DØDE I 2015: I 1958 ble Fredrik Fasting Torgersen dømt til livsvarig fengsel og ti års sikring for drap, voldtektsforsøk og mordbrann. I 57 år jobbet han for å renvaske seg selv. I juni 2015 døde han. Foto: Jan Petter Lynau

Fasting Torgersen-saken: Avfeier siste håp

Påtalemyndigheten mener at den siste begjæringen om gjenopptagelse av Fasting Torgersen-saken ikke inneholder nye bevis som kan frifinne den avdøde mannen.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

I et knusende tilsvar til avdøde Fredrik Fasting Torgersen syvende begjæring om gjenåpning av drapet på Rigmor Johnsen i 1958, skriver påtalemyndigheten at det ikke foreligger nye bevis eller nye omstendigheter i den 60 år gamle drapssaken.

Det er ikke kjent når Gjenopptakelseskommisjonen vil fatte avgjørelse i saken.

– Det som anføres som grunner for gjenopptagelse, har vært vurdert av domstolen og kommisjonen tidligere. Denne gangen er begjæringen noe mer ordrik og detaljert, men det er temaer som er vurdert i tidligere gjenåpningsrunder, sier statsadvokat Stein Vale, som har skrevet tilsvaret.

les også

Gjenopptakelseskommisjonen vil ikke behandle Torgersen-saken

– Som forventet

Fasting Torgersen, som i 57 år kjempet for å bli renvasket for drapet, døde 18. juni 2015. I august samme år forkastet Gjenopptakelseskommisjonen Fasting Torgersens begjæring. I juni i fjor ble det kjent at advokat Cato Schiøtz ville gjøre et nytt forsøk på å renvaske mannen.

– Påtalemyndighetens holdning om å motsette seg begjæringen er dessverre som forventet. Deres tilsvar er en overfladisk behandling av sentrale spørsmål. Jeg gleder meg til å skrive en kommentar til tilsvaret, sier Schiøtz til VG.

Statsadvokat Vale påpeker at dette blir tiende gang bevisene i saken vurderes.

– Man kan stille spørsmål ved ressursbruken i en sak som har vært så grundig vurdert mange ganger tidligere. Påtalemyndigheten er av det syn at loven muligens må klargjøres når det gjelder adgangen til å begjære åpning, sier Vale.

HAR TROEN: Advokat Cato Schiøtz har troen på at saken vil bli gjenopptatt. Foto: Helge Mikalsen

Han sier at begjæringen, og nye analyser av bevisene, på enkelte punkter bærer preg av spekulasjon. Ordene spekulasjon/spekulativt er brukt 16 ganger i påtalemyndighetens svar til begjæringen.

les også

Mads Nygaard om politiet: Så ikke på den åpenbare årsaken

– Det underliggende materialet i begjæringen bærer også preg av spekulasjon, særlig rundt kvinnen «Gerd» som angivelig skulle gi Torgersen et alibi. Påtalemyndigheten mener jo at denne kvinnen aldri har eksistert, sier Vale.

Schiøtz er på sin side rimelig sikker på at Gjenopptakelseskommisjonen ikke deler oppfatningen av at begjæringen bærer preg av spekulasjoner, og at de vil vurdere dette helt annerledes enn Vale.

– Det virker maktpåliggende for påtalemyndigheten å invitere kommisjonen til å ikke gå inn i sakens detaljer, sier Schiøtz.

STOR KAMP: Fredrik Fasting Torgersen kjempet for frifinnelse frem til sin død og hadde mange støttespillere. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Nye vurderinger

Drapet skjedde ifølge tiltalebeslutning mellom 23.00 og 23.30 i oppgangen til Skippergaten 6 b i Oslo.

I 1958 ble Fredrik Fasting Torgersen dømt til livsvarig fengsel og ti års sikring for drap, voldtektsforsøk og mordbrann.

Cato Schiøtz, som har skrevet gjenopptagelsesbegjæringen på vegne av to av Fasting Torgersens arvinger, sår tvil om en rekke beviser, som ifølge dommene knyttet ham til drapet:

  • Tannbittbeviset: I begjæringen fremgår det at sakkyndige i dag mener det er usannsynlig at det var Torgersen som avsatte bittet i brystet til avdøde.
  • Barnålsbeviset: Kan man si at barnålene som ble funnet på åstedet, var av samme type som de funnet på Torgersen? I begjæringen hevdes det at de etter all sannsynlighet ikke stammer fra åstedet.
  • Vitneforklaringer: Det sås også tvil om vitneforklaringer som knytter Torgersen til drapet.
  • Fyrstikkbeviset: Torgersen ble dømt for å ha tent opp bål på åstedet etter drapet. Ifølge dommen hentet han fyrstikker hjemme, før han returnerte og tente opp bålet. I begjæringen påpeker man en rekke svakheter ved denne teorien.
  • Avføringsbeviset: Det sås også tvil om det ble funnet avføring fra åstedet på Torgersens sko.

– Vurdert tidligere

Når det gjelder tannbittbeviset sier statsadvokat Vale at det ubestridt at sakkyndige har hatt ulike syn på dette.

– Men tannbittbeviset er ikke det eneste beviset i saken mot Fasting Torgersen, påpeker Vale.

Han sier også at nye analyser av barnålsbeviset ikke oppfyller kravet til gjenåpning.

les også

Per Orderud tror ukjente våpenanalyser kan frifinne ham

– At dette kan stamme fra andre steder, er vurdert tidligere, sier Vale.

Når det gjelder nye analyser av vitneforklaringer, mener han at deler av arbeidet er spekulativt.

– Vitnene ble ført for retten i 1958. Å plukke forklaringene fra hverandre i ettertid, som også har vært prøvd tidligere, synes vi har lite for seg.

Når det gjelder avføringsbeviset, påpeker statsadvokaten at samme type avføring ble funnet på Torgersens fyrstikkeske, som på åstedet.

– Hvor vanlig er det å gå rundt med en fyrstikkeske i lommen som har avføring på seg, spør Vale, som også påpeker i begjæringen at Torgersen selv mangler troverdighet på bakgrunn av flere forhold.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder