BRENNER FOR OSLO: Geir Lippestad sier han vil jobbe for å gjøre Oslo til en raus og inkluderende by. Resten av arbeidslivet vil 51-åringen vie til politikk.
BRENNER FOR OSLO: Geir Lippestad sier han vil jobbe for å gjøre Oslo til en raus og inkluderende by. Resten av arbeidslivet vil 51-åringen vie til politikk. Foto: Trond Solberg , VG

Lippestad har lagt Breivik bak seg – vil være politiker resten av livet

Geir Lippestad til VG: «Det er politikk jeg vil bli husket for»

INNENRIKS

RÅDHUSET (VG) Etter tre uker som byråd har Geir Lippestad bestemt seg for at det er politikk han vil drive med livet ut.

  • Nilas Johnsen
Publisert:

Som byråd for næring og eierskap i Oslos nye «byregjering», som de vil kalle byrådet i hovedstaden, skal Lippestad ha ansvaret for mangfold og integrering.

Dermed har han fått ansvaret for hvordan hovedstaden skal håndtere en av de mest krevende oppgavene på den politiske dagsorden: Flyktningkrisen.

– Vi sier «flyktningkrisen», men vi må huske at det ikke er vi som er i krise. Det er flyktningene som er i en krise, sier Lippestad.

Ferdig med 22. juli-saken

Engasjementet for integrering og mangfold går langt tilbake for Lippestad. Men, som

advokat ble han rikskjent for å ha vært forsvarer for to som kjempet mot de verdiene han selv står for - morderen som drepte Benjamin Hermansen i et rasistisk motivert drap i januar 2001, og terroristen bak massedrapene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011.

Les også: Breivik sliter på fengselsbetjentene

Nå ønsker Lippestad at hans nye karriere skal bli et endelig punktum for disse sakene.

– Jeg har lagt 22. juli-saken bak meg for lenge siden. Jeg skjønner at det er en så stor sak at mitt navn alltid vil bli forbundet med den. Men jeg håper at jeg blir målt på det jeg nå ønsker å gjøre resten av livet. Det er politikk jeg vil bli husket for.

Det er «full gass på politikk», som han sier. Lippestad har lagt rettssalen bak seg for godt – forutsatt at velgerne vil ha ham.

– Jeg satser alt på politikken. Det er dette jeg vil drive med, så hvis jeg fortsetter å få velgernes tillit, er jeg klar for å fortsette med politikk i resten av arbeidslivet, sier 51-åringen.

Raymonds kjendiser

Han stod på 33. plass på Oslo Aps liste ved valget, men ble kumulert inn i bystyret. Under valgkampen ble han frontet som hovedmannen i Ap-topp Raymond Johansens «kjendislag», men han ble like fullt overrasket da han ble bedt om å bli byråd.

– Jeg var veldig glad for å få plass i bystyret, at velgerne ville ha meg inn der ga meg selvtillit. Men jeg visste ikke om byrådsjobben før dagen i forveien.

Men han hadde snakket med kona om muligheten for å bli heltidspolitiker, og i realiteten var han aldri i tvil da telefonen fra Johansen kom.

Før byrådsjobben kom på bordet siktet han seg inn mot en plass i helse- og sosialkomiteen i bystyret.

– Jeg brenner for helsepolitikk, etter å ha hatt flere frivillige verv i den sektoren, og som far for barn med spesielle behov, har jeg sett hvor viktig helsesektoren er, sier Lippestad.

Les også: Så grønn er MDG-Lan

Åpner for rikspolitikk

– Nå får jeg et ansvar for næring, som jeg har jobbet med som advokat og gjennom styreverv i mange år, og ansvar for mangfold og inkludering. Jeg føler jeg får brukt alt mitt engasjement og min kunnskap.

– Har du noen rikspolitiske ambisjoner?

– Nå synes jeg denne jobben i Oslo er veldig stor, og vil gjøre alt jeg kan for å gjøre dette til en mest mulig raus og inkluderende by.

– Men, som advokat ønsket jeg jo å bli så flink som jeg kunne, og nå er dette jeg brenner for. Om jeg blir ønsket i politikken for øvrig, får vi komme tilbake til.

Oppgaven som Lippestad har brukt nesten all sin tid i Rådhuset på så langt, er hvor Oslo skal plassere de 3.000 mottaksplassene Utlendingsdirektoratet (UDI) har bedt hovedstaden opprette.

– Vi har en god dialog med UDI, og disse plassene vil bli opprettet som en del av byplanleggingen i Oslo. Det er akuttplasser, men vi ser at de vil vedvare over lang tid. Da skal vi sørge for at mottakene legges på steder der disse menneskene også kan integreres.

– Vår oppgave er å tilby sosiale tjenester som skole, helse og barnehageplasser, og å sørge for vann, kloakk og skikkelige tomter, sier Lippestad.

– 3.000 flyktninger er ikke så mange

Oslo foreslo 14 ulike bygg, men UDI fant at ingen av dem passet. Derfor tilbyr Oslo tomter, der UDI vil bygge såkalte «modulbygg».

Den endelige plasseringen av tomtene er ikke klar, men Lippestad sier de ser for seg tre mottak, med spredd plassering i Oslo – ingen av dem i sentrum.

– Det blir snakket om at dette er veldig dyrt og vil skade integreringen, men de fleste utgiftene dekkes av staten, og dersom vi gjør dette riktig tror jeg det faktisk kan styrke vår helhetlige integreringsplan, ettersom vi nå får på plass en samlet organisasjon med alle involverte virksomheter, sier Lippestad.

– 3.000 flyktninger er heller ikke veldig mange for en by som er vant til å vokse med 10.000 personer hvert år, legger han til.

Her kan du lese mer om