TRANGT OM PLASSEN: Her er 26 dager gamle kyllinger stuet sammen i hønsehuset. Foto: Mattilsynet
TRANGT OM PLASSEN: Her er 26 dager gamle kyllinger stuet sammen i hønsehuset. Foto: Mattilsynet

102 av 152 kyllingprodusenter brøt regelverket

Nå varsler Mattilsynet strengere regler

INNENRIKS

1,9 millioner kyllinger dør årlig på grunn av dårlige dyrehold. Hos mer enn hver tredje kyllingfabrikk fant Mattilsynet sviskader på bena til fjærkreene på grunn av dårlig underlag der de lever.

Publisert: Oppdatert: 22.10.12 13:13

Nå varsler Mattilsynet strengere regler.

Siden 2005 har kyllingproduksjonen i Norge økt med 50 prosent, til 85.000 tonn i fjor. Da ble mer enn 60 millioner kyllinger slaktet i Norge.

Nortura anslår at dagens kapasitet må økes med ytterligere 5000 tonn til neste år for å dekke den økte etterspørselen.

- Når presset på marginer og pris øker, er det jo ikke usannsynlig at dette kan gå ut over dyrevelferden. Men vi har et regelverk vi fører tilsyn med, og reglene gjelder uansett årsak, sier assisterende tilsynsdirektør Ole Fjetland i Mattilsynet.

- Alvorlige brudd

Tidligere i vår slaktet en tilsynsrapport fra Mattilsynet dyrevelferden i et stort antall kyllingfabrikker i Norge.

Av de 152 sjekkede stedene fikk 102 påvist det tilsynet karakteriserer som alvorlige brudd etter varslede tilsyn fordelt over et helt år:

** I nesten hvert femte anlegg hadde kyllingene altfor liten plass.

** Hos mer enn hver tredje kyllingfabrikk fant Mattilsynet sviskader på bena til fjærkreene på grunn av dårlig underlag der de lever.

** Hos åtte prosent av de sjekkede virksomhetene manglet kyllingene god nok tilgang på vann og mat

** Hos 12 av de 152 stedene var det ikke gode nok rutiner for uttak og håndtering av syke og skadede dyr.

- Vi fant en del avvik i denne rapporten og konkluderte med at dette ikke var bra nok., sier Fjetland til VG.

De 152 stedene var ikke tilfeldig valgt, men plukket ut etter en «risikovurdering». Det var altså steder der det var sannsynlig å finne kritikkverdige forhold.

Saken fortsetter under bildet...


- Stor utfordring

- Stadig større krav til høyere produksjon av kylling, samtidig som vi forventer at kyllingen skal være billig for forbrukeren å kjøpe, er en stor utfordring for dyrevelferden, sier president Marie Modal i Veterinærforeningen.

I dag sier reglene hver kvadratmeter av de enorme kyllinghallene kan huse inntil 34 kilo levende vekt.

Det betyr at en fullvoksen 1,8 kilo tung kylling må dele én kvadratmeters plass med 18 andre.

På det verste fant tilsynet 44 kilo levende vekt per kvadratmeter. Det betyr at dobbeltsiden i VG var tumleplass for 5,5 kyllinger i de drøyt 30 dagene de levde.

Det vil Mattilsynet nå ha slutt på.

Vil øke dyrevelferden

I sitt høringsforslag til endring av forskrift om hold av høns og kalkun går de inn for å øke plassen til 25 kilo vekt per kvadratmeter som standard. Det betyr i så fall knappe 14 kyllinger på en kvadratmeter.

- Vi går inn for disse nye reglene for å øke dyrevelferden blant slaktekylling. Samtidig er det også en tilpassing til et EU-direktiv om slaktekylling. Men kravene til tetthet foreslås atskillig strengere enn det direktivet legger opp til, sier seniorrådgiver Dagrun Rommen i seksjon for dyrevelferd og fiskehelse i Mattilsynet.

Saken fortsetter under bildet...


Glad for nye regler

Daglig leder Pål Grønbeck i Norsk Fjørfelag ønsker de nye og strengere kyllingreglene velkommen.

- Dette er noe hele næringen støtter, sier Grønbeck.

Han er overbevist om at kyllingene vil få det bedre med de nye reglene.

- Produsenter som leverer kylling med sviskader på føttene, kommer til å få reduksjoner i antall dyr de får lov til å ha. Økonomien i produksjonen vil da bli så dårlig at de må gjøre et valg:

- Enten forbedre forholdene eller gi seg, sier Grønbeck.

Han kjenner godt til Mattilsynets rapport.

- Det er viktig for oss å få frem at rapporten er såkalt risikobasert, det vil si at de har plukket ut de produsentene som har vært verst ved tidligere tilsyn. Funnene er ikke representative for den jevne kyllingprodusent, sier Grønbeck.

Statsråden: Noen er bra,noen er dårligere

Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er kyllingansvarlig i regjeringen. Han vil ikke kritisere de kyllingbøndene som har slurvet med dyreholdet.

- Som i restauranter og andre næringer er det noen som driver bra og noen som driver dårlig. Vi har kanskje de aller strengeste reglene for dyrevelferd. I tillegg har regjeringen nylig sendt ut nye regler på høring, sier kyllingministeren til VG.

- Hva vil du si til dem som kom dårligst ut av Mattilsynets kontroll?

- Det er viktig å ha et effektivt mattilsyn som følger godt med. Mattilsynet er mitt organ til å følge med, og jeg er glad for at de gjør jobben sin.

- Er du fornøyd med bransjens standard?

- Det har vært en voldsom vekst i etterspørselen etter kylling de siste årene. Bransjen blir møtt med strenge krav til dyrevelferden, og nå har vi sendt ut forslag til enda strengere regler. De er laget i samarbeid med næringen selv, sier Vedum.

Saken fortsetter under bildet...

- Økt produksjon er ingen velferdstrussel

Bransjeeksperten Ola Nafstad mener at økt kyllingetterspørsel ikke skal ha noe å si for kyllingenes velferd.

Nafstad er avdelingsleder i husdyravdelingen i Animalia. Animalias styre er sammensatt av representanter fra ulike bedrifter og organisasjoner i norsk kjøtt- og fjørfebransje. De skal fungere som et kompetansesenter for egg og kjøttproduksjon i Norge.

-I Norge har vi regler på hvor mange kyllinger det er lov å ha på samme arealet, og vi har transportregler. Disse må overholdes, og driften blir således ikke mer intensiv uansett, sier Nafstad.

- Er kylling blitt så billig at det går ut over hvordan kyllingen har det?

- En helt annen produksjonsform vil også gi en helt annen pris. Uansett er vi temmelig låst på prisøkninger på kylling. Blir den dyrere enn det den er i dag, vil det bli billigere å importere den.