NYGIFT: Lykkelige og nygifte smiler Arne Taarnesvik (27) og Maureen Benson (18) til fotografen på sin bryllupsdag 24. juni. Bare noen måneder senere var lykken snudd til tragedie.

NYGIFT: Lykkelige og nygifte smiler Arne Taarnesvik (27) og Maureen Benson (18) til fotografen på sin bryllupsdag 24. juni. Bare noen måneder senere var lykken snudd til tragedie. Foto:Privat,

Slik var livet før døden for onkel Arne - en av de 11.724 som mistet livet under krigen

På fridagen sin, 4. november 1942, tok den nygifte flygeren
Arne Taarnesvik (27) på seg en ekstravakt for å beskytte en alliert konvoi i Nordsjøen. Det kostet ham livet.

Audun Solberg
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Nøyaktig hva som skjedde i minuttene før Taarnesvik mistet kontrollen over sitt Northrop-fly, fikk en spinn og traff vannet med dødelig kraft, vet vi ikke. Men mest sannsynlig var det tekniske problemer med flyet som gjorde at Arne Taarnesvik sammen med besetningsmedlemmene Einar T. A. Gjertsen og Torolf Osland endte sitt liv denne dagen.

Slik ble de tre i flyet tre av de 11 724 som er med i VGs oversikt over falne nordmenn under 2. verdenskrig.

Slektens helt

Men for meg er ikke Arne Taarnesvik bare én i mengden. For onkel Arne var mormors lillebror og slektens helt. Overalt hang bildet av Arne. Akkurat som hos min mormor. På hedersplassen rett over skrivebordet i stua, der det var umulig ikke å se ham uansett hvor i rommet man befant seg, kikket han med et gåtefullt og litt nysgjerrig blikk på fotografen som tok bildet for over 70 år siden. Med en blanding av sårhet og stolthet viste søsknene frem bildet av Arne og broren Aasmund, som døde i Egypt noen måneder før broren sin, til alle som ville se. De to ble symboler på alt familien min hadde ofret for at Norge og de allierte skulle vinne krigen.

Dette er Arnes historie, og den begynner for ganske nøyaktig 100 år siden.

Har din familie en krigshistorie? Del den her

Mange søsken

Slektsgården Eidem ligger vakkert til der det norske bondelandet møter havet i Åfjord kommune lengst nord i Sør-Trøndelag. Her ble Arne Taarnesvik født 1. april 1915. Han var nummer ti i en søskenflokk på tretten, en søskenflokk som til tross for aldersforskjellene og antallet barn var preget av stor nærhet og kameratskap. Gården var stor etter datidens standard, men alle konkursene i landbruket i 20-årene og en stor gårdsbrann gjorde livet vanskelig for Arnes foreldre, mine oldeforeldre. Likevel var det mat på bordet til alle og en stor grad av trygghet i oppveksten for søsknene.

Valgte sjøen

Men om gården var stor, var den uansett ikke stor nok til at den var noe blivende sted for en ung gutt som ikke hadde noe håp om odel og som ville ut og se verden. Et naturlig yrkesvalg for mange på trøndelagskysten, var sjøen, og det ble også Arnes valg.

I brev hjem til søsknene fortalte Arne om livet på havet, men det kommer også frem klare tegn på vantrivsel over det hardbarkede sjømannslivet. Antakelig vurderete han allerede før krigen å søke seg til en militær karriere, men da tyskerne invaderte Norge 9. april 1940, befant han seg fortsatt på havet, som styrmann ombord på «M/S Braganza».

«Little Norway»

Raskt bestemte imidlertid Arne seg for at han ville gjøre en militær innsats for Norge og i oktober 1940 gikk han i land i USA og mønstret av for godt. Kort tid senere meldte han seg til tjeneste i «Little Norway» i Canada. Den norske flygerskolen «Little Norway», som da befant seg på Centre Island rett utenfor Torontos havn, ble bestemt opprettet nesten umiddelbart etter at felttoget i Norge var over. I november, kort tid før Arne kom, sto den klar til å utdanne flygere, navigatører og teknikere til tjeneste i det norske flyvåpenet.

PILOT: Arne Taarnesvik hadde et brennende ønske om å bidra i kampen for Norges frihet. Han meldte seg til tjeneste i «Little Norway» og utdannet seg der til pilot. Foto:Privat,

Onkel Arne skulle lære seg å fly, og flyger ble han. I løpet av det neste året gjennomførte han rekruttskole, grunnleggende mekanisk trening og naturligvis selve flyverutdannelsen. Mesteparten av tiden oppholdt han seg i Toronto, men flygerutdannelsen i «Little Norway» foregikk også ved baser i Medicine Hat langt vest i Canada og i Charlottetown og Debert helt i øst. I mai 1942 var han klar for sin første tur over Nordsjøen.

Fridde søndag. Bryllup onsdag.

Men historien om Arne Taarnesviks liv i Toronto har også et privat kapittel. En gang i 1941 møtte han mørkhårede Maureen Benson (18), som skulle bli hans kone. I et brev hun skrev til Arnes mor etter at hun var blitt enke, forteller Maureen om en dyp kjærlighet som begynte som vennskap og endte med ekteskap. Fra Arnes dagbok, som han hadde på seg da han døde, vet vi at han fikk permisjon i juli 1942, og at han benyttet tiden godt.

Lørdag 20. juni skriver han: «Fikk fri til Torsdag morgen. (..) Ankom Toronto kl. 21.45, reiste opp til Bensons for å besøke Maureen.» Og dagen etter følger han opp med: «Maureen og jeg ble enige om å gifte oss. Bryllupet ble bestemt å holdes Onsdag kveld.»

Hvorfor det var nødvendig med et sånt hastverk, kjenner vi ikke til. Men pilotene var mye borte, permisjoner var sjeldne og bransjen de befant seg i, var svært risikoutsatt. Kanskje var det derfor de bestemte seg for å få saken unnagjort i en fei. Uansett: Bryllup ble det, og Little Norway-kameraten Hallvard Vikholt var Arnes forlover. Heldigvis visste ingen av dem hva som skulle skje før året var omme da Arne kort og presist skriver «Bryllup og stor stas» i dagboken 24. juni.

Lykken tok slutt

Noen dager senere reiste de på bryllupsreise i fjellene nord for Montreal. De fant seg en liten leilighet i byen, og Maureen forteller om en svært lykkelig tid. Arne hadde begynt i aktiv innsats og fløy stadig frem og tilbake over Atlanterhavet mellom Storbritannia og Canada, men det innebar også at paret stadig fikk tid sammen. De la planer for fremtiden og gledet seg til å reise til Norge sammen når krigen en gang var slutt.

Men lykken fikk altså en brå slutt.

Høsten 1942 søkte Arne om å bli tatt opp ved krigsskolens øverste avdeling, men fikk avslag fordi Flygevåpnenes Felleskommando ikke mente det var forsvarlig å ta en kompetent flyver ut av aktiv tjeneste.

GRAVEN: Arne Taarnesvik ligger begravet på Island. Foto: ,

I stedet ble han stasjonert på Island, der 330-skvadronen og hovedbasen til de norske Northrop-flyene befant seg. Deres viktigste oppgave var å gi flystøtte til allierte konvoier og angripe tyske ubåter, som var en stor fare for handelsflåten. Tiden delte han mellom basene i Reykjavik, Akureyri og Budareyri.

I dagboken beskriver Arne stadig tekniske problemer: Ising, mindre branner, deler som ryker og nødlandinger. Av 24 Northrop N-3PB-fly gikk 11 tapt som følge av dårlig vær, tekniske problemer eller tyske angrep. Men det var også plass til annet enn bekymringer i det han skriver: I dagene før han døde, forteller han om hyggelig gjensyn med gamle kamerater og om hvor flott det er langs kysten av Island.

Skjebnesvanger dag

4. november 1942 begynte antakeligvis som mange andre dager. Det var Arnes jobb å gi flystøtte til en alliert konvoi. Det vil si: Egentlig var det en av de andre flygerne som hadde oppdraget, men Arne tok på seg en ekstravakt for å dekke opp for ham. Det skulle han ikke ha gjort. Noen minutter før klokka 12 gikk det galt.

Arne Taarnesvik ble senere funnet flytende i vannet av mannskapet på det amerikanske marinefartøyet «USS Bibb». Han ligger begravet på Island.

Les om alle de andre som falt for Norges sak under 2. verdenskrig her. Mistet også en av dine slektninger livet under krigen? Fortell oss deres historie.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder