Gjeldskrisen: Eksplosiv økning i svartelistet gjeld

Skylder over 36 milliarder

INNENRIKS

18.474 hjem begjært tvangssolgt

Rekordmange gjeldsordninger

Det har aldri vært flere, og de har aldri skyldt mer penger: I underkant av en kvart million nordmenn er svartelistet. I enkelte aldersgrupper er økningen på 25–30 prosent.

Publisert: Oppdatert: 17.11.14 17:07

235 526 nordmenn svartelistet, viser en landsomfattende oversikt, som VG i dag kan presentere. Oversikten viser omfanget av alvorlige betalingsproblemer hos privatpersoner.

Ingen offentlige instanser har fullstendig oversikt over nordmenn med betalingsanmerkninger. VG har fått tilgang til anonymiserte rådata per april 2014 fra kredittinformasjonsbyrået Experian.

– Det har vært en bemerkelsesverdig økning i ulike mål på mangelfull evne og vilje til å gjøre opp for seg, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank.



Kun én betalingsanmerkning er nok til å bli økonomisk svartelistet.

Sett under ett er andelen av befolkningen som rammes svakt økende, men bryter man ned på aldersgrupper, avsløres en økning på 25–30 prosent i enkelte aldersgrupper. Betalinganmerket gjeld har økt med 70 prosent på seks år.

VG GRAFIKK: Se hvordan situasjonen er i din kommune/fylke.

Betalingsproblemene eskalerer

I samme periode har nordmenn fått mer penger mellom hendene enn noen gang tidligere.

– Det skal mye til for å få en betalingsanmerkning. Derfor er det merkelig at betalingsproblemene eskalerer samtidig som vi har så lav arbeidsledighet og boligrente, sier Henning Hauso, administrerende direktør i Kreditorforeningen Vest.


Årsaken til at flere svartelistes er todelt mener eksperter.

– Kreditorer har blitt flinkere til å inndrive gjelden og man får raskere betalingsanmerkninger. I tillegg er det et problem at det er mangel på orden og betalingsstruktur i enkelte hjem. I enkelte tilfeller handler det rett og slett om lathet og mangel på oversikt, sier Thor A. Andersen, generalsekretær i Norske inkassobyråers Forening.

Sparer mest, sliter mest

Det er betydelig mer inkassosaker i dag enn for seks år siden. En av tre gjør opp for seg etter første purring eller inkassovarsel.

Men de som ikke betaler og ender med betalingsanmerkning møter store utfordringer. De får ikke lån, telefonabonnement, internettabonnement eller forsikringer. I verste fall kan boligen din bli tvangssolgt.

I 2013 ble det registrert høyeste antall begjæringer om tvangssalg noensinne, og nærmere 5528 personer søkte gjeldsordning, ifølge tall fra Politidirektoratet.

Samme året satte nordmenn rekord i sparing på bok.

– At rekordmange nordmenn likevel blir svartelistet kan være uttrykk for at forskjellene i samfunnet blir større, sier Andreassen.

I Sverige og Danmark har andelen bedrifter som får problemer med likviditeten fordi folk betaler for sent gått ned de to siste årene, ifølge European Payment Index. I Norge har andelen økt med 24 prosent i samme periode.

Ikke luksusfeller

VGs kartlegging viser at kommuner med høy andel personer med betalingsanmerkninger i enkelte tilfeller også har problemer med forholdsvis høy andel uføretrygdede.

– Det er urettferdig å kalle betalingsproblemer for luksusfeller. Økonomisk svartelisting tyder på opphopning av negative forhold knyttet til livssituasjon. De som har sterkere kropp og sterkere økonomi klarer å komme seg løs fra betalingsproblemer, sier han.

I enkelte kommuner er både arbeidsledighet og antall uføre svært lav. Likevel er antall svartelistede høy sammenlignet med andre kommuner.

– Du kan ikke unnlate å peke på at dette også handler om prioriteringer og betalingsvilje. Våre analyser peker også i retning av at folk prioriterer ned nødvendighetsgoder og velger å bruke penger på forbruksgoder, sier Hauso.

Ekspertene understreker at inkassogjelden i snitt er såpass lav at selv de med lave inntekter bør klare å håndtere den. De mener nordmenn sliter med planlegging og struktur av egen økonomi.

– Det viktigste her er at mange kunne med enkel grep klart å løse problemene. En betydelig del av befolkningen har veldig dårlig forståelse for økonomi. De er analfabeter i økonomi, særlig sin egen økonomi, avslutter Harald Magnus Andreassen.

Her kan du lese mer om