Ingrid (11): Gråt hele dagen da politikerne la ned skolen

1391 skoler rammet av skoledøden

LÆRDAL (VG) Det har skjedd nærmest i det stille. Uten noen sentral beslutning er 1391 norske skoler nedlagt siden 1986. Ljøsne skule i Lærdal er vedtatt nedlagt med én stemmes overvekt – fra grendeskolepartiet Sp.

  • Frank Ertesvåg
  • Gunn Kari Hegvik
  • Helge Mikalsen (foto)

Artikkelen er over tre år gammel

Små føtter i store vintersko treffer en ball på asfaltbanen utenfor. En elev leser høyt inne i et klasserom. En skingrende ringeklokke ringer ut. Snart for siste gang. I juni er det slutt. Ljøsne skole i Lærdal blir mørk, kald og folketom.

Kommunestyret bestemte sist høst at skolen ikke lenger har livets rett. Beslutningen ble fattet med én stemmes overvekt takket være en utbryter fra grendeskole-tilhengerne i Senterpartiet.

Rektor for de drøye førti elevene og fem lærerne, Eva Hage Solstad (57), forsøker å holde hodet høyt og se både barn, foreldre og lokalpolitikere rett i øynene. Nå styrer hun et slags synkende skip – fylt med historie, kunnskap og herlige unger.

Les også: Bygdekamp om skolekorps på 17. mai

– Vi forsøker å ha fokus på arbeidsoppgavene og en så god undervisning som vi kan få til. Du må uansett være til stede der og da i møte med barn. Vi skal gjennomføre dette skoleåret så godt det lar seg gjøre for elevene, sier Solstad til VG på sitt romslige rektor-kontor.

Skolen har plass til 120 elever, tre ganger så mange som går der.

ROMSLIG SKOLEPLASS: Fotball er populær aktivitet i friminuttene på Ljøsne skule i Lærdal, også i februar da bildet ble tatt. Foto: Helge Mikalsen VG

VG har kartlagt nedlagte grunnskoler siden kommunenes inntektssystem ble endret i 1986.

Da fikk kommunene pengene fra staten som rammeoverføringer. Tidligere var pengene sendt over som øremerkede kroner til skoler og elever.

Dette, kombinert med fraflytting fra bygder og grender til byer og kommunesentra, førte til at mange kommuner samlet elevene i færre skoler.

Les også: Regjeringen lover flere elever hjelp tidligere

Hittil er det ikke foretatt noen slik samlet oversikt over norske skolenedleggelser de siste 30 årene.

En sammenstilling av tall fra Utdanningsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og kommunenes egne tall – innhentet av VG – viser at nær 1400 grunnskoler, nærmere bestemt 1391 skoler og grunnskoletilbud er nedlagt fra 1986 til 2017.

Det tilsvarer nesten halvparten av dagens 2858 grunnskoler. Og da er ikke nedlagte ungdomsskoletrinn og mellomtrinn registrert i statistikken.

frank.ertesvag@vg.no

I samme tidsrom er det igangsatt 772 nye grunnskoler. Mange av dem utbygginger og nybygging av større og sentrale skoler i kommunen.

I det kombinerte PC-rommet og skolebiblioteket på Ljøsne skole, sitter tre elever.

Ingrid Ljøsne (11) har vært elev på skolen siden hun stabbet bort i skolegården fra nabolaget som seksåring. Hun gleder seg litt, men gruer seg mest til å bytte skole.

– Jeg satt og grein hele dagen da jeg fikk vite at skolen vår skulle legges ned. Ingen hadde jo planlagt hvor vi elevene skulle gå. Det var så dårlig forberedt. Denne skolen er nesten blitt familien min, sier femteklassingen.

OVERFLØDIG REKTOR: Eva Hage Solstad er rektor på Ljøsne skule i Lærdal i tre måneder til. Så legges skolen ned. Foto: Helge Mikalsen VG

Ida Hille (13) er litt eldre, og var forberedt på at hun uansett måtte flytte til ungdomsskolen i Lærdal sentrum til høsten. Hun tror mange egentlig ikke vet hvordan det er å gå på en liten skole der alle kjenner alle.

– Miljøet er veldig fint her. Vi kjenner hverandre. Jeg vet hvor alle elevene her bor, og hvem som er foreldrene deres, forteller Ida.

Leste du? Mange gutter er lesesinker

Ingrid prøver å se for seg hvordan det blir å kjøre forbi en folketom, men fullt brukbar skole på vei til en annen skole lenger unna.

Hun tror det blir spesielt.

SIKRET FLERTALL: Sp-representant Britt Iren Sanden sikret knappest mulig flertall for nedlegging av grendeskolen. Foto: Ole Ramshus Sælthun, Porten.no

– Jeg ser for meg at jeg må stille meg opp ved busstoppet ved den skolen jeg egentlig skulle ha gått på. Der skal jeg vente på bussen som tar meg til en annen skole. Det blir rart.

Odin Sandvik (11) kom flyttende til Ljøsne i fjerde klasse. Han sier at han liker seg utrolig godt på skolen. På siste juleavslutning var han konferansier i gymsalen på juleavslutningen.

– Jeg vurderer å flytte til en annen grendeskole, nemlig Borgund skole. Men det er ikke helt bestemt ennå, sier Odin som kom flyttende til Indre Sogn fra Bergen.

I Vestlandets hovedstad holder også Norconsult til. Konsulentselskapet fikk i oppdrag å lage den fremtidige skolebruksplanen for Lærdal kommune. Konsulentene beregnet at å opprettholde Ljøsne skole ville kreve totalt 80 millioner i investeringer og årlige rentekostnader i Lærdalsskolen. Det er dobbelt kostnad av en nedlegging av Ljøsne.

Sp-stemme for nedleggelse

Senterpartiets profilerte ordfører i Lærdal, Jan Geir Solheim, og fem andre av partiets representanter i kommunestyret stemte mot nedlegging. Men det hjalp ikke.

For Senterpartiets vararepresentant, Britt Iren Sanden, møtte i kommunestyret denne skjebnesvangre torsdagen i oktober. Hun stemte for Ap-forslaget om å legge ned Ljøsne skule, og sikret dermed flertall for nedlegging.

I månedene etter vedtaket har hun fått merke at noen mislikte stemmegivningen hennes veldig sterkt.

– Jeg har mottatt et anonymt brev der jeg får gjennomgå. Bortsett fra det, har det ikke vært annet enn at noen har sluttet å hilse. Slik er det jo. Som kommunestyremedlem kan man ikke gjøre alle til lags, sier Sanden til VG.

Hun har vært medlem av Senterpartiet i flere år. Men avviser at det forplikter henne til å redde grendeskoler.

– Som representant i kommunestyret har jeg et ansvar for å tenke helhetlig. I dette tilfellet la jeg vekt på at ett av årstrinnene på Ljøsne skole har tre elever, mens avstanden til sentrumsskolen ikke er lenger enn at skyssing av elevene dit er overkommelig, begrunner Sanden.

Hun ble sittende lenge alene i kommunestyresalen i pausen etter at vedtaket var fattet. Partikameratene hennes ble invitert med inn på ordførerens kontor.

TAPTE SKOLEKAMPEN: Ordfører Jan Geir Solheim (Sp) i Lærdal fotografert på den lokale puben i Borgund – der han selv er medeier – ved en tidligere anledning. Foto: Annemor Larsen VG

Ordfører Jan Geir Solheim (Sp) er nå i ettertid åpen om at han har slitt med å legge det skjebnesvangre vedtaket i kommunestyret bak seg.

– Dette er det største tapet jeg har gått på som ordfører. Nedleggelsen av denne skolen skaper sentralisering på lokalt nivå. Jeg kjører forbi den skulen daglig. Blir bare trist når jeg ser den og barna som går der, sier Sp-ordføreren til VG.

Han er mest kjent for måten han stilte opp på da Lærdal ble rammet av storbrannen på nyåret i 2014. Brannen var den største i Norge i fredstid siden 1923, og førte til at 48 hus ble totalskadet.

Nedleggelsen av grendeskolen ga Sp-ordføreren en ny nedtur. Men han liker uansett ikke at partifelle Sanden har opplevd anonyme brev og hilsenekt etter at hun bidro til å tømme grendeskolen.

– Jeg liker det ikke. Vi må respektere andres standpunkt. Dessuten er det ikke henne alene som har lagt ned skolen. Det er et flertall på ni representanter i kommunestyret, minner ordføreren om.


  • Kartet over nedlagte skoler bygger på Utdanningsdirektoratets registrering av nedlagte skoler fra 1992 til 2016.
  • For at en skole skal klassifiseres som nedlagt, må skolen ha elever foregående år, men null elever eller manglende registrering for det skoleåret den regnes som nedlagt
  • De nedlagte skolene i oversikten er basert på registreringer i Grunnskolens Informasjonssytem (GSI), som er underlagt Utdanningsdirektoratet, samt en kobling med registrering av enheter i Brønnøysundregistrene.
  • Utdanningsdirektoratet oppgir at statistikken for de siste ti årene har god kvalitet, men tar noe forbehold om registreringer lenger tilbake i tid. Dette kan medføre at noen skoler kan være nedlagt uten at dette er rapportert.
  • Noen av de registrerte nedlagte skolene er ikke oppgitt med helt presis geografisk plassering, fordi det mangler opplysninger om dette i materialet. Da er disse plassert i nærmeste kommunesenter på kartet.
  • Noen av de registrerte nedlagte skolene er etter nedleggelsen omorganisert, flyttet til nytt skolebygg eller utvidet til 1-10.skole (barne- og ungdomsskole), men kan ha beholdt likelydende skolenavn som den registrerte nedlagte skolen.

Mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Politikk
  3. Senterpartiet (Sp)

Flere artikler

  1. Pluss content

    1391 skoler nedlagt siden 1986

  2. 1391 skoler rammet av skoledøden

  3. Sp-Trygve bidro til å redde egen skole

  4. Lundteigen: Senterpartiet er medansvarlig for småskoledøden

  5. Vondt å sende ungene langt med buss

Fra andre aviser

  1. Skoleopprør i Fjell: – Barna våre vil få lengre og farligere skolevei

    Bergens Tidende
  2. Antall grunnskoler redusert med 619 på 31 år

    Aftenposten
  3. Stopp skolekarusellen

    Bergens Tidende
  4. Skole med 43 elever legges ned

    Fædrelandsvennen
  5. Etter 60 år legges Hylestad barneskole ned - får folkehøgskoleelever istedet

    Fædrelandsvennen
  6. KrF-bygda kan si nei til kristen skole

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder