DELER SIN HISTORIE: I en ny bok skriver Katrine Olsen Gillerdalen (39) om tiden før og etter sønnen Odins (13) død. Foto: Trond Solberg , VG

Odins mamma i ny bok:  - Måtte ha hjelp for å holde meg på bena

Katrine Olsen Gillerdalen (39) mener det trengs mer kunnskap  om hvordan det er å miste et barn. Nå gir hun ut en bok om tapet av sønnen Odin (13).

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Denne uken kommer boken «Odin – en mors kamp for sin sønn» ut på Cappelen Damm forlag.

– Jeg tror denne boken er nødvendig fordi det finnes lite materiell om hvordan en mor, en far, søsken og andre berørte reagerer på et så livsendrende og ødeleggende dødsfall, skriver hun i forordet.

– Historie å lære av

Det begynte som en dagbok. Behovet for å sortere tankene og kaoset føltes akutt i dagene etter Odins (13) begravelse i Aurskog kirke 1. april i fjor. Nå håper hun at historien hun har satt ord på kan gi andre innsikt i hvordan de kan møte familier i sorg.

– Det finnes lite lesestoff om temaet, i helsevesenet er man avhengig av egne erfaringer og kunnskap man har tilegnet over tid. Men jeg tenker at det er nok av historier å lære av, sier Katrine Olsen Gillerdalen.

Les også: Ett år uten Odin

I boken skriver hun åpent om sønnens oppvekst, om mobbingen han ble utsatt for – og om vinterdagen hun fant ham død. Hun er også ærlig om hvordan sorget og tapet har preget familien.

– Sliter med å puste

Selv har hun fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

«Jeg må prøve å komme meg opp av sofaen. Kanskje det hjelper å røre litt på seg. Få i gang pumpen igjen. Det gjør ikke det. Det fortsetter å stikke. Jeg tror ikke det skal stikke så fælt. Jeg sliter med å puste ordentlig. Hvis jeg bare får skikkelig kontroll på pusten. Da roer sikkert hjertet mitt seg.» , skildrer hun, og fortsetter:

«Jeg forsto tidlig at jeg måtte ha hjelp for å kunne holde meg på bena – de fleste dagene, for det er det som er målet.»

Les også: Odins mamma støtter mektig mobbeombud

– Jeg har en veldig stor tro på åpenhet og ærlighet. Hvis jeg kan vise mer av meg selv og hvordan dette oppleves, jo enklere er det kanskje for andre å gjøre det samme. Men det er klart det er skummelt. Jeg er stort sett rolig, men i boken kommer også andre sider av meg frem.

– Altoppslukende

Det er halvannet år siden Odin tok livet sitt, men smerten har ikke blitt mindre. I boken skriver Katrine at hun føler på andres forventninger om at sorgen skal gå over.

Les også: Den første julen uten Odin

NY BOK: Boken har fått navnet «Odin - en mors kamp for sin sønn». Foto: Trond Solberg , VG

– Før Odin døde tenkte jeg mange ganger at det må være forferdelig å overleve barna sine. Men før man står der selv, er man ikke i nærheten av å forstå hvordan det er. Det er verre enn jeg noen gang kunne forestilt meg. Det er altoppslukende, og det gjør vondt absolutt hele tiden. Jeg tror det er viktig å vise den siden også.

Hun beskriver en hverdag der familien hele tiden blir minnet om at ingenting er som det skal:

Det er to barn som skal ha matpakker, ikke tre. De trenger bare fire asjetter. Å lage middag er smertefullt.

«Jeg vet hvor mye jeg trenger til fem. Fire blir én for lite og da må vi kaste mer mat. Det er sårt å ikke kunne dekke på til Odin. Jeg savner ham rundt bordet. Jeg savner til og med å måtte rope «middag!» både fire og fem ganger.»

– Hvilket råd vil du gi til de som er rundt en familie som har mistet et barn?

– Ta med ungene på kino, spør om de vil sitte på til trening. Gjør det dere har pleid å gjøre, ikke gjør det til noe unaturlig. Vær tilgjengelig og hjelp til småting. Hvis du er usikker på hva du skal gjøre – spør! Det verste som kan skje er at du får et nei, da kan du spørre igjen senere.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder