VIKTIG MED KUNNSKAP: Helse- og omsorgsminister Bent Høie har tiltro til det den ferske undersøkelsen ved norske sykehjem viser. Foto: Trond Solberg VG

Høie mener det er for lite kompetanse på sykehjem

Helse- og omsorgsminister Bent Høie mener de som jobber med pasienter i livets sluttfase må bli dyktigere.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Han er dermed helt på linje med forskerne bak den ferske rapporten som viser at nesten halvparten av alle norske sykehjemspasienter har en smertefull død. Noe forfatterne av studien mener er helt unødvendig.

De peker på et stort behov for retningslinjer, bedre gjennomføring og utdanning av sykehjemspersonalet.

Og Høie er enig.

– Det er et stort behov for bedre kompetanse i denne tjenesten, sier han til VG.

Les også: En av seks eldre blir reinnlagt på sykehus

Flere tiltak på gang

Høie mener det er viktig at vi får mer kunnskap om forholdene ved norske sykehjem og synes det er en kvalitet på denne undersøkelsen som gjør at det ikke er noen grunn til å sette spørsmål ved resultatene.

For å gi de ansatte mer kunnskap, har Høie satt i gang Kompetanseløft 2020 som er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

– Vi står foran store kompetansemessige utfordringer; om lag 25 prosent av årsverkene i den brukerrettede tjenesten består av personell uten helsefaglig utdanning, sier Høie.

Les også: Eldre får lovfestet rett til sykehjem eller bolig

Fram til 2020 skal det årlig brukes 1,2 milliarder kroner til etter- og videreutdannning.

Helsedirektoratet skal også etablere en egen trygghetsstandard for sykehjem og regjeringen oppnevnte i mai et utvalg som skal se på lindring og hjelp i livets sluttfase.

Vil ha mer legehjelp

Helseministeren ønsker også flere legeårsverk på sykehjemmene og synes ikke det er en god løsning hvis en fastlege har dette som en liten bistilling hvor han eller hun bare stikker innom en dag i uken.

– Sykehjem har komplekse pasienter. Da er det en fordel at kommunen har større stillingshjemler og dedikerte sykehjemsleger som jobber mer integrert og systematisk med de andre på sykehjemmet, sier Høie.

Fikk du med deg? Lev sunt - unngå eller brems demens

På den måten lærer legen å kjenne både de ansatte og pasientene, dermed blir også terskelen lavere for å ringe legen og be om hjelp i helgene og nattestid.

– De siste årene har vi fått flere legeårsverk i denne tjenesten, men det er fortsatt for lite, sier Høie.

Les også: Norge får egen landsby for demensrammede

Sykepleierforbundet: – Uholdbart

Leder av Norsk sykepleierforbund, Eli Gunhild By, sier forbundet flere ganger har slått alarm om at det er stor mangel på både sykepleiere og spesialsykepleiere på sykehjem.

Leder av Norsk sykepleierforbund Eli Gunhild By. Foto: Knut Åge Hansen

– Det er uholdbart at døende skal ha store smerter fordi det er for dårlig kompetanse til å gi lindrende behandling. Det er ikke Norge verdig, sier hun til VG men legger til at vi heller ikke må glemme at det er mye bra i eldreomsorgen.

– Pasienter både på sykehjem og i hjemmesykepleien er mye sykere nå enn for få år siden. Det er ikke er god nok kompetanse til å ta seg av mange av pasientene, sier By.

Les også: Nå er Emma (116) trolig verdens eldste

Stort arbeidspress og få ansatte gjør, ifølge By, at få søker seg hit.

– I 2015 var det bare åtte prosent av nyutdannede sykepleiere som ønsket å jobbe i sykehjem. Det er for lite fagmiljø, og de tør ikke å ta på seg det store ansvaret det er når de ofte er alene som sykepleier på vakt, sier forbundslederen.

Som også savner tilgjengelige leger.

– Det er for lite medisinsk kompetanse i sykehjemmene. Men det er også stor mangel på sykepleiere i kommunene, og det er nå behov for et sykepleierløft. Det finnes en rekke eksempler på at kommunene ikke får en eneste søker til sykepleierstillinger.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder