LEDER: Lisbeth Røyneland mistet selv datteren på Utøya. Foto: Krister Sørbø , VG

Vil ha gransking av 22. juli-millioner

Kontrollkomité-medlem enig med støttegruppe

Departementet: – Brukt etter intensjonene

TROMSØ (VG) Støtteforeningen for Utøya-overlevende vil ha en nasjonal gjennomgang av kommunenes bruk av 22. juli-midler. Samtidig vurderer Riksrevisjonen statens styring av pengebruken.

Eirik Linaker Berglund
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Stortinget har siden 2011 bevilget til sammen 180 millioner kroner til oppfølging av berørte etter angrepene mot regjeringskvartalet og Utøya.

Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-angrepene har ved en rekke anledninger de siste årene blitt kontaktet av berørte som ikke har fått den hjelpen de trenger i sin kommune.

– Vi har påpekt dette overfor myndighetene en rekke ganger, og gitt uttrykk for at pengene mange steder ikke er brukt på de berørte, sier leder Lisbeth Røyneland til VG.

Støttegruppen mener det må undersøkes bredt hvordan pengene har blitt brukt.

– Vi mener Helse- og omsorgsdepartementet nå må sette i gang en nasjonal kartlegging av hele ordningen, hvor også brukerne selv blir spurt om tilbudet de har mottatt, sier Røyneland.

To millioner ble borte

I Karasjok i Finnmark har en uavhengig gransking vist at to millioner tildelte Utøya-kroner ikke har blitt brukt på psykososial oppfølging av de berørte, slik det har blitt forutsatt og presisert i brevs form.

Tidligere denne uken snudde rådmannen og skværet opp med de berørte, etter at hun først trakk konklusjonen i granskingen i tvil.

Kommunestyret har vedtatt å ta to millioner fra et fond for å kunne gi de som trenger det et tilbud, skriver NRK Finnmark.

Saken var i slutten av september oppe til diskusjon i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

I et brev fra komiteen datert 1. oktober bes helseminister Bent Høie om å kommentere Karasjok-saken og redegjøre for «om departementet har fått informasjon om at også andre kommuner ikke har brukt midlene som forutsatt.»

VG-leder: Skandalen i Karasjok

KONTROLL: Gunvor Eldegard (Ap) i kontroll- og konstitusjonskomiteen har sammen med partikollega og komitéleder Martin Kolberg bedt om svar fra helseminister Bent Høie. Foto: Håkon Mosvold Larsen , NTB scanpix

Tror det gjelder flere

Røyneland, som selv mistet datteren på Utøya, tror ikke det bare er i Karasjok at pengene har blitt brukt feil, men vil på spørsmål fra VG ikke peke på konkrete kommuner.

– Har dere grunn til å tro at flere kommuner har brukt pengene til andre ting enn de skulle?

– Ja, vi har det. Ett eksempel er én kommune, som sier til oss at det meste har gått til møter, administrasjon og telefoni, og ikke på konkrete psykososiale tiltak.

Gunvor Eldegard (Ap) i kontrollkomiteen deler Røynelands bekymring.

– Jeg mener det kanskje nå er på sin plass med en kartlegging - i alle fall at vi sjekker grundig på de stedene hvor vi har fått tilbakemelding fra støttegruppen om at det har skjedd feil bruk av midler. I Karasjok foreligger det en rapport. Det er veldig alvorlig at det er gitt penger, og at midlene ikke har blitt brukt til å hjelpe de som virkelig trenger det. Det går ikke an, sier Eldegard, og understreker at komiteen avventer helseministerens svar før den foretar seg noe ytterligere.

Sendte brev: Støre krevde svar

Overlevende: – Bekymringsverdig

Forrige helg var det en nasjonal samling for alle de overlevende fra Utøya.

– Samlingen viste at behovet der ute er veldig, veldig sterkt. Signalene går på at noen kommuner la ned tilbudet etter ett år, og de aller fleste kommunene har lagt ned spesialtilbudet nå. Flere ungdommer har ikke fått hjelpen de skal ha. Det finnes eksempler på at de ber om hjelp, men de blir satt i den vanlige helsekøen, sier Røyneland.

OVERLEVDE: Mari Siljebråten. Foto: Terje Mortensen , VG

– Det er absolutt behov for en kartlegging. Jeg ønsker ikke å mistenkeliggjøre, men det er bekymringsverdig det som har skjedd i Karasjok, og saken gjør det naturlig å tenke at det er lurt å se på andre kommuner. I min egen kommune har vi fått god oppfølging, men har ingen kontroll på hva midlene har blitt brukt til, sier Mari Siljebråten fra Bardu i Troms, en av de overlevende fra Utøya.

Støttegruppen synes det er merkelig at ikke flere kommuner har sett muligheten til å bygge opp sin egen kompetanse innen psykisk helse.

– Det ville kunne komme mange andre til gode, og det tror jeg også Stortinget er interessert i, sier Røyneland.

Les også: Kommuner uten berørte fikk store beløp

Riksrevisjonen gransker pengestyringen

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) viser til et arbeid som pågår i Riksrevisjonen på spørsmål fra VG om det er aktuelt med en kartlegging av 22. juli-pengene:

– Vi er kjent med at Riksrevisjonen ser på bruken av 22. juli-midlene. Det er positivt at vi nå får en undersøkelse som viser om midlene er brukt til psykososial oppfølging av rammede og berørte etter 22. juli. Rapporten vil vise hva vi eventuelt har å lære av denne saken, sier statssekretær Lisbeth Normann til VG.

Hos Riksrevisjonen er man svært tilbakeholdne med informasjon om det pågående arbeidet. VG får imidlertid opplyst at det Normann sikter til knytter seg til den årlige revisjonen av Kommunal- og regionaldepartementet. Der blir sett på den overordnede styringen med 22. juli-midlene, men ikke på detaljer knyttet til hver enkelt kommunes bruk av midler. Riksrevisjonens funn presenteres 21. oktober.

– Hva vet departementet om hvorvidt pengene har blitt brukt til sitt formål i kommunene?

– Departementet har bedt om tilbakemelding fra Fylkesmennene på dette. De har ansvaret for å følge opp bruken av skjønnsmidlene. Fylkesmennene har rapport tilbake at de ikke kjenner til at midlene ikke er brukt etter intensjonen, sier Normann.

– Hvilke undersøkelser har blitt gjort for å kartlegge dette?

– Fylkesmennene har hatt ansvaret for å fordele og følge opp bruken av skjønnsmidlene etter retningslinjer fra KMD og HOD. Helse- og omsorgsdepartementet strammet i 2013 inn retningslinjene for fordeling for å forsikre seg om at midlene ble brukt etter intensjonen, sier Normann.

– Holdes løpende orientert

Ifølge departementet har helseministeren allerede svart Kontroll- og konstitusjonskomiteen angående Karasjok-saken.

– Saken er nå til behandling i kommunestyret i Karasjok. Fylkesmannen i Finnmark avventer kommunestyrets behandling for å vurdere hvordan dette skal følges opp fra statens side. Helse- og omsorgsministeren har i brev til Stortinget gjort det klart at han vil bli holdt løpende orientert om saken, og vil komme tilbake til Stortinget dersom midlene ikke har blitt brukt etter intensjonen, sier Normann.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder