RØYKEANGREP: Kreftforening-leder Anne Lise Ryel mener regjeringen taler med to tunger. Foto: Paul S. Amundsen

Generalsekretær i Kreftforeningen: Krever prishopp på røyk

Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, angriper regjeringen fordi de ikke angriper røykernes lommebok. Tobakk i Norge er dyrt, men hun krever nye kraftige prishopp på røyk.

– Helseminister Bent Høie går inn for økte priser på røyk når han er i utlandet, men her hjemme skjer det ingenting. Vi ønsker en reell prisøkning. Både vi og Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler en ti prosent økning som må gjentas over tid, sier Ryel.

– 12–13 kroner årlig økning for en 20-pakning sigaretter?

– Ja, økt pris er det viktigste virkemiddelet for å få ned andelen røykere ytterligere. Det mener Høie også, men han og regjeringen følger ikke opp i praktisk politikk.

Hun sier at målet om ti prosent økning kolliderer kraftig med den politikken regjeringen fører.

– Prisen på tobakk har lenge bare vært prisindeksregulert. I Norge har prosentandelen falt de siste årene, og ligger nå på cirka 63 prosent. Det er nesten ti år siden forrige regjering faktisk økte avgiftene på tobakk, så nå er det på høy tid. Vi skjønner ikke hva de venter på.

– Så prisen for en pakke sigaretter burde økes med 37 prosent fra rundt 125 kroner til 170 kroner?

50 millioner liv

– Det viktigste for oss er at tobakk oppleves som dyrt. Vi mener det er på tide med en reell prisøkning på tobakk, en økning som merkes:

– Den internasjonal ekspertgruppen, Bloombergs «Task Force on Fiscal Policy for Health» har fastslått at økte avgifter på tobakk, alkohol og sukkerholdige drikker er det viktigste virkemiddelet for en bedre folkehelse. Helse- og omsorgsminister Bent Høie sitter i denne Bloomberg-gruppen. Det han og gruppen sier, står i sterk kontrast til innholdet i den svakeste Folkehelsemeldingen gjennom tidende, som ble lagt frem av folkehelseminister Åse Michaelsen før påske, sier Ryel:

– På den ene side slår Bloomberg-gruppen i sin ferske rapport fast at 50 millioner liv kan spares ved å øke prisen på tobakk, alkohol og sukkerholdige drikkevarer.

– Bare ull

– På den andre side er det bare ull i Folkehelsemeldingen. På tobakksfeltet brukes bare formuleringer som «vurdere», «greie ut om» og «se nærmere på». Dette er bomullspolitikk på sitt verste. De trenger ikke å «se nærmere på» dette når Bloomberg-rapporten er så tydelig. Vi trenger en regjering som tør å ta tøffe grep for å redde liv, sier hun.

– For regjeringen vet og fastslår selv at røyking fortsatt er den viktigste enkeltårsak til sykdom og tidlig død i Norge. For oss er det sjokkerende og bekymringsfullt at én og samme regjering har to motstridende standpunkt i samme sak. Altså at vi har en helseminister som fremmer avgiftspolitikk på internasjonalt nivå, og en folkehelseminister som dysser dette ned innen egne landegrenser. Det er helt absurd.

– Vil ikke prisøkninger bidra til ytterligere økt grensehandel?

– Vi mener avgiftsøkninger i Norge fortsatt vil ha effekt, selv når man tar høyde for grensehandel – det viser en analyse som ble utført på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Vi sier ikke dette bare for å øke prisene. Vi sier det fordi vi vet det vil redde liv, sier hun og legger til:

Ung festrøyking

– Når industrien blir møtt med økte avgifter, så hevder de alltid at det vil føre til mer ulovlig handel, tapte arbeidsplasser og at det går utover de fattigste. Dette tilbakeviser Bloomberg-rapporten.

Å øke avgiftene og dermed prisen på tobakk, vil få trippel effekt, sier hun:

– Det vil føre til at færre unge begynner med tobakk, at flere slutter å røyke, og det vil være inntektsdrivende – penger som for eksempel kan brukes på bedre røykesluttilbud.

Hun er glad for at andelen røykere fortsetter å falle, men sier det er grunn til å rope varsku:

Mens andelen røyking går ned i det fleste kategorier, biter andelen unge festrøykere seg fast.

– Vi vet at en kraftig prisvekst ville fått mange av de unge til å droppe røyken, sier hun.

Røyketall

Her er noen røyketall:

Utviklingen i daglige røykere har falt fra 17 prosent i 2011 til 12 prosent i 2018.

Det var også 12 prosent snusere i 2018.

Antallet daglige unge røykere har falt kraftig, fra 11 prosent i 2011 til tre prosent i fjor.

Men det bekymrer Ryel at mange unge festrøyker og at trenden vedvarer. 14 prosent mellom 16 og 24 år festrøyker og det er like mange som i 2011.

For hele befolkningen har andelen festrøykere gått ned fra 11 til ni prosent fra 2011 til 2018.

Er ikke røyk allerede veldig dyrt?

– Ja, sammenligner vi priser med andre land, så er det jo det, men tar vi høyde for den norske kjøpekraften, så jevner bildet seg mer ut, sier Ryel.

Ikke enig

Folkehelseministerens statssekretær, Anne Bramo (Frp), lover ikke høyere pris for å få unge til å slutte å røyke – og avviser at de taler med to tunger.

– Bloomberg-rapporten anbefaler høye avgifter på alkohol, tobakk og usunne produkter, med andre ord en folkehelsepolitikk vi allerede har i Norge. Dette er generelle anbefalinger for alle land, også land som har langt lavere avgiftsnivå enn vi har her i landet, sier hun.

– Vi har nylig innført reklamefrie tobakkspakninger som er et viktig grep for å forebygge tobakksbruk blant barn og unge. Vi ser at samarbeidet med matvarebransjen om å redusere salt, sukker og mettet fett i matvarer gir resultater, og hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast, fremholder hun og legger til:

– Folkehelsepolitikk er veldig mye mer enn avgifter. I den nye folkehelsemeldingen er tidlig innsats og arbeid mot sosial ulikhet i helse, også viktige satsingsområder.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder