PLASTHAV: Mennesker er avhengig av næringskjeden for å fungere, når mikroplast har lurt seg inn i næringskjeden er det på tide å komme med noen tips til hvordan vi kan unngå det. FOTO: LINN CATHRIN OLSEN VG.
PLASTHAV: Mennesker er avhengig av næringskjeden for å fungere, når mikroplast har lurt seg inn i næringskjeden er det på tide å komme med noen tips til hvordan vi kan unngå det. FOTO: LINN CATHRIN OLSEN VG.

Slik kan du unngå utslipp av mikroplast

INNENRIKS

Mikroplast er et stadig større miljøproblem. Her er forskernes beste råd til hvordan du kan redusere utslippene.

  • Malene Emilie Rustad
Publisert: Oppdatert: 09.04.18 14:53

Ifølge FN havner åtte millioner tonn plast ut i verdenshavene. Den blir ikke borte og dyr fortærer den.

Mikroplasten som havner i havet får alvorlige følger for både dyr og mennesker. Hva vi gjør i hverdagen kan bidra til å redusere utslippene.

Innen 2050 vil det finnes mer plast enn fisk i havet, om utviklingen fortsetter.

– Mikroplast er skadelig fordi det trekker til seg miljøgifter. Fisker, fugler og plankton spiser dette, det går inn i næringskjeden og ender opp hos mennesker, sier Maren Esmark som er generalsektretær i Naturvernforbundet.

Leder: Ja til miljøposer.

Mikroplast i ting som kan unngås

Mikroplast er i dag anerkjent som et alvorlig globalt miljøproblem. Bjørn Einar Grøsvik er forsker ved Havforskningsinstituttet og bekymrer seg over konsekvensene av mikroplast i mat.

Ny studie: Norsk torsk har plast i magen.

– Mikroplast er skadelig fordi det ikke forsvinner, men blir brutt ned til mindre og mindre plastartikler. Disse kan vi få i oss gjennom mat, sier Grøsvik.

Mikroplast er plastartikler som er mindre enn fem millimeter. De kan være i sin opprinnelige form eller som plast nedbrutt fra større plastobjekter.

I havet kommer mikroplasten i stor grad fra utslipp fra landjorden og finnes blant annet i fleece, kunstgress, bildekk og kosmetikk.

Les også: Fant ulovlige og helsefarlige giftstoffer i sportssutstyr.

Mikroplast er forsket lite på

André S Bogevik forsker på mikroplast ved Nofima i Tromsø. Han sier at det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål i hvilken grad mikroplast påvirker livet i havet. I forsøk er det påvist at mikroplast kan tas opp av filtrerende organismer og kan potensielt påvirke deres evne til å ta opp næringsstoffer.

Les også: Slår alarm om fiskeråd.

– Mikroplast kan også komme inn i fordøyelsessystemet til større fisk enten ved at de spiser mindre organismer som har spist disse eller når fisk drikker vann. Det er usikkert om fisk kan ta opp mikroplast fra fordøyelsessystemet, men det er påvist er at plast akkumulerer miljøgifter som finnes i havet og disse tas opp og akkumuleres i fisk, sier Bogevik.

Han får støtte av Grøsvik.

– Vi vet fortsatt for lite om hvor lite mikroplast i mat som skal til for at det er skadelig for mennesker, sier Grøsvik og mener flere nasjonale og internasjonale tiltak må til slik at vi velger andre typer materialer som naturlig brytes ned.

Les også: Plasten dreper verdens dyreliv. (Krever VG+)

Vil ha forbud mot plast

I 2016 signerte daværende president Barack Obama et forbud mot mikroplast i skjønnhets- og pleieprodukter. Samme året ville britiske politikere ha forbud mot mikroplast i hudpleie, hygieneartikler og tankkremer.

For bare et år siden var det tilsatt mikroplast i flere tannkremer i Norge.

I starten av 2016 foreslo Venstre og Miljøpartiet De Grønne en ny avgift på plast og stadig flere har blitt oppmerksomme på det enorme miljøproblemet. Hvis det ikke blir gjort noe, mener forskere at det vil det være mer plast i havet enn fisk i 2050.

Debatt: I hvalens buk.

Regjeringen i Norge jobber nå med en stortingsmelding om avfall. Maren Esmark håper at det på sikt blir et forbud mot plast og at kommunene kommer med flere tiltak.

Utslippene kommer fra oss

Ifølge en rapport utarbeidet av Mepex for Miljødirektoratet i 2014 utgjør det norske utslippet av primærkilder 8000 tonn mikroplast per år. De har også inkludert at 5000 tonn av dette utslippet er sekundærpartikler nedbrutt fra bildekk og veimerking.

Les også: Flere hudpleieprodukter i Norge inneholder mikroplast

– Utslipp fra plastproduksjon og plasthåndtering utgjør nærmest 1000 tonn, mens utslipp fra forbruksvarer med mikroplastpartikler i kroppspleie og kosmetikk utgjør 40 tonn, sier Bogevik.

I tillegg kommer det en ukjent mengde plastpartikler fra klesvask og andre partikler som følges ut i havet med avløpsvannet. Tilkomst av plast som følger havstrømmene er ukjent, men kan estimeres til 10.000-20.000 tonn per år ifølge rapporten.

Her kan du lese mer om