– VET DET ER VIKTIG: Heidi Rønning (42) ble valgt til leder i Brystkreftforeningen Under 45 i fjor. – Jeg har igjen to år før jeg blir for gammel til å være leder, og har lyst til å gjøre en forskjell. Komme frem med buskap som er viktig for meg og som jeg vet er viktig for de andre medlemmene. Foto: Frode Hansen, VG

Stort bildeprosjekt: Slik ser kvinner ut etter brystkreft

I helgen var 100 kvinner samlet for å la seg avbilde av fotograf Per Heimly til et kunstprosjekt. Felles for dem alle er at brystkreften har satt tydelige spor – både på kropp og sinn.

– Jeg husker jeg tenkte da jeg fikk diagnosen i 2013 at «Gud, hva blir det igjen av meg nå?». Puppene hadde vært stoltheten min, og det er jo det som er å være kvinne. Da jeg mistet både håret og puppene, så tenkte jeg at «da får jeg smile da». Og så begynte jeg å smile, og tenkte at samme pokker, jeg bryr meg ikke. Jeg får være den jeg er, sier Heidi Rønning (42), leder i Brystkreftforeningen Under 45.

Heidi har lenge hatt et ønske om å vise hvordan kroppen påvirkes av å gjennomgå brystkreft, og å få frem personen bak arrene. Nå har ønsket blitt en realitet gjennom 100 portrettbilder, som tanken er at skal bli både bok og utstilling.

– Det er en utfordring vi møter at vi må finne ut av hva vi er når kroppen er full av arr. Jeg har så lyst til å vise verden at bak arrene så er det en historie, sier Heidi.

Les også: Ny behandling gir håp til pasienter med uhelbredelig eggstokkreft

Oppgaven med å forevige damene gikk til Per Heimly, som gjennom helgen har fotografert 100 kvinner. Kvinner som enten har egne pupper, én pupp, rekonstruerte pupper – eller ingen pupper i det hele tatt, som følge av å ha blitt rammet av brystkreft.

REKONSTRUERTE: Heidi Rønning (42), leder i Brystkreftforeningen Under 45, har lenge hatt en drøm om å vise menneskene bak arrene. Det har nå gått i oppfyllelse. Hun valgte selv å rekonstruere brystene etter kreften. Foto: Frode Hansen, VG

Vil vise forskjellene

Heidi valgte selv å rekonstruere brystene kreftbehandlingen, og har i alt gjennomgått 15 operasjoner etter diagnosen i 2013.

– Jeg kan med hånden på hjertet si at det er det vondeste jeg har gjort, og det er ikke for pyser.

En annen av de 100 kvinnene som deltar prosjektet er Hilde Ullebø Thabyan (40). Hun valgte på sin side ikke å gjennomføre noen rekonstruksjon etter å ha fjernet begge brystene.

les også

Studie: Brystkreft er elleve ulike sykdommer

– Jeg var syk i ett bryst, men valgte å forebygge ved å gjerne det andre også. Jeg har ingen genfeil, og hadde ingen indikasjoner på at jeg var syk i det andre, men gjorde det for min psykiske helse. Jeg var konstant redd, og følte at jeg kjente kuler, forteller hun.

– Når man gjennomgår en kreftbehandling så kommer man inn i et pakkeforløp som skal ende i en rekonstruksjon. «Hvordan pupper vil du ha? Hvor store? Har du noe å ta av?». Jeg måtte gjentatte ganger si at det ikke var viktig for meg, sier Hilde.

– IKKE NOEN HINDRING: Hilde Ullebø Thabyan (40) vil vise verden at det går fint å ikke rekonstruere brystene etter kreft: – Jeg har fått ny kjæreste og har giftet meg. Så det har ikke vært noen hindring at jeg ikke har to pupper og vise frem. Mange som er single tenker nok at det må være på plass. Men for meg har det ikke vært noen hindring med disse puppene da. Foto: Per Heimly

– Viktig at vi som ikke har rekonstruert har en stemme

Hilde forteller at i tillegg til mye støtte for valget sitt, er det også mange som ikke forstår det.

– De synes det er merkelig at jeg ikke velger å rekonstruere det fordi det blir dekket og betalt, og sier at «da skal ting bli så fint og du kommer til å føle deg som en kvinne igjen. Da blir du hel». Det er ikke helt i tråd med det bildet jeg har av meg selv. Hvis de tror jeg er veldig svak og ikke føler meg fin, stolt og sterk. Det er ikke den oppfattelsen jeg har av meg selv, sier hun.

VIKTIG SAMHOLD: Hilde Ullebø Thabyan (40) forteller at det har vært viktig for henne å møte mennesker som har gått igjennom det samme som henne. – Vi er så ulike, og skal få være det, men vi har de samme «issuesene» likevel, og vet hva vi har gått gjennom. Hjemme med venninnegjengen føler du deg litt alene, for du har kjent på livet på en sånn sterk måte. Foto: Frode Hansen, VG

Hun forteller at hun ønsket å stille opp i prosjektet for å vise andre at også det å avstå fra å rekonstruere er en mulighet.

– Jeg tror det er viktig at vi som ikke har rekonstruert har en sterk stemme. Jeg føler meg sterk og har lyst til å vise at det er et alternativ.

Hilde legger ikke skjul på at valget også har vært sårt – noe hun også følte på da hun i helgen skulle la seg avbilde.

les også

Én av tre brystkreftpasienter kan slippe cellegift, viser ny forskning

– Det var spesielt å gå inni det rommet uten å føle meg blottet eller føle meg flau over noe. Det var godt å føle på det, men også litt sårt. Vi damer vil ikke bare «flashe» puppene, for det er jo privat og intimt. At jeg har mistet det kjente jeg var litt sårt. Det å bare hive av seg klærne uten å egentlig bry seg. Det er jo som brystkassen til en mann.

– Jeg håper å bidra til at flere får en god følelse – uansett hva de velger. At du har alle variasjonene, og at det ikke trenger å være så sørgmodig og trist det som blir vist frem. At det er sterke damer som lever videre, sier Hilde.

Mistet svogeren til kreft under prosjektet

Fotograf Heimly har selv mange i nær omgangskrets som har fått merke kreften på kroppen, og var ikke i tvil om å si ja. Da han jobbet med bildeprosjektet fredag fikk han beskjed om at svogeren, som hadde kreft, hadde gått bort.

– Det blir nesten litt i hans ære dette prosjektet. Det er viktig å ikke se alvorlig på alt, og å kunne være med på noe positivt oppe i all elendigheten, sier Heimly.

STOLTHETSPROSJEKT: – Det er et kunstprosjekt dette her. Selv om det har en alvorlig karakter. Det er vakkert og konfronterende. Det er det som er så fint med foto, at det kan virke utover å bare være et bilde. Det er vel det alle fotografer vil, sier Per Heimly. Foto: Frode Hansen, VG

Bildeprosjektet skal ende i både bok og utstilling, og han omtaler det som et «stolthetsprosjekt».

– Det er noen av damene som ler, noen som er blide, og noen som er alvorlige, men det er ikke så mange som er triste. Det blir veldig personlig, og det vil jeg at bildene skal vise. Det er veldig nakent og avkledd. Jeg synes det er utrolig tøft av disse damene at de er så modige og stiller, og bidrar til å gi sykdommen et ansikt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder