PÅSKE-BLODPUDDING: På langfredag skulle maten minne om Jesu lidelse. Blodpudding og risvelling var symboler på korsfestelsen og piskingen av Kristus. Foto: Trygve Indrelid, Aftenposten

Slik feiret vi påske før i tiden

Vil du være tro mot gamle, norske påsketradisjoner må du spise salt sild og blodpudding på langfredag. Og du må bare ikke finne på å bruke øksa skjærtorsdag.

Av: Siw Ellen Jakobsen , Forskning.no

I dag feirer vi påske med påskeegg fulle av snop og saftige lammesteker med rødvinssaus.

Da var det tøffere å feire påske i Norge før. For helt inn på 1900-tallet handlet påsken vår mye om lidelse, forteller Anne Kristin Moe. Hun er konservator ved Norsk Folkemuseum.

Særlig tøft skulle det være fra langfredag til påskedagen. Da skulle nordmenn bli minnet om Jesus som hang på korset.

Les også: Høye på høytidsdyr

På fastende mage burde man lese Bibelen i timevis. Skoene burde man fylle med sand - som man skulle gå med til blodet rant.

En salig blanding av påsketradisjoner

Norsk påske er en salig miks av tradisjoner.

Vi har hentet påsketradisjonene våre fra ulike religioner og fra ulike tider.

Noe er fra før-kristen tid, noe er fra jødedommen, noe er hedensk og noe har vi beholdt fra den gangen Norge var katolsk.

Ikke så mye pynt og kos

I tidligere tider handlet norsk påske mest om religion - og om hva man kunne spise. Og aller viktigst: Hva man ikke kunne spise.

Særlig maten på langfredag skulle minne om Jesu lidelse.

Blodpudding og risvelling var symboler på korsfestelsen og piskingen av Kristus.

Les også: Våre påsketradisjoner

Å spise salt sild skulle gjøre deg så tørst at du fikk en følelse av hvordan Jesus måtte ha hatt det, der han hang på korset.

Kjøtt og flesk etter 40 dager

Første påskedag var fasten endelig over. Da kunne fortidas nordmenn igjen spise både kjøtt og flesk, for første gang på 40 dager.

Under katolisismen fastet man vanligvis fra askeonsdag, 46 dager før påske, bortsett fra søndager.

Da protestantismen overtok, var fasten ikke lenger en plikt, men mange fortsatte med det likevel - det var blitt tradisjon.

Å faste fra skjærtorsdag til første påskedag var vanlig til inn på 1900-tallet. Det betydde ikke at man ikke skulle spise, men spise mindre og avstå fra kjøttmat.

I dag er skikken med faste dødd fullstendig ut.

Den eneste form for lidelsen du står overfor i dag, er at du bør ligge unna påskeegget før påskeaften.

Etnologisk granskning

Anne Kristin Moe har blant annet folketradisjoner som arbeidsfelt.

Hun funnet en del informasjon om norske påsketradisjoner, blant annet gjennom arkivet til Norsk etnologisk granskning.

Les også: Påskemarsipan med lokal vri

Arkivet bruker spørreskjemaer for å samle inn opplysninger om det alminnelige livet i arbeid og fest, slik man husker det fra tidligere og slik det er i dag. Disse spørreskjemaene sendes ut til faste svarere rundt om i landet, og de spres også til andre.

Helt siden 1946 har det blitt sendt ut slike undersøkelser. I alt 300 om ulike emner. I 1953 ble nordmenn spurt om påsketradisjonene sine.

Gul påske er moderne

I dag er påsken mye preget av pynting og kos. Vi pynter med gule påskekyllinger og harer og høner.

- Dette er en forholdsvis ny tradisjon i Norge. Den begynte så vidt mot slutten av 1800-tallet, men fikk for alvor feste etter 2. verdenskrig. Inspirasjonen kom opprinnelig fra 1700-tallets Tyskland, men den kom til oss via Storbritannia, forteller Moe.

På slutten av 1800-tallet dukket det opp glansbilder og trykte illustrasjoner av kyllinger og påskeharer i Norge. Etter hvert har påsken bare blitt mer og mer gul. Det samme har den i hele Nord-Europa.

Påskeharen kom til borgerskapet i byene

Flere steder i Norge vil barn ut og lete etter påskeegg som påskeharen har lagt fra seg. Men den spretne påskeharen har ikke noen veldig lang tradisjon i Norge. Den dukket opp først mot slutten av 1800-tallet gjennom illustrasjoner.

Det er forskjellige sagn knyttet til påskeharen, forteller Moe.

Et av sagnene er at vårgudinnen Eostre, også kjent som gemanske Ostara og greske Eos, forvandlet en fugl til en hare, for at den ikke skulle bli tatt av jegerne. Men haren savnet egg. Vårgudinnen ga derfor haren en evne til å legge et egg en gang i året, og eggene fikk ulik farge hvert år. I takknemlighet delte haren ut eggene til menneskene.

Les også: Å koke det perfekte egg

På begynnelsen av 1700-tallet startet borgerskapet i Sveits og Tyskland tradisjonen med at barn fikk lete i hagen etter egg på påskemorgen.

Også i Norge var dette først og fremst en lek for borgerskapets barn i byene. Men det kom mye senere hit. Forestillingen om at haren og eggene har vært i byene blant overklassen siden slutten av 1800-tallet, men leken begynte man først med i etterkrigstidas Norge.

Påskeegget symboliserer fruktbarhet

Påskeegget er en gammel hedensk tradisjon som symboliserer fruktbarhet. Men i Norge ble dette ikke vanlig før etter 1900, for det var ikke før dette at man begynte med høns her til lands.

Egg kunne man heller ikke spise under hele fasten. Første påskedag var det lovlig å spise kokte egg til frokost, og det er dette som tradisjonelt ble kalt «påskeegg». Det var også vanlig å spise fleskepannekaker til frokost denne dagen.

Les også: Unngå påskeskade med skipauser

- Påskeegget nok var et mer naturlig symbol for oss nordmenn enn påskeharen, og fikk derfor større gjennomslag i Norge. Det er på denne tiden av året hønene begynner å verpe her.

Fabrikkene begynte å lage sjokoladeegg rundt år 1900. Også her var dette først en skikk for de øvre sosiale lag i byene. Heller ikke sjokoladeegget skulle spises før kl. 24.00 natt til første påskedag.

Forvirring om skjærtorsdag

Mange tror at ordet skjærtorsdag kom av ordet "skjære", som igjen skulle ha sammenheng med at Jesu kors ble hogd denne dagen. Derfor var det lenge en regel om at det førte til ulykke å bruke øks på skjørtorsdag.

Men skjære er det norrønt ordet skira, som betyr renselse eller dåp, etter den dagen Jesus vasket føttene til sine disipler. I tidligere tider døpte folk dyrene sine på skjærtorsdag, helt til de glemte det gammelnorske ordet og altså forbandt skjær med å skjære. Da begynte det å bli vanlig å kastrere bukkekje eller vårlammene.

Påskelammet er jødisk

I dag står lam sentralt på påskemenyen i norske familier. Men påskelam ble ikke vanlig i Norge før i senere tid, forteller Moe.

- Opprinnelig var dette en del av den jødiske påskefeiringen, til minne om at jødene måtte slakte og spise lam før flukten til Egypt. Jeg finner ikke noen sammenheng mellom dette og den nyere skikken med denne påskeretten, og jeg tror det er en tilfeldighet som gjorde at vi begynte å spise påskelam i Norge, forteller Moe.

¿ og så kom påskekrimmen

Påsketradisjonene våre er stadig i endring. De senere årene har vi innført appelsinen og påskekrimmen som nye elementer i påsken.

Men tradisjonen om å gå opp på fjellet i påsken, som mange fortsatt praktiserer, den er ikke ny.

- I det gamle bondesamfunnet skulle ungdommene til fjells for å se på soloppgangen første påskedags morgen. Da het det seg at man kunne se at sola spratt rundt av glede over at Jesus var oppstanden, forteller konservatoren ved Norsk folkemuseum.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder