BANK PÅ: Finansminister Siv Jensen ber norske lånekunder presse bankene sine til lavere rente – eller bytte bank.
BANK PÅ: Finansminister Siv Jensen ber norske lånekunder presse bankene sine til lavere rente – eller bytte bank. Foto: Terje Bringedal VG

Siv Jensen: – For mange er lojale mot banken sin

INNENRIKS

Huseiernes landsforbund og DNB er i full ordkrig om hvem som egentlig tar regningen for økt kapitalkrav til bankene. Finansministeren ber deg være nådeløs i kampen for lavere rente.

Publisert:

Det var den høye boligprisveksten og økende husholdningsgjelden som fikk finansministeren til å øke kapitalkravet til bankene i fjor. Det betyr at bankene må ha mer i egenkapital for å være bedre rustet mot nedgangstider.

– Det er i bankkundenes interesse at vi har trygge banker, som vi sikrer gjennom økte kapitalkrav. Renten og rentemarginen er det bankene som selv bestemmer, i konkurranse om kundene. Men jeg er opptatt av at kundene viser forbrukermakten sin og opptrer nådeløst overfor bankene, sier finansminister Siv Jensen (Frp) til VG.

Hun mener flere bør sjekke og sammenligne rentekostnadene sine, noe som kan gjøres for eksempel hos Forbrukerombudets tjeneste Finansportalen.

– Og så må de ikke være redd for å be om lavere rente – eller å bytte bank. Det må de være villige til: For mange er for lojale mot banken sin, sier finansministeren.

– Bankene har sluppet å bidra

Huseiernes landsforbund mener det er nettopp lojale lånekunder, og ikke bankene, som har fått regningen for det økte kapitalkravet. De viser til en rapport som Oslo Economics har laget for dem:

Rapporten viser at utlånsmarginen i gjennomsnitt er 0,43 prosentpoeng høyere i perioden fra 2011 til 2. kvartal 2017 enn den var i perioden 2002-2006 – før finanskrisen.

Utlånsmarginen er forskjellen mellom bankenes utlånsrenter til kundene og pengemarkedsrenten Nibor, som er renten bankene betaler i markedet.

– Dette viser at det er kundene som har betalt for at bankene innfrir myndighetenes strengere kapitalkrav. Bankeierne, som i samme periode har opplevd en eventyrlig verdistigning, har sluppet å bidra. Nå må lånekundene få noe. Boligrenten må ned, mener generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund (HL).

Han sier økningen ifølge rapporten har kostet 56 milliarder kroner, som tilsvarer en ekstra årlig rentekostnad på 4150 kroner for en gjennomsnittlig boliglånskunde.

Meyer viser også til en rapport fra Finanstilsynet for 1. halvår i år, hvor det fastslås at «Bankenes netto renteinntekter økte og var på det høyeste nivået sett i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) siden 2005. Synkende pengemarkedsrente bidro til betydelig bedring i rentemarginen på utlån (i forhold til NIBOR) siden årsskiftet».

– Er det ikke slik at boligrenten er så lav at folk ikke bryr seg?

– Bankene har hatt griseflaks som har fått kravene i en tid med synkende og lav rente. Men det er altså slik at det utgjør over 4000 kroner i året: Det er mer enn det folk flest har fått i skattekutt de senere årene, sier Meyer.

Skattekutt for folk flest har utgjort vel 3600 kroner i året siden 2013.

– Renten må ned

Men DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld avviser både kravet og konklusjonen til Meyer.

– Det er ikke dekning for Meyers påstander, heller ikke i hans egen rapport. Der står det at analysen ikke «gir grunnlag for å konkludere når det gjelder spørsmålet om hvorfor utlånsmarginene har økt», sier Westerveld i DNB.

Han peker på at bankene har flere utgifter enn pengemarkedsrenten:

– Rapporten lyver om nivået på utlånsmarginene til bankene. Bankenes innlånskostnader er i dag langt høyere enn pengemarkedsrenten. I tillegg kommer kostnadene ved å ha et stort «varelager» av kapital. Rapporten ser helt bort fra dette, og dermed blir regnestykkene meningsløse, mener han.

Ifølge Westerveld er DNBs lønnsomhet – og dermed avkastningen til eierne – halvert sammenlignet med årene før finanskrisen.

– DNB har effektivisert, kuttet kostnader, sagt opp flere tusen ansatte og solgt unna virksomhet for å nå kapitalkravene. Å hevde at det kun er kundene som har bidratt til å dekke kapitalkravene, er både feil og respektløst. Vi synes det er bra med tøff konkurranse og er helt enige med Meyer i at kundene bør orientere seg i markedet før de velger bank. DNB er absolutt konkurransedyktige, også på pris, sier han.

Bekrefter at marginen har vært høyere

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge, som representerer de fleste bankene, understreker også at pengemarkedsrenten bare utgjør en del av kostnadsbildet:

– Bankene finansieres gjennom en rekke andre kilder som innskudd fra kunder, obligasjoner og egenkapital. En korrekt sammenligning av to tidsperioden burde reflektert alle kapitalkildene og ikke kun nivået på Nibor.

– Når det er sagt, er det sannsynlig at marginen i bank har vært noe høyere i gjennomsnitt i den siste perioden som er undersøkt, av særlig to grunner: Bankene har måttet bygge mer egenkapital som følge av myndighetskrav, og vi har helt på slutten av perioden fått en finansskatt som lovgiver forutsatte at kundene skulle dekke. Den ble innført fordi man ikke betaler moms på de fleste tjenester i finanssektoren, sier Staavi.

Han sier det er seks måter for bankene å nå de høyere egenkapitalkravene.

– Høyere priser, effektivisering og lavere kostnader, tilbakeholde mer av overskuddet, emisjoner, vri mer av utlånene mot lån med lavere risiko/lavere krav eller rett og slett låne ut mindre penger.

Psst! Samfunnsøkonom og partner, Jostein Skaar, i Oslo Economics sier de bevisst har holdt årene under finanskrisen utenfor i sin rapport.

– Finanskrisen ga sjokk i markedet, som gjør at den perioden er irrelevant å sammenlikne med. Derfor valgte vi å sammenlikne med en mer normal periode fra 2002 til 2006, før finanskrisen, sier Skaar.

Her kan du lese mer om