Jusprofessor om NAV-skandalen: Fyrer løs mot juridisk kollaps

Professor Hans Petter Graver tar et brutalt oppgjør med det politiske presset og sviktende dømmekraft i rettsapparatet – i NAV-saken. Han fremmer rammende kritikk av landets høyesterettsjustitiarius.

– Når våre politikere svikter og rettsapparatet ikke evner å rette opp i feilen, da svikter de ordinære kontrollsystemene som det norske rettssystemet er bygget på, sier Graver til VG.

Han har skrevet en meget kritisk kronikk i Morgenbladet. Graver gir en analyse av NAV-saken, som en politisk villet linje, som er så farlig at han antyder at vi er nær tilstander i totalitære land.

Han skriver:

«I sin karakter er dette ikke så veldig forskjellig fra argumentene ledere i andre stater bruker når de utfordrer rettsstaten».

– Jeg sier ikke at vi er på vei mot det som skjer i totalitære land, men at vi i NAV-saken ser strukturer og måter å argumentere på, som vi ser i en del andre land, blant annet i Ungarn hvor statsminister Viktor Orbán bruker virkemidler for å slå ring om ungarske familier og nasjonale virkemidler, sier Graver.

Politisk press

Han trekker frem tre hovedårsaker til at NAV-skandalen har fått utvikle seg:

– Det politiske presset for å utfordre EØS-regelverket, for å begrense eksport av trygdeytelser, var så sterkt at forvaltningen ble påvirket. EØS-regelverket er så klart overstyrende og det har vært gjort tindrende klart blant annet av Brochmann-utvalget fra 2011 og «Europautredning» fra 2012.

Men det hjalp ikke. Det politiske presset for å prøve å finne et handlingsrom for å hindre trygdeeksport, ble så sterkt at NAVs praksis ble påvirket: De ble lojale etterlevere.

Kritikken kommer samtidig som en av de andre tungvekterne i den norske jusverdenen, professor Jan Fridthjof Bernt, fremmer sterk kritikk av regjeringens granskingsplaner.

– Dobbelttale

Graver vil ikke peke spesielt på enkeltpartier eller enkeltregjeringer.

– Det har vært en tverrpolitisk enighet om å begrense trygdeeksporten. Eksport av norske trygdeytelser skulle begrenses så langt som mulig. Dette har gitt en bestemmelse i folketrygdloven som etter sin ordlyd er direkte i strid med EØS-avtalen. Forvaltningen har fått beskjed om å holde seg innenfor rammen av EØS-reglene, men med klar beskjed: Folk som oppholder seg utenfor Norge, skal ikke har rett til ytelser. Dette er dobbelttale. Da ble forvaltningen stilt overfor en umulig oppgave, da begge instrukser ikke kan oppfylles samtidig, sier han – og skriver i sin kronikk i Morgenbladet.

Han konkluderer:

– NAV-saken handler om sterkt politisk press, om ofre uten makt og sympati – fordi de stikker til utlandet med trygdepengene – og om sviktende dømmekraft i rettsapparatet.

Før vi går til den sviktende juridiske dømmekraften, gjengir vi hans utdypning av det politiske pressets konsekvenser i NAV.

«Viljen til lojalt å oppfylle overordnede myndigheters politikk var så sterk at NAV lot være å oppgi praksisen selv da Trygderetten ga beskjed om at den var ulovlig. I den første dommen fra Trygderetten var det betegnende nok en ung trygderettsdommer som trosset både forvaltningen og den alminnelige oppfatningen. Snart fikk han følge av flere kolleger. Heller ikke dette stoppet NAV».

– Det er sjokkerende i seg selv

Han fortsetter:

«Dette er sjokkerende i seg selv. Det viser at det norske lovgivnings- og forvaltningsapparatet setter lojalitet til rettsstaten til side, og fremmer og opprettholder en praksis der rettigheter innskrenkes selv om lovligheten er tvilsom, og håndhever denne praksis overfor medborgere under et strengt straffansvar».

– Det er sterke ord?

– Ja, men jeg mener det er dette som har skjedd. Når granskerne skal gå inn i dette, må dette presset og de mekanismene jeg beskriver, stå helt sentralt. Presset på å utnytte det såkalte handlingsrommet i EØS-avtalen, gikk ut over rettssikkerheten.

– Det er en ting, når du kommer til at også rettsvesenet sviktet, da blir du nesten målløs: Du skriver at når forvaltningen ser sin oppgave som å tøye reglene for å utnytte et handlingsrom, kan ikke de vanlige spillereglene gjelde.

«Da blir rettsapparatet det eneste vernet for rettssikkerheten. Dette vernet svikter om rettsapparatet legger forvaltningens oppfatning uprøvd til grunn».

– Det var det som skjedde. Hvordan kunne det skje?

– Ikke i ryggmargen

– Selv om det har gått 25 år siden EØS-avtalens regelverk begynte å gjelde i Norge, så har ikke dette fremmede rettssystemet blitt en del av en norsk jurists ryggmarg. Det er et område som få går inn i og overlater til noen få som er spesielt interessert.

Graver beskriver det juridiske kollapset:

– Det sviktet fordi disse sakene utfordret prinsipper og regler som mange norske jurister ennå ikke er fortrolig med, tydeligvis heller ikke alle dommere i Høyesterett, hvor en av sakene i sakskomplekset kom til behandling uten at dommerne reagerte. Tanken om at dommerne faktisk innså at forholdet til EØS-avtalen var tvilsomt, men unnlot å stille spørsmål fordi anken bare omfattet straffutmålingen, lar seg bare ikke tenke.

Angrep på Høyesterett

Vi gjengir hans kraftfulle angrep på høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øye.

«Resultatet er uansett at Høyesterett har utmålt og endog skjerpet straffen overfor en person som sannsynligvis ikke har gjort noe straffbart. Slik skal det vel ikke være dersom hjemmelen for å straffe svikter, selv om underinstansen har oversett det, og den tiltalte har unnlatt å angripe det. Derfor er det urovekkende når høyesterettsjustitiarius offentlig forsvarer Høyesteretts straffutmåling i en sak om trygdeeksport med at anken bare gjaldt straffutmålingen. I dette forsvaret av domstolen antyder hun at hun ikke ser det som Høyesteretts oppgave å reagere uansett om det rettslige grunnlaget for å straffe fremstår som tvilsomt, så lenge det ikke er anket over det. Med en slik forståelse i vår høyeste domstol er det ikke grunnlag for store forventninger om at den vil beskytte oss om det braker løs».

Han sammenfatter overfor VG.

– Politisk press for å hindre trygdeeksport fikk NAV til å peke ut feil rettspraksis, som advokatene og domstolene forholdt seg til, uten å sjekke eller å spørre. Det er en skandale som vi må til bunns i, for å lære av i fremtiden. Vi må i mye sterkere grad forholde oss til EØS enn det Norge gjør i dag.

Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie har fått lese kritikken fra professor Graver.

Øie skriver i sitt tilsvar at Høyesterett kan få NAV-saken til behandling senere, og at hun dermed ikke kan kommentere Gravers angrep.

«Dette gjelder saker som kan få rettslige etterspill gjennom gjenåpning og erstatningssøksmål. Høyesterett kan dermed få sakene til behandling på et senere tidspunkt, i samme eller i en annen form. Av den grunn kan ikke Høyesterett kommentere disse sakene nå, og heller ikke kommentere generelle spørsmål som baserer seg på en vurdering av disse sakene. Høyesterett kan av prinsipielle grunner heller ikke kommentere konkrete saker som domstolen har behandlet.»