TAR GREP: Integreringsminister Jan Tore Sanner (H) og kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) varslet tidligere i år om nye tiltak for å bedre integreringen i utsatte bydeler. I 2019 skal nyankomne flyktninger spres i større grad. Foto: Odin Jæger

Regjeringen tar grep for integrering: Færre flyktninger til innvandringstette områder

Nyankomne flyktninger skal ikke lenger bosettes i områder med over 30 prosent innvandringsandel. Det betyr stopp i flyktninger til blant annet Grorud, Søndre Nordstrand og Holmlia.

Publisert:

– Vi ser et behov for en sterkere styring av bosettingspolitikken. Det er områder og bydeler med svært høy innvandrerandel, og nå setter vi en hovedregel å ikke bosette flyktninger i disse områdene, sier Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner til VG.

les også

Regjeringen om integrering: Her blinker varsellampene

I 2019 er det anslått å komme 5350 flyktninger til Norge. Regjeringen går nå inn for å få disse bosatt i områder og bydeler der innvandrerandelen er under 30 prosent.

– Vi tror det er en styrke med bedre balanse. I mange av områdene er det både høy arbeidsledighet, fattigdom, trangboddhet og frafall i skolen, og jeg tror at bosetting i alle deler av Norge bidrar til bedre integrering, sier Sanner.

Områdeløft

Det betyr at det ikke vil bli bosatt flyktninger i for eksempel Stovner, Grorud og Søndre Nordstrand, eller områder som Strømsø og Danvik-Fjell i Drammen. Dette er områder der det har blitt bevilget store penger til såkalte områdeløft tidligere.

les også

Regjeringen vurderer gjengforbud og strengere straffer for kriminelle ungdommer

les også

Sanner lærte om «utsatte bydeler» i Stockholm

Samtidig utnevner Regjeringen et ekspertutvalg for å kartlegge utfordringer og mulige løsninger på levekår- og integreringsutfordringer.

– Hva slags konsekvenser har det å vokse opp der både arbeidsledighet, fattigdom og sosiale utfordringer kombinert? Vi må unngå at sosiale utfordringer går i arv. Utvalgget skal gi kunnskap og innsikt, men også komme med forslag til hvordan vi kan bevare åpne og inkluderende byer også 20 år frem i tid, sier Sanner.

Bevilger mer

Regjeringen har tidligere erkjent at man ikke vet nok om hvilke tiltak som har fungert for å bedre integreringen i disse områdene. Samtidig øker man bevilgningene til områdeløft til 220 millioner kroner bare i 2019.

– Vi bevilger mer fordi det er noen ting vi vet virker, som gratis kjernetid i barnehagen og aktiv barnehagerekruttering. Men mange tiltak er vi fortsatt usikker på, og det skal denne utredningen gi oss var på, sier Sanner.

Kunnskapsministeren var tidligere i høst i Odense i Danmark på besøk i utsatte bydeler. Han drar særlig frem verdien av å eie egen bolig, og ønsker vil innnføre et aktivt program for å gjøre det lettere å gå fra leie til å eie.

De «beste» får flere flyktninger

Mandag legger regjeringen frem den varslede integreringsstrategien . I tillegg til innstramminger i bosettingspolitikken, skal også kriteriene for bosetting endres vesentlig. Der størrelsen på kommunen tidligere var avgjørende for hvor flyktninger blir bosatt, skal de «beste i klassen» på integrering nå motta flere.

– Vi skal prioritere resultatene fra introduksjonsprogrammet, og på arbeidsmarkedet. De som har gode resultater fra å få flyktninger videre ut i utdanning eller arbeidsmarkedet, blir vektlagt, sier Sanner.

Sanner har tidligere også varslet en reformering av introduksjonsprogrammet.

les også

Stenges ute fra boligmarkedet fordi renter er «forbudt»

Pluss content
les også

Listhaug varsler kamp mot egen regjering: – Smålig og unødvendig av Sanner

Hvor godt man har lyktes med integrering i kommunene varierer stort. Men større kommuner lykkes ikke nødvendigvis bedre, mener statsråden.

– Kompetanse og gode resultater vil få større betydning. Stortinget har påpekt at man ikke ønsker en styring ut ifra størrelse, og jeg er enig. Mange små kommuner lyktes godt, sier han.

Sanner mener det er stor vilje blant norske kommuner til å ta inn flyktninger fremover.

– Det er en heldig situasjon at de fleste kommuner ønsker å bosette flere. Det gjør at vi kan stille tydeligere krav til dem, sier han.

Frivillige medlemmer

Ekspertutvalget som skal se på utfordringene med levekår og integrering i byområdene skal etter planen legge frem en rapport til Stortinget innen utgangen av 2020.

Utvalget, som inkluderer både forskere, politi og frivillige aktører, skal finne ut om tidligere tiltak har fungert, og komme med forslag til hva som skal gjøres i fremtiden.

Utvalgsmedlem Sahra Jaber har vokst opp på Furuset og har jobbet tett med ungdommer, foreldre og lokalmiljø gjennom Alnaskolen, et tiltak for å utvikle lederkompetanse blant ungdom.

- Jeg vil nok si at jeg deler mange av de erfaringene som jeg har gjort meg, med integreringsutvalget. Jeg har noen tanker om hva som fungerer og hva som er frustrasjonen, sier hun til VG.

Sahra Jaber, som i fjor møtte Trine Skei Grande for å diskutere integrering, er blant medlemmene i integreringsutvalget. Foto: Tore Kristiansen

Hun er positiv til at nyankomne flyktninger spres i større grad.

– Disse menneskene kan være ressurser i andre byer, og det vil lette på utfordringene for stedene som allerede er utsatt. Å plassere alle på samme sted skaper bare større forskjeller i samfunnet, og jeg tror man kan jobbe bedre med dem spredt, sier hun.

Et annet medlem, Raymond M. Kristiansen, har bodd i Groruddalen i 7 år og vært aktiv i både FAU og innenfor antimobbingstiltak.

- Spredning er bra, og tiltak som sørger for at slike utfordringer ikke blir fokusert i ett område, er jeg positiv til. For flyktninger tror jeg det er viktig at man får følelsen av å være i et nærmiljø og møte lokalbefolkningen, og få møtt Norge i sin helhet, sier Kristiansen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder