Inkassobyråene ringer. Hun går med en hvilepuls på 200, hjertebank og press i brystet. Så kommer vinteren og barna trenger nytt vintertøy.

Inkassobyråene ringer. Hun går med en hvilepuls på 200, hjertebank og press i brystet. Så kommer vinteren og barna trenger nytt vintertøy. Foto:Patrick Da Silva Sæther,VG

Gjeldskrisen: – Jeg fikk kredittkort på flekken

Vi har 72 milliarder i kredittkortgjeld

Kan bløffe til seg hundretusener

I løpet av bare noen måneder fikk kvinnen i 30-årene flere hundre tusen kroner i kredittkortgjeld. På få år har nordmenns kredittkortgjeld skutt i været.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Inkassobyråene ringer. Hun går med en hvilepuls på 200, hjertebank og press i brystet. Så kommer vinteren og barna trenger nytt vintertøy.

Kvinnen som bor i en storby var i midten av 30-årene, eide sin egen leilighet, elsket dans, trente regelmessig, hadde mange venner, en fast jobb hun trivdes i og barn som gjorde det strålende på skolen.

SE OVERSIKTEN: Disse kommunene har flest svartelistede

Så mistet hun jobben.

– Enkelte måneder satt jeg igjen med 500 kroner til mat etter å ha betalt regningene. Vi spiste ofte middag hos moren min, sier kvinnen som vil være anonym.

Den vinteren satt kvinnen og tenkte at barna trengte vintertøy. De vinterskoene og vinterjakkene endte opp med å bli svindyre.

– Kredittkort datt ned i postkassen min. Jeg viste til siste års ligning, det året jeg hadde full jobb, og fikk kredittkort på flekken, så jeg kjøpte sko og klær til barna.

Klarer ikke avdekke forbruksgjeld

I en serie artikler setter VG søkelyset på nordmenn med alvorlige betalingsproblemer. Aldri før har så mange nordmenn vært svartelistet, eller fått sine hjem begjært tvangssolgt.

Bakgrunn: Torfinn (45): Ikke hver dag jeg spiser middag

VG viste i går i hvilke kommuner folk er flinkest og dårligst til å betale regningene sine, og fortalte blant annet om den lille kommunen Gratangen, hvor kemneren forteller at han har sett folk med ubetalt restskatt reise på Sydenferie.

Det er enkelt å få slik usikret gjeld, selv for personer som har kommet i alvorlige betalingsproblemer. Så lenge de ikke har rukket å få en betalingsanmerkning.

– Hvis du søker kredittlån raskt, og bløffer om hvor mye usikret gjeld du har fra før, så klarer ikke bankene å avdekke ferskere forbruksgjeld, sier Jo Torkel Gjerdrem, fagdirektør hos Forbrukerombudet.



Kredittkortgjelden til norske husholdninger utgjør til sammen svimlende 72 milliarder kroner, viser tall fra Finanstilsynet. Gjelden har økt med 65 prosent siden 2008.

Folks gjeld har vokst raskere enn inntektene, forholdet er historisk høyt, og mange har betydelig mer gjeld enn to ganger inntekten, ifølge Finanstilsynet. Forbruksgjeld utgjør en liten del, men kan velte lasset.

– Det er fordi usikret gjeld er så dyrt i forhold til boliglån. Og kombinasjonen av stort boliglån med dyrt forbrukslån bidrar til vesentlig risiko for å velte husholdningsøkonomien, sier Jorge Jensen, fagdirektør for Finans i Forbrukerrådet.

Tydde til kredittkort i desperasjon

For kvinnen i 30-årene ble kredittkortene dråpen. Hun hadde aldri fått så mye som en purring tidligere. Økonomien var god, før alt raknet.

Hun klarte ikke å holde tritt med regningene som hopet seg opp. I desperasjon begynte hun å betale regninger med kredittkort. Så betalte hun kredittkortgjelden med nytt forbrukslån.



I løpet av måneder opparbeidet alenemoren seg flere hundre tusen i kredittkortgjeld. Hun betalte noe, lot annet ligge. Kreditorene ville ha sine penger. Purringer gikk over til inkassobrev, som havnet hos namsmannen, hun fikk betalingsanmerkninger og ble svartelistet.

Før hun brukte kredittkort for å betale regninger søkte hun sosialkontoret om hjelp, fordi arbeidsledighetstrygden på 63 prosent av hennes opprinnelige lønn ikke dekket månedsutgiftene. Hun måtte også selge leiligheten.

Lindrer nød

Alenemoren er ikke den eneste, som har sett seg nødt til å bruke kredittkort for å betale regninger.

– I dag er det lettere å få forbrukslån enn å få ut en tusenlapp fra NAV. Kredittkort finansierer fattigdom og lindrer nød, før det sier helt stopp, sier Christian Poppe, forsker ved Statens Institutt for forbruksforskning

Småbarnsmorens liv ble snudd på hodet.

–Du sitter på bussen og får en telefon fra inkassobyrået – den følelsen setter seg i mellomgulvet. Den dagen det går til betalingsanmerkning, står kreditorene mer på. Du får flere telefoner, sier alenemammaen.

Hun forsøkte å få til betalingsavtaler. Noen inkassobyråer var velvillige, andre mer nådeløse.

– Jeg er et menneske i andre enden, ikke noe drit. Det er en historie bak hver betalingsanmerkning. Jeg forstår at folk vil ha pengene sine. Hadde jeg hatt penger, hadde jeg gitt de, sier kvinnen.

Tusenvis av familier rammet

Nærmere 236 000 nordmenn er svartelistet. Andelen som rammes har økt med 30 prosent i enkelte grupper på få år.

Det betyr at titusener av norske familier er rammet.

– Det var mye barna mine hadde lyst til å være med på, ting som alle andre barn gjør, men ikke å ha penger setter automatisk stopper for det. Jeg prøver å holde betalingsanmerkningene skjult for omverden. Du drar hvite løgner for venner og kolleger når de finner på noe du ikke har råd til å være med på, sier alenemammaen.

Kvinnen fikk seg jobb etter en periode, men hun hang langt etter med regningene, inkassogjelden var umulig å betjene

På spørsmål om hun levde over evne, selv om hun ble arbeidsledig, svarer hun nei.

– Når du er svartelistet, er det stopp. Du får ikke engang tegne mobilabonnement. Min telefon står på min mors navn.

Hun har nå fått innvilget gjeldsordning.

– Vi lever i et samfunn hvor folk reiser på ferier og kjøper luksusvarer. Jeg var ikke en av disse. Noen bikker under presset om å være vellykket.

LES KOMMENTAREN: Alltid i minus





Kommersielt samarbeid: Rabattkoder