Norge ligger langt under WHOs vaksinemål

Knapphet på tilgjengelige doser i Europa

Overlege ber fastlegene varsle pasientene

STOR PÅGANG: Ahus påviser stadig nye tilfeller av svineinfluensa. Onsdag innførte de såkalt grønn beredskap. Foto: JAN PETTER LYNAU/VG

Folkehelseinstituttet: Det haster å vaksinere seg nå

(VG Nett) Svineinfluensaen dominerer influensasesongen. Folkehelseinstituttet understreker at vaksinen ikke er farlig.

Artikkelen er over syv år gammel

Torsdag ettermiddag kom instituttet med en ny rapport. Den viser at svineinfluensaen er svært utbredt i år.

I rapporten gir Folkehelseinstituttet klar beskjed: «Vaksinering av personer som har risikofaktorer haster nå».

Samtidig pekes det på at nordmenn i risikogruppene ikke lar seg vaksinere: «Vaksinasjonsdekningen av risikogruppene i Norge er lavere enn i mange andre europeiske land, og betydelig lavere enn målet Verdens Helseorganisasjon har satt på 75 prosent».

En undersøkelse, som ble lagt frem av Folkehelseinstituttet under Vaksinedagene i 2012, viste at det i sesongen 2011 til 2012 bare var 29 prosent av dem i risikogruppene som ble vaksinert.

Spørreundersøkelsen fra 2011 og 2012 viste også at det blant dem som jobber på sykehus bare var 17 prosent som tok influensavaksinen den sesongen.

Overlege ved Folkehelseinstituttets vaksineavdeling, Marianne Riise Bergsaker, vedgår at flere har blitt redde for vaksinen etter de alvorlige komplikasjonene med pandemivaksinen i 2009.

- Jeg tror nok at flere er skeptiske til å la seg vaksinere for sesonginfluensa nå. Det er en bekymring. Det betyr jo at flere kan bli alvorlig syke, sier hun til VG.

- Det er risikogruppene vi har hovedfokus på, og det er altså færre av dem som har beskyttelse mot influensaen nå.

206 krav om vaksine-erstatning

Norsk pasientskadeerstatning hadde i juni i 2012 fått inn 206 krav om erstatning etter massevaksineringen mot svineinfluensa i 2009. Det har blitt meldt om en svært lang rekke bivirkninger.

En kartlegging i oktober viste at 54 barn har fått sykdommen narkolepsi etter å ha blitt vaksinert. VG skrev i 2011 om lille Håkon (3), Henriette (1) og mamma Vibeke, som slet med akutt søvnighet og store smerter.

- Kan ikke også den nye vaksinen være risikabel å ta?

- Nei. Sesonginfluensavaksine har vi brukt i flere årtier. Den er bygd på det samme prinsippet nå. Det man gjør år etter år er at den skal gi beskyttelse mot tre influensavirus som man tror vil være dem som forårsaker influensa i sesongen man står overfor. Det vet man jo aldri sikkert, forklarer hun.

I torsdagens rapport understreker Folkehelseinstituttet at årets vaksine har truffet bra: «Hittil er det påvist flest A(H1N1) (svineinfluensa) og influensa B-virus, og mindre A(H3N2)(vanlig sesonginfluensa)».

Det bildet kan likevel endre seg i løpet av vinteren. Akershus Universitetssykehus hevet onsdag beredskapen til «grønn».

- Hvert år vurderes det om man skal bytte ut en eller flere varianter. Det er for å være mest mulig beskyttet for akkurat de virusene som er ventet den sesongen, sier Bergsaker.

I BEREDSKAP: På avdeling for infeksjonssykdommer 3F, ved Stavanger Universitetssykehus, tar man i mot og isolerer pasienter med symptomer på svineinfulensa. Sykepleierne Elisabeth Solås (t.v) og Torunn Tjåland tar på seg smittefrakker, hansker og munnbind som en del av beskyttelsen mot smitte når de skal inn pasienter på isolatet. Foto: Kent Skibstad


- To helt forskjellige vaksiner

I 2009 inneholdt ikke den vanlige sesongvaksinen svineinfluensaviruset. Pandemien kom for sent i sesongen til å få den med. Fra året etter har man byttet ut ett av de andre virusene og erstattet det med svineinfluensaen.

Bergsaker sier man ikke kan sammenligne den kontroversielle haste-vaksinen fra 2009, med den folk får tilbudt nå.

- Det er to helt forskjellige vaksiner. Pandemivaksinen i 2009 var laget etter litt samme prinsipp, men i tillegg var det slik at man skulle ha en vaksine der man brukte minst mulig av viruset i hver dose - for å ha nok virus til så mange som mulig vaksiner. Derfor la man til komponenter, et hjelpestoff som kalles adjuvans, som skulle gi enda bedre immunrespons hos mottakeren, forklarer hun.

- Det er ikke tilsvarende stoffer i sesonginfluensavaksinen.

Helseminister Jonas Gahr Støre har ikke blitt vaksinert, så langt. Statsministerens kontor opplyser til VG at Jens Stoltenberg har fått vaksinen.

- Statsministeren har tatt vaksinen i år, i likhet med tidligere år, sier statssekretær Hans Kristian Amundsen.

Sendt ut 412.000 doser

Hun understreker at sesongvaksinen har et usedvanlig godt rykte og få bivirkninger.

- Det er viktig å si at denne vaksinen har vært brukt i årtier. Det er byttet ut et av virusene med svineinfluensaviruset, men det endrer ikke vaksinen.

Det er så langt sendt ut 412.000 doser av vaksinen, til bruk i risikogruppene i Norge. 30. desember var det registrert 62.892 vaksinerte personer.

Likevel frykter instituttet at de ikke har nok.

- Det er knapphet på tilgjengelig influensavaksine i Europa. Folkehelseinstituttet undersøker mulighetene for å kunne få levert mer vaksine til Norge for 2012-2013 sesongen, skriver de på hjemmesiden sin.

Ber legene ta ansvar

Sveinung Sørbye er spesialist i patologi og har jobbet mye med HPV-vaksinen, som gir beskyttelse mot livmorhalskreft. Han er engasjert i temaet og mener det finnes en ubegrunnet vaksinefrykt der ute.

Han tror folk sauser sammen opplysninger, blant annet den mye omtalte pandemivaksinen fra 2009. Vanlig sesongvaksine gir lite bivirkninger.

Overlegen mener fastlegene bør ta mer ansvar for å informere sine pasienter, men han mener kommunene har for dårlig oversikt og manglende dataløsninger. Totalt er det over en million mennesker som er i de definerte risikogruppene.

- Man kan ikke bare lage en liste og be folk om å ta vaksine. De må få beskjed fra sin lege. Jeg tror ikke det er mange fastleger som ringer rundt til alle på sin pasientliste, sier han.

Selv tok han vaksine i 2009, 2010 og senest 2. januar 2012.

- Når folk skal til utlandet tar de fleste alt av anbefalte vaksiner. Også mange barnevaksiner er greie, med 90-95 prosent dekning. HPV-vaksinen hadde 70 prosent dekning første året og har nå passert 80 prosent. Har du god nok vaksinedekning, er andre også tryggere, sier han.

Risikogruppene er:

- Personer som er 65 år eller eldre
- Beboere i omsorgsbolig og sykehjem
- Gravide, særlig i 2. og 3. trimester
- Voksne og barn med kroniske luftveissykdommer, spesielt
- Personer med nedsatt lungekapasitet
- Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt
- Personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller
- Pulmonal hypertensjon
- Voksne og barn med nedsatt forsvar mot infeksjoner
- Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2)
- Voksne og barn med kronisk nyresvikt
- Voksne og barn med kronisk leversvikt
- Voksne og barn med kronisk nevrologisk sykdom eller skade
- Voksne og barn med svært alvorlig fedme, dvs kroppsmasseindeks (BMI) over 40 kg/m2

I tillegg anbefales helsepersonell å vaksinere seg. De er mer utsatt for smitte fra pasienter, og risikerer også å smitte sine pasienter om de blir syke.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder