TIL STORSKOG: Flyktninger ankommer Storskog på sykkel. Ruten gjennom Russland til Norge ble mye brukt i høst, men nå har grensepasseringene ved Storskog stoppet opp. Foto: Jonathan Nackstrand , Afp

Venter ny flyktningstrøm i 2016

UDI-direktør: – Aner ikke hvor mange som kommer

Flyktninghjelpen venter et stort antall flyktninger også til neste år. UDI er forberedt på opp mot 100.000 ankomster til Norge.

Rapportene fra medarbeiderne i Flyktninghjelpen som er en av de store hjelpeorganisasjonene også i internasjonal målestokk, ligner på de som kom for et år siden:

Flere gir opp håpet om å reise hjem. Forholdene i flyktningleirene er vanskelige. FNs matrasjoner er underfinansiert. Rasjonene som koster tre kroner dagen, er kuttet, det er ikke mer penger.

Se stor tidslinje om asylsøkere til Norge nederst i saken

– Mange syrere solgte det de hadde før de flyktet. Mange som hadde råd til å leie et sted å bo, er nå blakke. De har brukt opp sparepengene. De får ingen jobb de kan leve av, de får ikke helsehjelp, barna får ikke skolegang. De tenker alternativer. For mange er det å reise mot Europa, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

Reportasje fra Libanon: De svakeste klarer ikke å flykte til Europa

Krever bedre samarbeid

Han sier situasjonen neste år må takles med et helt annet og bedre samarbeid mellom EU-landene enn i 2015.

– Tyskland og Sverige har tatt store tall og innført strengere grensekontroll. Vi i Norge har begynt å avvise folk før de får søkt asyl. Hvis flere stenger grensene eller avviser, som vi delvis gjør, risikerer flyktningene i bli kasteballer mellom land eller å sittende på ulike grenseoverganger i Europa. I år er det kommet over 800.000 mennesker over til Hellas. Det sier det selv at de ikke kan håndtere dette alene, sier Nesse.

Høyesterett: Riktig å sende ut afghansk familie

Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier uttalte lørdag at Europa må gjenvinne kontrollen over sine egne grenser.

Steinmeier støtter et forslag fra EU-kommisjonen om å utvide makten til EUs grensebyrå Frontex, samt avtalen EU har inngått med Tyrkia for å få landet til å bremse strømmen av flyktninger, skriver NTB.

Nesse i Flyktninghjelpen mener det er positivt at tidligere Europa-minister Vidar Helgesen har sagt at vi bør inn i et forpliktende europeisk samarbeid, slik at noen land ikke tar hele byrden.

– Når Norge, Sverige og Danmark innfører strengere grensekontroll, skyves problemene sørover til Tyskland, Østerrike og Ungarn som har veldig mange flyktninger fra før. Det er allerde mange som blir sittende på grensen mellom Hellas og Makedonia. Blant de som ikke slipper gjennom, er somaliere og eritreere. Mange av dem vil ha beskyttelsesbehov, sier Nesse.

Kan komme 100.000

UDI-direktør Frode Forfang vil ikke gå ut med noen estimater for neste år. Han viser til at direktoratet ikke ønsker å låse seg til et tall.

– Vi må tenke at her er det scenarier som går i alle mulige retninger. Det som er viktig er at vi forbereder oss på at det kan komme veldig mange, men at det også kan tenkes at vi kommer tilbake til et normalt nivå. Det påvirkes av faktorer som vi ikke har full kontroll på, sier Forfang.

Les også: Derfor avvikler UDI rådyre akuttplasser

Fordi det er knyttet stor usikkerhet til hvor mange som kommer, mener direktøren at Norge trenger en beredskap som klar til å håndtere en svært stor spennvidde av ankomster.

FORBEREDT: UDI-direktør Frode Forfang sier at direktoratet må være forberedt på storankomster av asylsøkere også neste år. Foto: Vegard Wivestad Grøtt , NTB scanpix

– Vi må være klare for at det kan komme alt fra 10.000 til 100.000 asylsøkere. Vi aner ikke hvor mange som kommer, men vi må ha en beredskap som kan takle begge scenarioene. Det å ha beredskap som kan takle 100.000 personer er ganske kostbart økonomisk, men også politisk, fordi det betyr at vi må identifisere steder som kan huse mange personer, sier Forfang.

Han forteller at flere sikkert vil klage i etterkant dersom det kommer 20.000, hvis direktoratet har en beredskap for 100.000. Men Forfang mener det er nødvendig å være forberedt på et «worst case-scenario».

– Burde ikke blitt overrasket

Seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen er blant dem som mener at flyktningstrømmen nordover mot Europa og også Norge i 2015, ikke burde ha kommet som en overraskelse på myndighetene.

Les også: Ordfører mottar millioner for tomt mottak

– Den store flyktningestrømmen ble varslet i flere rapporten, blant annet i Frontex risikoanalyse for 2015 som kom i april. De var blant flere som så at det ville komme mange over den østlige Middelhavsruten fra Tyrkia til Hellas. Tyrkia tok i mot en million syrere i 2014. De får ikke arbeidstillatelse. Når flere ser at det er mulig å komme seg over til Hellas og EU på en ganske grei måte,skal du være en ganske naiv europeer for å tro at flyktningene ikke vil flytte på seg, sier Nesse.

Uforutsigbar fordeling

UDI-direktør Forfang mener direktoratet ikke kunne forutsett den store økningen i antall i asylsøkere i år.

– Min opplevelse er at det er ingen som har sett det som har skjedd nå. Det har vært en selvforsterkende trend det som har skjedd i Europa. Jeg tror mange flyktninger trodde det var vanskeligere å komme seg inn i Europa enn det viste seg å være. Så ser de samtidig at flere land forsøker å sette opp grensesperringer og gjøre andre tiltak, og da får du fort inntrykket av at nå er det en åpen dør og at det gjelder å komme seg inn før den lukkes igjen, sier Forfang.

Les også: OL-vinner ble asylinvestor

Han viser også til at det er vanskelig å vite hvor mange som kommer til Norge basert på ankomsttallene til andre land fordi asylsøkerne fordeler seg så skjevt og uforutsigbart mellom landene.

I riktig retning

FNs sikkerhetsråd vedtok fredag et såkalt veikart for fred i Syria. Pål Nesse mener Sikkerhetsrådets resolusjon i midten av desember er et viktig skritt i riktig retning.

– De internasjonale aktørene som sto på hver sin side av striden og bar bensin til bålet i 2015 har nå forpliktet seg til å trekke sammen for forhandlinger og fred neste år. Det vil imidlertid ta lang tid å enes om en varig nasjonal våpenhvile samtidig som det forhandles om politiske løsninger. Partene må derfor ikke miste noe tid i å bli enige om humanitære avtaler som kan sikre bedre tilgang til og beskyttelse av sivile i kryssilden og forhindre at flere blir drevet på flukt, sier Nesse.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder