Programleder Andreas Wahl har det siste halvåret prøvd å påvirke skolevalget ved Lillestrøm videregående, gjennom falskt innhold publisert i sosiale medier.

Programleder Andreas Wahl har det siste halvåret prøvd å påvirke skolevalget ved Lillestrøm videregående, gjennom falskt innhold publisert i sosiale medier. Foto: Kaja Andreassen, VG og skjermdump

Elever om Folkeopplysningens valg-stunt: – En positiv tankevekker

I et halvt år ble elever ved Lillestrøm videregående skole eksponert for falske nyheter som en del av NRK-programmet Folkeopplysningen. – Har oppdaget at det er viktig å være kritisk.

Onsdag ble det kjent at Folkeopplysningen i et halvt år har manipulert elevene ved Lillestrøm videregående gjennom blant annet falske Instagram-kontoer, falske annonser og en falsk valgomat.

Målet var å påvirke tirsdagens skolevalg ved å få elevene til å stemme på Senterpartiet.

Først etter at skolevalget var gjennomført, fikk elevene vite at innholdet som ble publisert var en del av NRK-programmet.

– Jeg ble sjokkert, samtidig som jeg klappet og ble veldig imponert over at de har klart å holde det skjult for oss så lenge, sier 2. klasse-elev Marion Isabell Stærfelt (17).

Statsminister Erna Solberg (H) sier at hensikten her ikke helliger alle midler:

– Det er viktig å se på fake news, men man må passe på som institusjon at man ikke setter sin egen troverdighet i tvil. Det gjør man når man går aktivt inn på denne måten. Her tenker jeg at det er gjort en feilvurdering. Vi må ha tillit til en allmennkringkaster som NRK, som er finansiert av skattebetalerne, på at alt de gjør er innenfor etiske rammer, sa Erna Solberg til TV 2 om NRK-eksperimentet på Lillestrøm videregående skole.

les også

Vil ikke beklage manipulasjon av skolevalg

Elev Marion Isabell Stærfelt (17) ved Lillestrøm videregående. Foto: Privat

– En positiv tankevekker

Stærfelt innrømmer at det var en tankevekker å få beskjed om at de hadde blitt eksponert for falske nyheter over så lang tid, uten å vite det.

– Men det var en positiv tankevekker, fordi det viser at vi faktisk må være kildekritiske, selv om det ikke nødvendigvis er noe vi kan så mye om.

Stærfelt sier at hun og hennes klassekamerater la merke til at noe skurret de siste ukene før skolevalget. Det var spesielt en video publisert gjennom en falsk Klimastreik-side på Facebook, som fikk varsellampene til å lyse.

Der kommenterte influenser Kristine Ullebø en video av en ulv som angivelig hadde drept en katt i skolegården deres.

– Da hadde vi allerede lagt filmen inn i et videoredigeringsprogram og sett at ulven var falsk.

I gruppesamtalen til en av klassene, har flere elever reagert på kritikken mot NRK-programmet:

les også

Vil ikke beklage manipulasjon av skolevalg

– Skjønte at det var en kobling

I forbindelse med programmet ble det også opprettet en falsk Instagram-konto som tilhørte en jente med navn Nora.

Denne kontoen tok kontakt med flere elever og sa at hun skulle begynne i klassen deres.

– Det var hun som begynte å spre ulve-videoen. I tillegg hadde hun på Instagram skrevet at hun var 100 prosent enig med Senterpartiet. Da skjønte vi at det var en kobling, men vi visste ikke hvem som sto bak, sier 17-åringen.

Stærfelt har fått med seg kritikken som har blitt rettet mot programmet, blant annet fra valgminister Monica Mæland (H) og SU-leder Andreas Unneland.

Hun mener samtidig det er viktig at elevenes perspektiv på prosjektet, blir løftet frem.

– Inntrykket mitt er at majoriteten av elevene er veldig positive, for det viste at vi bør være mer kildekritiske enn det vi er nå. Personlig tror jeg det ikke er så mange som har blitt påvirket, men det er nok folk som ikke har skjønt at det var falskt.

Siv Anita Østrem (19) mener bløffen til Folkeopplysningen kan bidra til å gjøre elevene mer bevisst på påvirkning gjennom sosiale medier. Foto: Privat

– Man føler seg kanskje litt lurt

Siv Anita Østrem (19) er også elev ved skolen.

Når VG ringer henne, har hun ennå ikke blitt gjort oppmerksom på at Folkeopplysningen sto bak det falske innholdet i sosiale medier.

– Det synes jeg er ganske kult, for det gjør at man blir bevisst på hvor stor påvirkning sosiale medier kan ha på noen. Jeg er ganske politisk aktiv selv, derfor blir jeg ikke så påvirket, sier Østrem og legger til:

– Men da jeg leste det som ble publisert gjennom kontoene, tenkte jeg at det i stor grad kunne påvirke folk som ikke er så bevisste eller politisk engasjerte.

Hun mener det er viktig at elever lærer å ha et kritisk blikk på det de leser på Internett - spesielt politisk innhold.

– Det er ganske stor forskjell på hvor godt informerte folk er om politikk, fordi det er noe mange synes er innviklet og vanskelig. Så akkurat på det området kan elevene tjene mye på å lære om kildekritikk.

Østrem sier samtidig at hun kan forstå kritikken til SU-lederen om at prosjektet er uetisk.

– For ganske mange er det jo første møtet med politikk og demokrati. Så man føler seg kanskje litt lurt, og det kan jo hende at folk har blitt påvirket på falskt grunnlag. Likevel synes jeg det er fint å bli informert, det åpner jo øynene dine litt.

Vebjørn Frøyland Kjus (17) mener bløffen til Folkeopplysningen har lært Foto: Privat

– Synes det var lærerikt

2. klasseelev Vebjørn Frøyland Kjus har fulgt en av de falske kontoene som ble opprettet i forbindelse med programmet.

– Jeg synes det var kjempegøy. Det var en veldig morsom overraskelse, sier han om at Folkeopplysningen sto bak.

17-åringen sier selv at han ikke ble påvirket av kontoene, men at han tror det kanskje var et par stykker som ble det.

– Jeg synes det var lærerikt, jeg har oppdaget at det er viktig å være kritisk. Jeg tror ikke noen andre ble sure for at de var blitt lurt.

Elev Oskar Grønning (17) i annenklasse ved Lillestrøm videregående er også positiv til Folkeopplysningens bløff.

– Fordi man har fått satt lys på hvor enkelt det er å påvirke demokratiet. De har så klart brukt metoder som kanskje er uetiske, men de har gjort det «for the greater good». Da er det legitimt.

– Har du lært noe av dette?

– Jeg har lært at man må være veldig kritisk og sjekke kilder ordentlig. At man ikke bare må tro på det første man ser og leser.

Elevrådet: Både positivt og negativt

Elevrådsleder David Hettasch (18) forteller at det er delte meninger om stuntet blant elevene.

– Vi i elevrådet har ikke mulighet til å finne en samlende stemme på om dette var bra eller dårlig. Mange elever har forskjellige meninger om det som skjedde, og det aksepterer vi, sier Hettasch og fortsetter:

– Vi forstår veldig godt at elever kan ha lært nyttige ting om kildekritikk og fake news, men også at noen har fått negative opplevelser som har skadet deres forhold til demokrati i fremtiden.

Ifølge NRK viser resultatet fra gårsdagens skolevalg en oppgang på 1,1 poeng til 3,1 prosent oppslutning for Senterpartiet, sammenlignet med forrige skolevalg ved Lillestrøm videregående.

De skriver at valgets vinner ble Miljøpartiet de Grønne, som økte fra 9 prosents oppslutning i 2017 til 19,5 prosent i år. Elevrådsleder Hettasch er fornøyd med at stuntet ikke har ført til store utslag i skolevalget.

– Vi er veldig stolte over at elevene har klart å stå imot dette. Det lover godt for demokratiene at elevene på Lillestrøm har klart det.

Selv setter han pris på Folkeaksjonens stunt.

– Jeg personlig synes det var veldig morsomt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder