LIKESTILLINGSSTATSRÅD: Linda Hofstad Helleland (H). Foto: Hallgeir Vågenes

Vil tvinge Helleland til å straffe bedrifter som ikke offentliggjør lønnsforskjeller

Barne- og likestillingsdepartementet ønsker at bedrifter skal offentliggjøre lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, men vil ikke straffe dem som ikke gjør det.

– Som å si til barn at de skal gjøre leksene sine, men at ingen skal sjekke om de har gjort dem, sier Anette Trettebergstuen, likestillingspolitisk talskvinne i Ap, og får støtte fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Sistnevnte har i en høringsuttalelse foreslått at det skal håndheves, dersom bedrifter ikke lager oversikter over lønn fordelt på sine mannlige og kvinnelige ansatte.

– Kall det gjerne ris bak speilet. En arbeidsgiver har mange ulike plikter som de må prioritere imellom. Da er det ventelig at de prioriterer bort de som ikke har sanksjoner mot seg, sier Lars Kolberg, seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet til VG.

Ikke håndheving

Barne- og likestillingsdepartementet ønsker – med noen forbehold – å pålegge arbeidsgivere med minst 20 ansatte å dokumentere gjennomsnittslønn for menn og kvinner i bedriften. Formålet – opplyser departementet – er å finne ut om det er forskjell på menn og kvinners lønn i virksomheten.

Men om bedriftene bryter pålegget, skal det ikke få noen konsekvenser, ifølge departementets høringsnotat.

«Departementet foreslår at aktivitetsplikten ikke håndheves eller sanksjoneres utover den kontrollen LDO (Likestillings- og diskrimineringsombudet) skal utføre.»

FOR STRENGERE HÅNDHEVING: Anette Trettebergstuen (Ap). Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Ikke mulig å sammenligne

Gjennom innsynsbegjæringer til departementene har VG fått innsyn i lønnsdata fordelt på kjønn for de ansatte i statsadministrasjonen.

Gjennomgangen viste at menn tjener en månedslønn mer enn kvinner, regnet med median, dersom alle ansattes årslønn sammenlignes.

Den viste også at ansatte i Finansdepartementet både har det høyeste lønnsnivået, og de største forskjellene mellom de ansatte.

Men å kunne sammenligne offentlige og private virksomheter på samme måte, er i beste fall en uoversiktlig øvelse, ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudet.

– Manglende rapportering

I dag skal bedrifter med over 50 ansatte vise frem lønnsforskjeller fordelt på kjønn.

– Lovverket har vært håndhevet ved stikkprøvekontroller. Vi har funnet mye manglende rapportering fra virksomheter vi har kontrollert, sier Kolberg.

Det fins per i dag heller ikke en standard for hva bedriftene skal vise frem av lønn til kvinner og menn i sine virksomheter.

– Det er uklart for arbeidsgivere hvordan en god rapportering skal se ut. Det er behov for bedre veiledning som arbeidsgivere skal bruke. Likestillingsrapportering er viktig å ha for virksomhetene, dersom de skal kunne drive godt likestillingsarbeid. Men det er også viktig å ha sammenlignbare tall som kan brukes på samfunnsnivå, sier Kolberg.

I en høringsrunde som nettopp ble avsluttet, foreslår Helleland at lignende lønnsstatistikk skal offentliggjøres for arbeidsgivere med ned til 20 ansatte.

Men hvordan dette skal gjøres, er ikke helt klart fra departementets side enda. Ifølge høringsforslaget skal bedrifter rapportere «gjennomsnittslønn for menn og kvinner i de ulike stillingskategoriene», samtidig som departementet skriver at dette «kan gi informasjon om månedslønn per heltidsstilling.»

FOR STRENGERE HÅNDHEVING: Freddy André Øvstegård (SV). Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Flertall for håndheving

– Rapporteringen må foregå på et vis som gjør at virkeligheten blir tydeliggjort. Derfor må vi få frem mest mulig informasjon som er så konkret og brukende som mulig, sier Trettebergstuen.

Nå kan et flertall på Stortinget tvinge Høyrestatsråden til å innføre mer enn de kontrollene hun selv foreslår, for bedrifter som ikke dokumenterer dette.

– Det må sanksjoneres tydelig. Aktivitets- og redegjørelsesplikten skal være en plikt, ikke valgfritt, sier Freddy André Øvstegård, SVs representant i Barne- og familiekomiteen.

Også KrFs Geir Bakkevold bekrefter overfor VG at han mener at aktivitetsplikten bør håndheves overfor bedriftene.

– Vi kan ikke ha en situasjon hvor brudd ikke får konsekvenser. Men hvordan kan jeg ikke ta stilling til ennå, sier Åslaug Sem-Jacobsen, Sp.

Venstre åpner for sanksjoner, men vil se hvordan rapporteringsplikten virker først.

FOR STRENGERE HÅNDHEVING: Åslaug Sem-Jacobsen (Sp). Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Nok med rapportering

– Jeg tror at plikten i seg selv vil gjøre at de fleste vil følge opp samvittighetsfullt. Så mener jeg at vi etter å ha sett hvordan plikten virker, eventuelt får ta en diskusjon om det skal innføres sanksjoner, dersom vi ser omfattende og konsekvente brudd, sier Grunde Almeland, Venstres medlem i Barne- og familiekomiteen.

Trolig er rapporteringsplikten pisk nok i seg selv, mener komitéleder Kristin Ørmen Johnsen.

– Jeg tror nok mange opplever at det er pisk nok å måtte rapportere på dette, og at det vil være oppdragende i seg selv. Jeg mener også at vi må ha en instans som får en veiledningsplikt og kontrollerer at det faktisk rapporteres, sier Johnsen til VG.

IKKE FOR STRENG HÅNDHEVING: Kristin Ørmen Johnsen (H), komitéleder. Foto: OLE MARTIN WOLD

Glad for enighet

I en kommentar til utspillene fra opposisjonen sier Helleland:

– Jeg er glad for at det er en bred politisk enighet om aktivitets- og redegjørelsesplikten. Vi arbeider nå med lovforslaget som skal sikre at håndheving skjer på en effektiv og god måte, sier hun til VG.

Barne- og likestillingsdepartementet presiserer at ordet «håndheving» i sitatet ikke er ment i juridisk forstand, men i bred betydningen av ordet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder