Prins Christian Frederik (t.v.) og kong Frederik VI.

21. mars 1814: - Gi opp, prins Christian!

Karsten Alnæs om 1814:Stormaktene vil ikke hjelpe Norge

I et følelsesladet brev sendt på denne dagen for 200 år siden oppfordres Christian Frederik til å gi opp forsøket på å gi Norge selvstendighet.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Det er kong Frederik VI som skriver. Han oppfordrer prinsen til å se den nakne sannheten i øynene. Det er nå helt klart at Norge ikke vil få noen som helst hjelp av stormaktene.

«Søk derfor enhver anledning som du får til på løsrive seg for en fare, som overgår alt. Forestill deg at du ikke greier å virkeliggjøre dine edle hensikter, og at du styrter deg ut i en fare det neppe er trolig at du kan komme ut av».

Hvordan markerer du grunnlovsjubileet? Del med VGs lesere!

Han forestiller seg med andre ord krig, død eller at tronfølgeren vil bli frarøvet muligheten til å ta imot den danske trone for alltid.

Les også: 24. februar: Prins Christian spiller høyt

Men kongen gir også tronfølgeren kloke råd som peker fremover mot den politikken Christian Frederik kom til å føre senere.

Han ber ham erkjenne at det vil bli en union mellom Sverige og Norge under en svensk konge, men da er det prinsens plikt å arbeide for at denne blir så gunstig som mulig for nordmennene:

«Skaff Norge under Sverige konge slike vilkår at det blir en føderativ stat under den svenske konge. Søk dermed å skaffe Norge alle de tenkelige fordeler i handel og sjøfart som tenkes kan. Sørg for at skattene ikke blir økt, at hæren blir som den er og at det bare blir brukt for å forsvare landet, at embetsmennene blir rekruttert fra landets egne innbyggere, at universitetet beholder sin eksistens, ja, alt som er det beste for Norges land og folk.

Da vil jeg se deg som en stor mann som har gjort alt for å redde Norge fra anarkiet og gjort alt som er mulig for å redde 900.000 menneskers skjebne.»

Kongen råder med andre ord Christian Frederik til å gå inn i forhandlinger med svenskene nå for å unngå en skjebnesvanger krig og for å oppnå de beste betingelser for det land han elsker så høyt.

Les Karsten Alnæs' tidligere blogger og kronikker om 1814 her!

Men Christian Frederik har bestemt seg for å slåss, og sier at han kommer til å ta imot den norske trone om den blir tilbudt ham, om det så bare var for sin sønns skyld.

På dette tidspunkt går kirkevalgene mot sin slutt. Fredag den 18. mars er det bededag på Vestlandet, det var den fjerde av de nasjonale bededagene. Selvstendighetseden blir avlagt i 72 kirker den dagen, og vestlendingene velger flere bønder som valgmenn enn ellers i landet, de er her som ellers Christian Frederiks støttespillere.

Omtrent på samme tid velger Bratsberg amt Jarlsberg grevskap sine utsendinger til Riksforsamlingen, der blant annet Herman Wedel Jarlsberg og Severin Løvenskiold blir valgt. Wedel Jarlsberg må som de andre representantene, skrive under selvstendighetseden, med gjør det med det forbehold at han ønsker å ha frie hender på Eidsvoll.

Severin Løvenskiold nekter imidlertid, og i begge valgkretser blir representantene pålagt å forsøke å omstyrte den selvstendighetsbeslutningen som ble avlagt i kirkene på bededagen.

Det brygger opp til strid på Eidsvoll.

Karsten Alnæs

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder