtesalg mener han selv å ha hatt liten interesse for. Oppkjøpet ble aldri noe av.

Sterkt eller svakt motiv?

– Jo mer alvor det er i forbrytelsen, jo klarere må jo motivet være, sier Cato Schiøtz.

Den erfarne forretningsadvokaten tok på seg Orderud-saken som sin første store drapssak. Der var han Per Orderuds forsvarer gjennom begge rettssakene.

– Per ble altså arrestert, og mistenkt for å ha drept sin far, mor og sin søster. Du kan omtrent ikke gjøre noe verre, sier Schiøtz.

Han har vanskelig for å se at gårdskonflikten var noe ekstraordinær. Ansiktet hans er spørrende, nærmest fortsatt måpende over den 19 år gamle påstanden om at hans klient skulle ha planlagt å drepe familien over en gård.

– Det er jo ikke noe sterkt motiv. Man kan jo si at det er et motiv. Men man må jo ta innover seg at for å drepe det som kryper og går av nærmeste familie, så er det ikke et sterkt motiv. Det er jo ikke det.

Per Orderud har hevdet at han dagen før drapene fikk telefon fra sin advokat Rolf Nybakk som skal ha fortalt at de var i ferd med å komme til et forlik. Dette har vært svært omstridt.

VG har vært i kontakt med advokat Rolf Nybakk, men han ønsker ikke å kommentere forhold rundt Orderud-saken i dag.

Schiøtz hevder derimot at det ikke er relevant om konflikten var formelt forlikt eller ei.

– Det må bedømmes ut fra Per Orderuds subjektive følelse av at konflikten var forløst, han måtte tro på det og det gjorde han.

Nesten alltid dårlig motiv

Schiøtz’ motstander gjennom begge rettssakene var statsadvokat og aktor Jørn Sigurd Maurud. Han tror at for de fleste av oss så vil et motiv for å drepe i nesten alle tilfeller fremstå som for dårlig.

– Jeg har aktorert drøssevis av saker hvor motivet for å drepe tilsynelatende ikke har vært noe annet enn en ubetenksom replikk. Eller mistanke om at noen har stjålet et par flasker øl, altså. Såpass stusselig kan det være.

Mauruds oppfatning er at hvis ankesaken mellom Per og Kristian Orderud hadde kommet til behandling, så ville det ha blitt avslørt at Per hadde forfalsket farens signatur på kjøpekontrakten for gården.

– Det hadde jo fått noen konsekvenser. Men jeg tror kanskje det verste ville vært det sosiale fallet i nærmiljøet. Om hvordan Per hadde behandlet sin gamle far, sier Maurud.

Ingen tung bør å bære

Som en del av straffen mistet Per Orderud arveretten til gården. I 2004, mens han sonet dommen i Skien fengsel, kjøpte han den tilbake for 2,9 millioner kroner. I overkant av én million dyrere enn han skulle betalt i 1997.

I kontrast til statsadvokat Mauruds påstand om nærmiljøet, sier Per at han ikke har merket noe til bygdedyret etter at han flyttet tilbake.

– Jeg har blitt behandlet som jeg ble før drapene skjedde. Det er sikkert noen som er negative, men det er ikke noe jeg føler på.

Han har bodd på gården hele livet. Jobbet i fjøset og hjulpet til ute på jordene. Fra han var liten gutt, ved siden av skolen.

– Oppveksten og livet på gården har vært en del av min identitet, så jeg føler en viss forpliktelse for å føre det videre. Det er ingen tung bør å bære, men noe jeg ser fram til med forventning og glede, sier han.

Gården favner 250 mål skog og rundt 200 mål med jorder. Fram til 1999 hadde Per over 100 kuer, kalver og kviger i fjøset. Driften besto av melk-, kjøtt- og kornproduksjon. Det ble avviklet da drapsetterforskningen hindret ham i å drive gården.

I dag har han ingen dyr, og jorda leies bort.

– Jeg har ingen planer om å starte opp igjen. Driftsbygningene har stått og forfalt i mange år, og krever store investeringer for at det skal være aktuelt. Planen nå er å restaurere og få gården og bygningene i best mulig stand.

Avviser forlik om gården

Siden han i 1999 ble varetektsfengslet, under mistanke om at han sto bak trippeldrapet, har Per Orderud kjempet hardt for å bevise sin uskyld. Han forteller at han i årevis har prøvd å forklare for andre at det ikke er det samme å overta en gård som å arve en vanlig bolig.

– Det har jeg forsøkt å få frem. Men der har jeg hatt et formidabelt problem. Jeg har ikke klart å få til det, sier Per.

I sommer leverte privatetterforsker Tore Sandberg en begjæring om å få saken gjenopptatt på vegne av Per og Veronica Orderud. Der legger han frem flere spor og mulige motiver han mener politiet burde fulgt opp nærmere.

– Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at det Tore har fått fram må være frifinnende bevis, sier Per.

Han står fast på at det var inngått et forlik dagen før drapene, og viser til sin advokat fra rettssaken om gården. I lagmannsretten forklarte advokaten at han hadde ringt Per og fortalt at det var kommet et forslag fra farens side, og sa at Per svarte «Da går vi for det».

I gjenopptagelsesbegjæringen skriver Sandberg at Kristian Orderuds advokat verken hadde søkt om utsettelse eller overholdt fristen for å begrunne anken i gårdstvisten. De ser dette som at advokaten til faren vurderte det slik at partene hadde kommet til enighet.

Farens advokat, Ole Edward Hagen, avviser dette kategorisk, og har benektet og benekter fremdeles at han noen gang har lagt fram et slikt forslag eller at det forelå forlik i konflikten rundt gården.

– Jeg står fremdeles ved det jeg tidligere har sagt i både tingretten og lagmannsretten. Det var ikke inngått en enighet om forlik før drapene, sier Hagen i dag.

Utover det ønsker han ikke å kommentere saken.

Ikke utenkelig

I mars 2002 var psykolog Gisli Gudjonsson kalt inn som ekspertvitne i lagmannsretten av Per og Veronica Orderuds forsvarere.

Etter å ha intervjuet og personlighetstestet ekteparet i til sammen 15 timer, la han frem sine vurderinger. Han beskrev Per som passiv, stille og sjenert, og Veronica som mer målrettet, aktiv og styrende.

Så redegjorde han for kjennetegnene i saker der foreldre blir drept av sine barn.

– Det er svært sjelden at barn tar livet av sine egne foreldre. Og jeg kjenner kun til to tilfeller hvor økonomisk vinning har vært motivet for et drap på foreldre, svarer professoren.

Trippeldrapet på Orderud fant sted i 1999. I årene rundt årtusenskiftet ble det begått rundt 40 drap hvert år i Norge. Statistikk fra Kripos viser at drapstallene synker. I fjor ble 25 personer drept.

Svært sjelden

Det er fortsatt svært sjelden at barn dreper sine egne foreldre.

– Hvis det skjer, så begås drapene som oftest når barna er voksne. Og da ligger det stort sett en historikk bak, med misbruk eller omsorgsforsømmelse, sier kriminolog og drapsforsker Vibeke Ottesen ved Universitetet i Bergen.

Selv om det er utypisk, finner man i USA, for eksempel, flere tilfeller av drap på foreldre med økonomisk motiv, påpeker Ottesen.

– Hva tenker du dette sier om påstanden om at gårdskonflikten var motivet bak trippeldrapet på Orderud?

– Det at det ikke er typisk er ikke ensbetydende med at det er umulig. At motiver er overraskende eller sjeldne, betyr ikke at de er utenkelige.

Artikkelen er laget som del av samarbeidet mellom NRK og VG, i forbindelse med dokumentarserien «Gåten Orderud» (produsert av Monster for NRK).

Her kan du lese mer om