- OMFAVN OFRENE: Sametingspresident Aili Keskitalo oppfordrer det samiske samfunnet til å omfavne dem som tør å stå frem og fortelle om seksuelle overgrep. Foto: Heiko Junge NTB scanpix

Sametingspresident Aili Keskitalo om Tysfjord-saken: – Jeg er bekymret for dem som fortsatt bærer alene på sine historier

TROMSØ (VG) Sametingspresident Aili Keskitalo ønsker nå svar på hvorfor samer er mer voldsutsatt enn andre.

  • Thor Harald Henriksen
  • Eirik Linaker Berglund

Artikkelen er over tre år gammel

VG Helg fortalte lørdag 11. juni historien til 11 kvinner og menn som har opplevd å bli utsatt for seksuelle overgrep i Tysfjord kommune i Nordland i barne- og ungdomsårene. Alle er lulesamer. De forteller også om taushetsmekanismer som hindrer slike historier i å komme til overflaten, og om voksne - og en kommune - som ikke grep inn.

– Jeg synes det var overveldende. Forskning viser, dessverre, at flere samer enn andre rapporterer å ha vært utsatt for ulike typer vold, også seksualisert vold. Å lese om menneskene bak disse tallene, gjorde et veldig sterkt inntrykk, sier Keskitalo til VG.

VG Helg lørdag 11. juni. Foto: faksimile

En av to utsatt for vold

I en forskningsstudie som UIT Norges Arktiske Universitetet og Samisk nasjonaltkompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) publisert i fjor, rapporterte 45 prosent av de samiske respondentene å ha vært utsatt for vold og seksuelle overgrep, mot 30 prosent i den øvrige befolkningen.

22 prosent av samiske kvinner oppgir å ha blitt utsatt for seksuell vold uavhengig av alder, mot 16 prosent i den øvrige kvinnelige befolkningen. I tillegg rapporterer samiske kvinner en høyere forekomst av seksuell vold i barndommen frem til de var 18 år – 17 prosent mot elleve prosent i befolkningen for øvrig. I de fleste tilfeller rapporteres det at overgriper er en kjent person for den som blir utsatt.

Les også: Menighet undersøker selv mistanker om seksuelle overgrep

I en kronikk i Nordlys i forbindelse med kvinnedagen tidligere i år, skrev Keskitalo:

«I praksis står vi i fare for å traumatisere en hel generasjon samer. Problemet er omfattende, det er grunnleggende og det er ødeleggende - både for de mennesker som rammes og for hele vårt samiske samfunn. Hvordan skal vi skape levende lokalsamfunn med trygge oppvekst- og opplæringsrammer dersom vi ikke tar et endelig oppgjør med den voldelige virkeligheten i det samiske samfunnet?»

Vil forske på vold i Sápmi

Nå ønsker hun svar på hvorfor det er slik. Sametinget har sammen med Justisdepartementet bevilget penger til et forskningsprosjekt over to år som skal se nærmere på vold i nære relasjoner i det samiske samfunnet.

– Vi vet at forskning sier noe om hvor mange samer, og hvor mange kvinner, som har opplevd ulike former for vold. Vi vet at det sannsynligvis er en overhyppighet, men vi vet ikke hvorfor. Man kan sette i gang tiltak, styrke hjelpeapparatet, arbeide politisk og skape aksept for å snakke høyt om seksuelle overgrep, men man kan ikke effektivt bekjempe og forebygge noe uten at man vet hvilke mekanismer som ligger bak, sier sametingspresidenten.

Les også: Mann tiltalt for seksuelle overgrep mot psykisk utviklingshemmet

På kort sikt mener hun den viktigste er å ta vare på dem som nå våger å stå frem og fortelle sine historier, med de personlige kostnadene det innebærer.

– Noe av det viktigste akkurat nå er å formidle at vold og overgrep er uakseptabelt, og omfavne dem som tør å stå frem. Vi vet at det er store mørketall. Det er sannsynligvis mange flere, både i Tysfjord og andre lokalsamfunn over hele Norge, som bærer på lignende historier.

– Jeg er bekymret for dem som fortsatt bærer alene på sine historier. Mange har kanskje aldri fått hjelp. Jeg håper at fokuset som nå skapes får folk til å tenke over egne opplevelser. Og jeg håper de søker hjelp, for det finnes hjelp å få, sier Keskitalo.

SAKSØKER KOMMUNEN: Lørdag fortalte VG Helg historien om «Liv» som ble misbrukt som barn i Tysfjord. Foto: Terje Mortensen VG

Bakgrunn: Derfor saksøker «Liv» Tysfjord kommune

– Taushetskultur

– Hva tror du denne tausheten i samiske samfunn skyldes?

– Vold er ikke et samisk kulturtrekk. Men når det gjelder denne taushetskulturen, som gjør det lettere å skjule vold og overgrep, kan det dessverre ligge noe i vår kultur og historie. Jeg er ikke forsker, så dette blir synsing: Jeg tror noe av dette er knyttet til minoritetssituasjonen, og undertrykkelse som samene har vært utsatt for. Ryggmargsrefleksen er å beskytte folket, lokalsamfunnet og slekta.

Marion Knutsen: – Ofrene er blitt påført skammen

– Det er en kombinasjon av overlevelsesmekanismer i vår kultur og mistillit til institusjoner. Hvis det er slik i Tysfjord, så er det ikke usannsynlig at man vil finne de samme mekanismene i andre samiske samfunn, sier Keskitalo.

Hun tror imidlertid at det samiske samfunnet i dag er modent for å håndtere også slike vanskelige problemstillinger.

– Vi har i dag større innsikt i forhold knyttet til seksuelle overgrep og vold. Kanskje er vi så sterke nå i de samiske samfunnene, at vi klarer å håndtere det – uten at forsvarsmekanismene som før gjorde seg gjeldende trer i kraft, sier sametingspresidenten.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder