STORE FLOMSKADER: NVE er i ferd med å gjøre nye beregninger av flomsikring flere steder på Sørlandet etter rekordflommen de første dagene i oktober. Her situasjonen på Mosby – hvor elven Otra gikk langt over sine bredder.
STORE FLOMSKADER: NVE er i ferd med å gjøre nye beregninger av flomsikring flere steder på Sørlandet etter rekordflommen de første dagene i oktober. Her situasjonen på Mosby – hvor elven Otra gikk langt over sine bredder. Foto: Tor Erik Schrøder NTB scanpix

Her er NVEs flom- og skredliste: Trenger 2,5 mrd. – får 155 millioner

INNENRIKS

Her er listen over hva som må gjøres for å sikre Norge mot store flom- og skredskader. Kostnad: minst 2,5 milliarder kroner.

Publisert:

Bare landets lengste elv Glomma og landets største innsjø Mjøsa må ifølge lista flomsikres for 115 millioner kroner – i en rekke kommuner nedover vassdraget.

For første gang har vi en oversikt over kostnadene ved å sikre lumske kvikkleire-områder på Østlandet, Sørlandet, Trøndelag og i Nord-Norge: Totalkostnaden er nå anslått til 700 millioner kroner.

Bare uker siden: Sørlandet nær stengt – store flomskader

Klikk på de røde punktene under for å lese om de ulike kostnadene. (Artikkelen fortsetter under kartet)

Og dette er ikke alt

– Listen er ikke komplett. På denne listen har for eksempel vi ikke fått med de tiltakene som kan være aktuelle etter flommen på Sørlandet nå. Listen består av tiltak vi anser nødvendige i landets største vassdrag. De mange mindre bekkene og småelvene hvor vi venter den største klimaeffekten, står ikke på denne listen, sier Grethe Helgås i Norges vassdrags- og energidirektorat. Hun er sjef for seksjon for Areal og sikring i Skred- og vassdragsavdelingen.

– Vi har sikringsprosjekter i Stryn og Gloppen, og har etter flommen i juli iverksatt krisetiltak for ti millioner i dette elveløpet. Nå ligger Stryn inne med et anslag på 30 millioner og Gloppen med 20 millioner, og dette gjelder både flom- og skredsikring.

NVEs liste dreier seg om de store elveløpene, men klimaframskrivningene advarer særlig om skader i slike mindre, og gjerne bratte elveløp. Disse kan få fra 20 prosent og opp til 40 prosent større vannføring og dermed økt risiko for skader ved kortvarig intens nedbør, slik vi så i Utvik.

Tøffe utsikter: Norge 2100 – regn, skred og flom

Hun sier at NVE nå ivrer for at den enkelte kommune kartlegger sine utsatte bekker i tettbygde områder.

– Ofte er det inngrep i bekkene som utgjør en risiko, som bekker lagt i rør under vei, eller brokar som snevrer inn elveløpet.

Klimaministeren: Venter mer ekstremvær

Hun peker på Lillehammer som en kommune hvor det er gjort arbeid for å kartlegge bekker og fjerne sårbare punkter for flom.

Av andre større kjente tiltak er Vossovassdraget ved Voss, som har flom nesten hvert år. Her er ikke kostnadene utredet, og de kommer i tillegg til de 2,5 milliardene.

Et område som rammes hyppig av flom, er Hedmark og Oppland, og her trengs det ifølge beregningen hele 150 millioner kroner bare for å vedlikeholde eksisterende anlegg for flomsikring, blant annet pumper.

Men hvorfor trengs det over hundre millioner til Glomma og Mjøsa – som har ligget der i tusenvis av år?

– Mye av dette gjelder oppgradering og vedlikehold av eldre anlegg som blant annet ble bygget etter storflommen i 1995 og tidligere. Flomvoller må vedlikeholdes om anleggene skal fortsatt gi god sikkerhet for bebyggelsen på baksiden. I tillegg har vi fått skjerpede sikkerhetskrav, forklarer Helgås.

Kvikkleire

En av de virkelig store utfordringene er lumsk kvikkleire – og nå er også områdene på Sørlandet kartlagt og gitt en pris. Totalt vil det koste 700 millioner kroner å sikre de kartlagte kvikkleire-forekomstene i landet.

– Problemer med kvikkleire er erosjon som følge av økt vannføring og flom i elver som renner gjennom. Elvevannet kan spise seg inn i kanten av kvikkleiren, og utløse en plutselig utglidning – såkalt bakovergripende skred. Dette kan oppleves som at massene i et større område plutselig blir flytende og renner ut. Faren for kvikkleireskred kan reduseres ved å forsterke kanten mot vassdraget.

I neste års statsbudsjett er midlene til flomsikring redusert med over 40 prosent i forhold til inneværende år. Det er avsatt 237 millioner kroner. Holdet det?

– Vi forholder oss til pengene som kommer å statsbudsjettet og jobber for å få mest mulig ut av dem. Men dette er en post som også omfatter kartlegging og fjellsikring, slik at om lag 155 millioner går til flomsikring.

– Så i løpet av 20 år vil dere rekke over oppgavene?

– Vel, vår kommentar er at det er samfunnsøkonomisk riktig å bruke mer ressurser på å forebygge, sier Helgås.

– Men hvordan prioriterer dere så på denne listen?

– Da ser vi på risikoen, det vil si sannsynligheten for at det skjer noe, og konsekvensene i form av skade på bebyggelse og fare for menneskeliv. I tillegg må vi se på kost-nytte: Når vi skal sikre noe, må det vi skal sikre være verd ressursene som brukes. I unntakstilfeller kan det være aktuelt å rive og flytte hus i stedet for kostbar sikring, sier Helgås.

Her kan du lese mer om