BRANNULYKKE: Ubåten Komsomolets sank sørvest for Bjørnøya 7. april 1989. Her klamrer overlevende mannskap seg til en livbåt. Foto: 333 skvadron, Luftforsvaret

30 år siden atomubåt sank – fortsatt en mulig radioaktiv trussel

Vraket av russiske Komsomolets er den eneste kilden til registrerte radioaktive lekkasjer på havbunnen i norske havområder.

NORSKEHAVET, 1989: Den sovjetiske atomdrevne ubåten Komsomolets er på tokt.

Terrorbalansen med USA har lagt et press på russerne om å bygge ubåter som kan bære missiler med atomvåpen for å sikre seg mot amerikanske angrep.

Sovjetunionen har bygd nesten 200 atomdrevne ubåter siden 1950-tallet, og det er den viktigste delen av flåten deres. Spesielt på 1970- og 80-tallet ble det bygd nye typer ubåter i stor hastighet og omfang. Komsomolets er en eksperimentell ubåt der den nye teknologien blir testet ut. Den kan bruke både torpedoer og kryssermissiler, og har en ny reaktortype.

7. april 1989 bryter det ut en brann i styrerommet i Komsomolets. 42 mennesker omkommer i ulykken. Ubåten synker til 1680-meters dyp, i internasjonalt farvann sørvest for Bjørnøya i Barentshavet.

Lekkasje av radioaktive stoffer

– Det er alltid risikabelt å innføre mange nye ideer samtidig, sier Ståle Ulriksen, statsviter og høyskolelektor ved Sjøkrigsskolen.

I første halvdel av 1990-tallet og frem til 2007 gjennomførte russerne undersøkelser av ubåtvraket med bemannede fjernstyrte undervannsfarkoster, såkalte ROV-er. De har dokumentert lekkasje av radioaktive stoffer fra reaktoren og store skader på ubåten.

Les også: Norge har offensive cyber-våpen

Vraket av Komsomolets er den eneste kilden på havbunnen det er registrert radioaktive lekkasjer fra i norske havområder, ifølge Havforskningsinstituttet. Det radioaktive stoffet plutonium finnes i de to atomstridshodene – det kan utgjøre en trussel ifølge Ulriksen.

Ingar Amundsen, seksjonssjef for internasjonal sikkerhet i Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet, sier at plutonium er et radioaktivt stoff med svært lang halveringstid.

– Om det slippes ut i miljøet som følge av en mulig lekkasje kan det bli værende i lang tid uten å brytes ned. Det kan forventes å finne i havbunnen i umiddelbar avstand, men det er ikke forventet vesentlige konsekvenser for helse og miljø om det skille være utslipp.

HEKTISKE DØGN I VENTE: «G.O. Sars» frakter med seg teamet på toktet som varer fra 6. juli til 10. juli, der de skal ta prøver av ubåtvraket døgnet rundt. Foto: Kjartan Mæstad/Havforskningsinstituttet

Ny tokt

6. juli legger forskningsfartøyet «G.O. Sars» ut fra kai i Tromsø for å oppsøke vraket av Komsomolets.

Hilde Elise Heldal er leder for det norsk-russiske toktet, som er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet (HI), Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). I tillegg er russiske forskere invitert med på toktet.

Siden begynnelsen av 90-tallet har HI og DSA tatt sjøvanns- og havbunnsprøver i nærheten av vraket en gang i året, men har ikke funnet tegn til de samme lekkasjene som russerne.

Les også: Kinesisk droneprodusent med detaljert kart over norske militærbaser.

– Stoler dere ikke på resultatene av de russiske undersøkelsene og det er derfor dere skal ta nye prøver?

– Vi har ingen grunn til å mistro det de har funnet. Noen av de russiske funnene har blitt publisert i vanlige tidsskrifter samt i russiske tidsskrifter og på russiske nettsider, sier Heldal.

OVERVÅKNING: Toktleder Hilde Elise Heldal veier havbunnsprøver fra en tidligere undersøkelse. Foto: Erlend Astad Lorentzen/Havforskningsinstituttet

Tror ikke det vil skade fisken

Det er ved hjelp av en norskbygd ROV kalt Ægir 6000 de nå skal dokumentere tilstanden til vraket og ta nye prøver. De har også med seg instrumenter som kan måle radioaktiv forurensning.

– Utgjør vraket en trussel?

– Det er spesielt omdømmet til fisk i Barentshavet det er knyttet potensielle bekymringer rundt. Ettersom Komsomolets ligger så dypt og forurensningen vil fortynnes i havmassene, tror vi ikke eventuelle radioaktive lekkasjer vil føre til noe særlig forhøyede nivåer av radioaktive stoffer i fisken, forteller Heldal.

PÅ TETT HOLD: ROV-en Ægir 6000 fra Universitetet i Bergen vil gi forskerne mulighet til å studere ubåtvraket helt tett. Foto: Kjartan Mæstad/Havforskningsinstituttet

Overraskende samarbeid

Ståle Ulriksen forteller at Norge og Russland har en felles interesse i å sikre at torskebestanden og fiskeriene opp i nord er trygge. Men samarbeidet er langt fra en selvfølge, sier han.

Les også: Norge faller bak på NATOs to-prosent liste

– Russerne er lite villige til å dele denne type teknologi og informasjon. Det er mange av båtene i deres flåte nå som har samme type reaktor og benytter seg av den samme teknologien som Komsomolets, sier han og legger til:

– Det er veldig positivt å få til et slikt samarbeid om en potensielt farlig sak med Russland.

– Overrasker det deg?

– Ja, det overrasker meg litt at de er villige til å samarbeide. Stemningen sikkerhetspolitisk i nord er spent og det er en del tegn på at vi er tilbake til situasjonen under den kalde krigen. Dette samarbeidet er et lyspunkt.

Rettelse: Hovedbildet i denne artikkelen var feilaktig kreditert Kystvakten. Riktig kreditering er 333 skvadron, Luftforsvaret. Dette ble endret i bildeteksten 04.juli 2019 kl 12:09.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder