NESTLEDER: – Vi utdanner folk til arbeidsledighet, og sender dem til NAV, samtidig som vi har ufaglærte i fengslene fordi ingen tør ansette noen fast, sier Asle Aase. Foto:Terje Bringedal,

Politi må løslate kriminelle. Årsak: Mangler fengselsplasser

Fagforening: – Er krisetilstander i kriminalomsorgen

Mangel på ledige fengselsceller fører til at politiet løslater
kriminelle. Det hevder landets største fagorganisasjon for fengselsansatte, og får støtte fra Politijuristene.

Terje Helsingeng
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

– Det er lenge siden det har vært så traurig som nå. Politiet ringer oss og spør om det har noen hensikt å fremstille vedkommende for fengsling hvis det ikke er fengselsplass å oppdrive. Men plassene er knapt å oppdrive, sier nestleder i Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund, Asle Aase.

På vegne av sine 2650 medlemmer tar forbundet et kraftig oppgjør med det Aase betegner som en krisetilstand i kriminalomsorgen:

* Det er for få fengselsplasser. Det må kuttes i stillinger. Ansatte må sparkes. Det er mangel på åpenhet. Omorganiseringer skjer etter forgodtbefinnende, uten at ansatte hverken blir spurt eller hørt.

Fullt overalt

– Politiet mangler varetektsplasser. Der er fullt overalt. Innsatte som sitter på lukkede avdelinger blir flyttet over til åpne anstalter tidligere enn normalt for å frigjøre varetektsplasser. Dagens bemanning er ikke tilpasset den nye situasjonen. Det går ut over samfunnets sikkerhet.

Aase summerer situasjonen slik: Soningskøer nærmer seg 1300. Det trengs 500 nye fengselsplasser, opp fra dagens 3800. Forvaringsdømte som løslates ilegges vilkår som det er krevende å følge opp. Bare her må det 100 nye stillinger til.

Det er også et skrikende behov for å bygge flere fengsler og ansette flere betjenter, langt flere enn de 175 som årlig utdannes når man inkluderer naturlig avgang.

Går arbeidsledig

– Ferdig utdannede blir gående på korttidskontrakter. Flere har også fått beskjed om at de må gå på timebasis. Nyutdannede søker seg over i andre yrker fordi de ikke får faste stillinger. Fortsatt er det stor bruk av vikarer uten fengselsskole. Fengslene vegrer seg for å ta imot pliktårsbetjenter fordi de er redde for å bli sittende med dem og at de skal kreve fast stilling.

Norsk Fengsel og Kriminalomsorgsforbund reagerer på at tillitsvalgte både lokalt og regionalt ikke blir tatt med i prosessene, blant annet i forbindelse med forslaget om å legge ned avdelingen Valdres og utvidelse i Skien.

– Vi stiller oss spørsmålet: Hvorfor endre strukturen i kriminalomsorgen uten å se på hvordan dagens modell fungerer? Hvorfor er ikke dagens organisering et null-alternativ? Det er arrogant fra politikernes side bare å slå fast at dagens struktur er feil. Hvorfor er den det? Vi opplever den som rimelig god. Den har fungert i 12 år og har sine fordeler, men også svakheter. Det virker som om det kun er økonomien som er begrunnelsen.

– Fraværende i debatten

Asle Aase sier forbundet han er med på å lede er skuffet over at justis- og beredskapsminister Anders Anundsen er så klar på at hans dialog er med direktoratet – og ikke dem som representerer de ansatte.

– Det stiller vi oss undrende til. Direktøren i direktoratet oppleves av våre medlemmer som fraværende i samfunnsdebatten. NFF har et godt partssamarbeid med direktoratet, men vi ønsker oss en enda mer tydelig ledelse som står frem og sier fra hvilken kriminalomsorg de får når de foreslår de kuttene som regjeringen har kommet med.

Potensialet som ligger i et direktorat er ikke tatt ut. Politikerne og byråkratene burde for lengst innsett konsekvensene av Schengen; flere kriminelle beveger seg over landegrensene og behovet for flere fengselsplasser dermed øker.

Asle Aase sier at etaten fikk et direktorat som de i flere år hadde ønsket fordi det var en uklar ledelse når kriminalomsorgen ble ledet fra departementet.

– Men vi er skuffet over hva som har skjedd. Vi trodde vi skulle få et mer faglig direktorat, slik det blant annet fungerer i Forsvaret. Det har vi ikke fått!

Motstander av Nederland

Norsk Fengsels og Friomsorgsforbund mener det er å kaste pengene ut av Norge når 300 dømte skal sone i Nederland.

– Vi har behov for pengene hjemme i Norge og vi opplever vedtaket som en fallitterklæring av regjeringen. Situasjonen er ikke ny, den har man visst om i mange år. Nå er etterslepet på vedlikeholdssiden blitt så stort at avdelinger må stenges. Det er behov for tre-fire milliarder for å ta igjen etterslepet på vedlikeholdssiden.

Aase mener mye ikke er avklart når soningen skal skje i Nederland.

Politijuristene: – Kjent problem

Politijuristene er frustrert over manglende kapasitet både på varetektsplasser og soningsplasser.

POLITIJURIST: Sverre Bromander er leder for fagforeningen til juristene i politiet.Foto: ROGER NEUMANN Foto: ,

– Det er en kjent problemstilling for påtalemyndigheten at man enten må løslate tidligere enn ønsket fra varetekt på grunn av manglende plasser, eller at man velger ikke å fremstille for varetektsfengsling i det hele tatt, sier forbundslederen, Sverre Bromander, som legger til:

– Den manglende kapasiteten på varetektsplasser er også en av hovedgrunnene til at noen sitter altfor lenge på glattcelle i politiarresten. Soningskøene er også altfor lange. Noe av det viktigste med straff er at det kommer som en rask reaksjon, både at den som har gjort noe straffbart raskt får en endelig dom, og at den som dømmes til straff raskt blir innkalt til soning. Det prinsippet blir utfordret med for lange soningskøer, mener Bromander.

Justisdepartementet: – Kommer med stortingsmelding

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (FrP).Foto: Justisdepartementet Foto: ,

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen sier at Justisdepartementet er inne i sluttfase med en stortingsmelding om kriminalomsorgen som vil inneholde nyheter.

– Arbeidet med denne viser en situasjon etter rødgrønt styre med svært lav prioritering av feltet. Det tar tid å endre, men vi er i gang.

Direktoratet: – Krevende for oss alle

Ledelsen i Kriminalomsorgsdirektoratet bekrefter at mangelen på fengselsplasser er svært krevende, både for etaten og ansatte.

DIREKTØR: Marianne Vollan er øverste leder i Kriminalomsorgsdirektoratet.Foto: FRODE HANSEN Foto: ,

– Vi bør derfor snarest mulig må få flere plasser. Men jeg aksepterer ikke påstanden om at ledelsen er usynlig. Vi har flere ganger gått ut og beskrevet utfordringer som nedslitt bygningsmasse, mangel på fengselsplasser og økende soningskøer. Hvis organisasjonene vil diskutere våre felles utfordringer er min dør åpen, sier direktør Marianne Vollan.

Hun sier de har løpende dialog med fagforeningene og er uenig i påstanden om at de ansatte ikke blir hørt.

– Blir hørt

– Det er heller ikke riktig at omorganiseringer skjer etter forgodtbefinnende. I utredningen av en ny organisasjon er fagforeningene holdt orientert fra første dag. De er representert både i koordineringsgruppen som har arbeidet med utredningen og HR-gruppen som er etablert for å ivareta ansatte ved en eventuell omstilling.

I Skien utredes bruk av standardiserte fengselsbygg for å få ned prosjekterings- og byggetiden og på den måten redusere soningskøene. Dette arbeidet vil senere kunne «gjenbrukes» i fengsler der det ligger til rette for det. Vi skal ha en prosess om dette med fagforeningene på nyåret, sier Vollan.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder