KLIMATALE: – Vi må unngå å havne et sted hvor de ikke blir gode nok hverken for dem som er opptatt av klima eller de som er opptatt av trygge jobber, sa Jonas Gahr Støre. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Ekspert om Aps klimaplaner: – Står i en spagat

– Vi skal bygge ny industri på skuldrene til den eksisterende, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre om klimautfordringene i landsstyremøte-talen tirsdag. Hva betyr egentlig det?

Ap står i en spagat. Det er fint for en politiker å si at man skal få til begge deler ved å «stimulere til industriutvikling som er bra for klimaet», sier Håvard Haarstad.

Han er professor og leder for Senter for klima og energiomstilling ved Universitetet i Bergen (UiB), og mener dette er en kompromissløsning mellom to motstridende hensyn partiet må ta; klimasaken og industrien.

les også

VG-måling: Velgerne sier ja til MDG og Ap i regjering

Klima er nemlig et av de viktigste områdene for Ap inn mot valget i 2021 – partiet skal jobbe med fagbevegelsen for å lede en omstilling som både kutter utslipp og skaper nye jobber.

Det var Støres budskap da han holdt tale til landsstyremøtet tirsdag i forrige uke.

les også

Ap-fylkesledere: – For ulne – for utydelige – et elendig valg

ENORMT HØYE VERDIER: Professor Håvard Haarstad ved UiB sier at det er veldig vanskelig å finne andre næringer som ene og alene kan gi de samme inntektene som oljeindustrien gjør. Foto: Eivind Senneset / UiB

Vanskelig å erstatte oljeinntekter

Norges mål er å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030. Haarstad påpeker at endringer i industrien tar lang tid, så man burde helst «begynt i går».

les også

Natur og Ungdom om Støres klimaplan: – Ap må si nei til mer oljeleting

– Så hva betyr å «bygge ny industri på skuldrene til den eksisterende» i praksis?

– I norsk sammenheng er det særlig å satse på havvind. Equinor er et klassisk eksempel: Man tar det store selskapet man allerede har og bruker kompetansen på et nytt felt.

NEW YORK: Equinor-sjef Eldar Sætre tok statsminister Erna Solberg (H) med ut i en supplybåt og viste henne selskapets nye havvindprosjekt Empire Wind søndag sist uke. Foto: Pontus Höök / NTB scanpix

Equinor fikk forrige uke verdens største havvindkontrakt til 100 milliarder kroner. Er havvind nok til å erstatte inntektene fra oljen? Nei, sannsynligvis ikke ene og alene, forteller Haarstad.

– Verdiskapningen oljeindustrien står for, det vi får ut av hver arbeidstime, er enormt høy. Det er veldig vanskelig å finne andre næringer som kan gi de samme inntektene.

Kompetansen er teknologi, ikke olje

– Det som er viktig er ikke nødvendigvis å ha en sluttdato for petroleumproduksjon, men å ha tydelige mål og troverdige løsninger for hvordan vi skal kutte CO2. Hadde man funnet en annen løsning på det, kunne man latt oljeindustrien leve lengre, sier Haarstad.

les også

Oljeministeren om Aps nye klimapolitikk: – Et taktskifte i partiets industripolitikk

Han påpeker at det samtidig er risikabelt å investere i olje, fordi man i fremtiden kan finne effektive fornybare løsninger.

– Hvilken kompetanse og erfaring skal utnyttes og omstilles?

– Oljeindustrien i dag er høyteknologisk, med ansatte som i stor grad er høyt utdannede. Kompetansen er ikke olje, men teknologi, og kan sannsynligvis også brukes utenfor energisektoren.

NORDSJØEN, 1983: Oljeboring på Friggfeltet. Foto: Aage Storløkken / VG

– Så hva er da petroleumsindustrien bekymret for?

– At de skal få dårligere rammevilkår. Og selv om det er muligheter her, kan ikke alle være med på et sånt skifte. Men ingen forestiller seg at vi skal kutte olje over natten, sier Haarstad.

les også

Kommentar: Ikke den siste olje

Tang, tare og biomasse

– Jeg tror miljøbevegelsen har et potensial for å bedre seg i sin kommunikasjon. Klimagassutslipp er fienden – ikke alle de som arbeider i petroleumsindustrien, sier Kjartan Steen-Olsen.

Han har bakgrunn som forsker ved Program for industriell økologi (NTNU), og jobber som seniorrådgiver i energi og miljø hos ingeniør- og arkitektfirmaet Asplan Viak.

HAR TROEN: Skarpe hoder og teknologi i verdensklasse er et godt utgangspunkt for omstilling av oljeindustrien, mener Kjartan Steen-Olsen. Foto: NTNU

Han påpeker at den fremtidige grønne industrien i stor grad er ukjent, men at det i Norge kan gå ut på nyvinninger og ny teknologi innenfor områder som disse:

  • Fornybar energiteknologi, som havvind, bølgekraft og solenergi.
  • Havbruk, som nye former for fiskeoppdrett, eller utnytting av alger, tang og tare.
  • Biomasse og skogbruk.
les også

Elvestuen til klimaskeptikere: – De tar feil

Steen-Olsen trekker frem at jo lengre tid det tar før man kommer i gang med utslippskuttene, jo større må kuttene bli.

– 40 prosent reduksjon på ti år er omkring fem prosent årlig reduksjon. Om en hadde begynte reduksjonen for ti år siden ville det «bare» vært snakk om 2,5 prosent kutt i året.

Er CO2-håndtering løsningen?

SINTEF anslår at karbonfangst og -lagring (CCS) kan gi 70.000 arbeidsplasser frem mot 2050. Bellona-leder Frederic Hauge sier til VG at Ap har vist «fint lite interesse» for en slik løsning.

Nils A. Røkke, direktør for bærekraft i SINTEF, er enig med Hauge:

– Jeg deler absolutt Bellonas frustrasjon over at man er for treg med å komme i gang med omstillingen. Når Jonas Gahr Støre sier vi skal bygge ny industri på skuldrene til den eksisterende industrien, tenker jeg at våre ideer er på vei til å få økt støtte, sier han.

TEMPOET MÅ ØKE: - Vår mission må være en fremtid uten klimagassutslipp. En nullvisjon på samme måte som vi har det for null drepte eller hardt skadde i trafikken, sier Nils A. Røkke ved SINTEF. Foto: Thor Nielsen / SINTEF

Han mener at vi selger feil produkter fra olje- og gassindustrien – de må være karbonfrie, ellers er det ikke plass til disse i fremtiden.

– Og fremtiden kommer fortere enn vi skjønner. Dette er å stå på skuldrene til dagens industri.

Hydrogen og havvind

Røkke mener at det eneste fornuftige er å gå i partnerskap med de store kjøperne av naturgass og olje i dag, fordi løsningene er etterspurt.

Han understreker at politikerne må setter opp klare og tydelige rammer for markedskreftene, slik at utviklingen drives i riktig retning.

les også

NHO-topp: – Skal lage bensinstasjoner til havs – med ren energi

Viser til programarbeidet

Så hva annet kan gjøres i praksis for å nå målet? Røkke trekker blant annet frem hydrogen, som er utslippsfri ved bruk og kan fremstilles fra karbonholdig gass – og eventuelt fra olje. CO2-fangst og -lagring blir da essensielt.

– Det er helt utrolig at Norge er så treg med å komme i gang med aktiviteter innenfor dette området, sier SINTEFs bærekraft-sjef.

Ap-leder Jonas Gahr Støre opplyser i en e-post via sin rådgiver Siri Storstein Hytten at deres klare ambisjon er å omstille Norge til et klimavennlig samfunn samtidig som de tar vare på folks arbeidsplasser og bekjemper økende ulikhet. Konkret politikk skal utformes i arbeidet med nytt partiprogram.

– Dette blir et krevende, men spennende arbeid som jeg ser fram til å lede, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder