Sentrale politikere unnlot å stemme om omskjæring

STÅR FREM: Jenny Klinge synes mange av stortingsrepresentantene var feige i omskjæringsdebatten. Hele 65 unnlot å møte opp til avstemningen Foto: Roger Neumann

Jenny Klinge: «Ein treng ikkje forhud for å kjempe for rettigheitene til gutane, men ballar bør ein ha.»

Selv om motstanden i flere partier var stor, ble loven som
pålegger norske leger å omskjære guttebarn vedtatt nærmest enstemmig i Stortinget. Men hele 65 representanter unnlot å møte opp under avstemningen.

Artikkelen er over fem år gammel

Fra 1. januar ble omskjæring av gutter en offentlig oppgave.

De fleste som var mot unnlot enten å møte opp for å stemme, eller fulgte partipisken, viser en reportasje i Dagsavisen i dag.

Sentrale Ap-representanter, som Jan Bøhler, Marit Nybakk, Knut Storberget og Arild Stokkan-Grande, skal internt i stortingsgruppa ha gått mot at det offentlige skulle betale for rituell omskjæring.

Ingen av dem var til stede da loven ble vedtatt.

- Jeg inntok et mellomstandpunkt. Jeg ønsker ikke et lovforbud, men jeg ønsker heller ikke at det offentlige legger til rette for omskjæring av gutter. Da kan det bli mer av det, sier Bøhler til Dagsavisen.

Heller ikke Jonas Gahr Støre var tilstede under avstemmingen. SVs Bård Vegar Solhjell sto også over.

Totalt unnlot 65 av landets stortingsrepresentanter.

Lovens mest markante motstander, Senterpartiets Jenny Klinge meldte følgende om det hun mente er unnvikelse i en twittermelding i dag:

«Ein treng ikkje forhud for å kjempe for rettigheitene til gutane, men ballar bør ein ha.»

Les også: La guttene selv få bestemme over tissen sin.

- Jeg kommer til å fortsette å kjempe mot en lovlig rett til å skjære i små guttebarn. Dette handler om menneskerettigheter, og grunnen til at loven ble vedtatt tror jeg er frykten for å fremstå som fremmedfiendtlig, fordi omskjæring av gutter først og fremst er en jødisk og muslimsk tradisjon, sier Klinge.

Redd for å bli stemplet

Hun har fått mange beskyldninger om at hun er fremmedfiendtlig, og også antisemittisk, fordi hun har engasjert seg så sterkt i denne saken.

Foto: ,

- Men jeg engasjerer meg fordi jeg har nøyaktig like mye omsorg for små jødiske guttebarn som for andre. Jeg ønsker ikke å forby omskjæring, men jeg mener det bør være 18-årsgrense, og finner det sterkt beklagelig at norske skattebetalere nå skal være med på å betale for at det jeg anser å være et overgrep mot forsvarsløse barn, sier Klinge.

- De aller, aller, fleste er mot omskjæring av jenter. Men med gutter er omskjæring knytet mot religion, og da blir det vanskeligere. Jeg har fått støtte fra mange hold, ogsåfra menn som selv er omskjærte, men offentlig er det få som tør si det samme som meg. Derfor meldingen om at man trenger baller for å si hva man mener, sier Klinge.

Hun har håp om at loven kan bli endret i fremtiden.

- Verden må da gå fremover. Jeg kommer til å fortsette å kjempe for barns rettigheter. Også i Europarådet er det kommet endel kritiske bemerkninger om omskjæring av gutter, sier Klinge og legger til følgende.

- Vi må heller ikke glemme at inngrepet foretas i et følsomt og funksjonelt organ, og at det er en grunn til at mennesket er skapt slik, sier Klinge.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder