ENIGE: Leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen (t.v) og Bellona-leder Frederic Hauge krever at Norge sørger for at Europa får et sted å lagre CO2. Foto: Trond Solberg , VG

Aktivisten og industrisjefen med felles krav til Paris: Vil gi EU gigantlager i Nordsjøen

Nå går miljøaktivist Frederic Hauge og NHO-topp Stein Lier-Hansen sammen og fremmer felles krav før klimatoppmøtet i Paris.

  • Bjørn Haugan

Artikkelen er over fire år gammel

– Frederic Hauge sier mye rart, men han skal ha det, at han har mer peiling på klimautfordringene enn de fleste. Det hender vi er uenige, men det er faktisk ganske mange saker hvor vi er enige, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i NHOs ledende forening, Norsk Industri.

VG utfordret ham og Bellona-propell Frederic Hauge til å trekke frem de viktigste sakene Paris-toppmøtet må bli enige om – og hva Norge skal bidra med for å nå målet til Norge og EU om å kutte CO2-utslippene med minst 40 prosent innen 2030, sammenliknet med nivået i 1990.

Klimatoppmøtet i Paris begynner mandag 30. november.

– Jeg er skeptisk

Det var faktisk ikke så vanskelig å få Hauge og Lier-Hansen til å bli enige.

– Vi får ingen juridisk bindende global avtale, men vi må få til en avtale hvor landene moralsk forplikter seg til hvor mye de skal kutte de neste tiårene. Men det er langt fra nok. Skal en slik avtale virke, må det etableres varslingsrutiner som gjør at vi faktisk kan måle om landene kutter, sier Lier-Hansen.

– Det er vi helt enige i. Paris må bli enige om informasjons- og kontrollmekanismer som kan gi nøyaktig informasjon om kuttene som gjennomføres. Hvis ikke er ikke avtalen i Paris verdt noe som helst, sier Hauge.

Les også: Dette bør du vite om klimatoppmøtet

Årsaken til at de mener det bare er mulig å få til en light-utgave hvor landene forplikter seg til kutt – og ikke en global juridisk bindende avtale – er at det ikke er mulig å få store land som Kina og India og ikke minst kongressen i USA til å godkjenne en felles avtale.

Lier-Hansen innrømmer at han tilhører Paris-pessimistene.

– Jeg er skeptisk. Det er så mange land som har så dårlige forslag og ikke er konkrete nok til hva de skal gjøre. Blir de ikke mer konkret, er ikke avtalen de eventuelt blir enige om i Paris, verdt noe som helst.

Aktuelt: Jernring rundt klimatoppmøtet i Paris

Tre hovedsaker

Når det gjelder hva som er viktig for Norge, er de enige om tre hovedsaker.

– Det viktigste miljø- og klimaminister Tine Sundtoft skal gjøre for å få ned kuttene i Norge, er å legge til rette for klimateknologi, sier Lier-Hansen.

– Klarer vi å utvikle ny teknologi, er det noe som kan brukes av resten av verden. Hydro planlegger nå å bygge et av verdens mest klimavennlige aluminiumsverk. De hadde aldri fått til det uten støtten fra statlige Enova. Det er slik vi må jobbe, for å få ned utslippene. Fondet i Enova må økes til 100 milliarder kroner, sier han.

Aktuelt: Støre ber om nytt klimaforlik etter Paris.

– Jeg er enig. Vi reiser til Paris for å vise frem de løsningene vi tror på. Teknologien er løsningen og norske politikeres viktigste rolle er å bidra til at norske selskaper kan kommersialisere utslippsvennlige produkter, sier Hauge:

– Vi må finne nye måter å produsere biomasse på og vi må satse massivt på batteri-utvikling, sol og vind. Vi trenger alt. Rec har vist at vi kan innenfor sol, Yara er ledende på teknologiutvikling innen gjødsel og Elkem satser enormt på batteri-teknologi. Vi har stort potensial, sier Hauge:

– EUs boble

– Vi har aluminium til bil og solceller, vi har grafitt til batterier, gjødsel til biomasse og stål til vindmøller. Norge har det meste gitt fra naturen. Klarer vi å utvikle teknologien, er det ingen grunn til å bekymre seg over at mange titalls tusen skal miste jobben innen olje de neste tiårene, sier Hauge.

Aktuelt: Bonde promper til Erna

– Norge bidrar ikke til globale reduksjoner ved å drive med selvpisking, sier Lier-Hansen.

– Det andre som er viktig, er at vi får godkjent at Norge kan gjøre tiltak innenfor EUs boble, sier han:

Norske utslipp er delt i to, såkalt kvotepliktig sektor, oljesektoren og industrien, som står for rundt halvparten av Norges utslipp. De må betale for sine utslipp gjennom å kjøpe kvoter.

Og ikke-kvotepliktig sektor, i hovedsak transport, landbruk og bygg.

Frem til nå har norske selskaper kunne kjøpe kvoter fra u-land i hele verden. Det har gjort at vi har bidratt til at svært CO2-fiendtlige kullkraftverk i Kina er blitt renset med norske kvoter.

Lager i Nordsjøen

Men Paris kommer ikke lenger til å godta slik global kvoteeksport.

– Vi må ha fokus på hva vi faktisk skal kutte her hjemme. Jeg er imidlertid enig i at det i hovedsak bør skje ved at industrien får hjelp til å utvikle teknologi. Så er det viktig at kvotepliktig sektor få delta i EU-markedet, sier Hauge.

– Det siste av de tre hovedpunktene er noe vi skal gjøre for verden og Europa: Jeg er blitt overbevist om at vi for å greie å kutte klimautslippene med 40 prosent innen 2030, må fange og lagre CO2. Til det trengs det et lager og Norges bidrag er å tilby Sleipner-feltet som lagringsplass for europeisk CO2: Statoil kan ta jobben. Det som kreves er at den norske stat bidrar med løsninger som dekker kostnader til transport og lagring av fanget CO2. Det vil koste, men det må vi ta oss råd til, sier Lier-Hansen.

Les også: USA spionerte på Danmark på klimamøtet i 2009

– Gigantisk mulighet

– Det er vi veldig enige i. I stedet for å se på det som en utfordring, bør politikerne se på det som en gigantisk mulighet. Her har vi muligheten til å lede an i utviklingen av en ny teknologi. Og så er det en strålende måte å få til en overgang mellom olje på vei ned og en grønn industri på vei opp: Mange plattformer planlegges å skrapes de neste tiårene. En del av dem kan bli brukt i arbeidet med å lagre CO2-en i grunnen der olje- og gassen vi har hentet opp, lå, sier Hauge.

– Hun kjører til Paris i Porsche

Mens kvotepliktig sektor kan sikre kutt gjennom å betale kvoter som gjør at kuttene også kan tas i utlandet, er det ikke-kvotepliktig sektor som i større grad har press på seg til å foreta nasjonale kutt i Norge – innen transport, bygg og landbruk.

– Jeg synes Norge over tid har gjort bra grep når det gjelder å legge til rette for el-biler i storbytrafikken, sier Lier-Hansen:

– Vi må tenke mer offensivt fremover med hensyn til biodrivstoff for tungtrafikk og infrastruktur for blant annet hydrogen.

For første gang rister Hauge på hodet.

– Hun kjører til Paris i Porsche, sier han med henvisning til at det bilmerket får de største avgiftskuttene i statsbudsjettet.

Les også: SV-Holmås krever at Sundtoft går

– Kua vil fortsatt fise

– Og det er mulig å gjøre noe i landbruket. Kua vil fortsatt fise, men det er faktisk mulig å fange opp metan og bruke denne gassen til småskala energiproduksjon uten utslipp av CO2. Landbruket må pålegges CO2-avgift slik at de presses til kutt. Det er store kuttmuligheter å få traktorer, treskemaskiner og andre landbruksmaskiner å gå på biodrivstoff. Der har bøndene et stort kuttpotensiale, sier Lier-Hansen.

– Statoil vil redde Europa med gass?

– Ja, det vil hjelpe, i den forstand at gass er mye renere enn kull. Men skal EU nå målet om å bli karbon-nøytralt (null utslipp inkludert CO2-fanging) i 2050, er ikke gass alene nok, men det er et bra bidrag på veien mot 2050, sier Lier-Hansen.

Les også

  1. Jernring rundt klimamøtet i Paris

    Flere tusen soldater og politifolk skal sikre klimatoppmøtet i et terrorpreget Paris.
  2. Her forsvinner den norske vinteren

    Mot slutten av vårt århundre kan store deler av Norge miste opplevelsen av snø og vinter.
  3. Norsk drama før Paris-toppmøtet: SV-Heikki ber Sundtoft gå av

    SVs klimapolitiske talsmann, Heikki Holmås, ber klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) ta sin hatt og gå.
  4. Sveriges konge foreslår forbud mot badekar

    Sveriges kong Carl Gustaf mener at det må radikale tiltak til for å redde miljøet. Hans forslag: Forby badekar.
  5. Regjeringen vil kutte norske utslipp med 40 prosent frem mot 2030

    Norge skal tilslutte seg EUs klimarammeverk. – Det blir en ny og mer ambisiøs klimapolitikk for Norge, sier…
  6. Utkast til klimaavtale vedtatt i Genève

    Et omfattende utkast til en ny internasjonal klimaavtale er blitt vedtatt på et forhandlingsmøte i Genève.
  7. Dette er EUs nye klimamål

    Natt til fredag fikk EUs stats- og regjeringssjefer på plass Unionens klima- og energipakke for 2030.

Mer om

  1. Klimatoppmøtet
  2. Bellona

Flere artikler

  1. Krangler om ett ord - kan være verdt flere milliarder kroner

  2. Krangler om ett ord - kan være verdt flere milliarder kroner

  3. Klimatoppmøtet: – Vi er svært nær målstreken

  4. Borgerlig feide om Paris-avtalen: Venstre: Ikke ny oljevirksomhet i nord

  5. Norge får avtale med EU: Slik blir din klimahverdag

Fra andre aviser

  1. Olje- og energiminister Tord Lien: - Frederic Hauge må ha tatt for mye Møllers tran

    Aftenposten
  2. Vidar Helgesen (H) blir ny klimaminister

    Aftenposten
  3. Flertall på Stortinget: Greit med større klimautslipp

    Aftenposten
  4. Ap vil ha radikale utslippskutt i transportsektoren

    Aftenposten
  5. Advarer mot digert klima-gap

    Bergens Tidende
  6. Endelig i mål med klimaavtale

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder