Unike bilder: Da Oslo ble lagt i ruiner

INNENRIKS

Slik har du aldri sett Oslo: Hovedstaden ble omgjort til en ruinby. Etter den dramatiske natten i Christiania sentrum, 14.april 1858, var 1000 mennesker husløse. 41 bygårder brant til grunnen.

Betalt innhold
Publisert:

– Det ble laget tegninger og malerier som viste brannen, men vi visste ikke at det var skapt eller bevart fotografier som dokumenterer denne hendelsen – før nå! De ni fotografiene vi har anskaffet, viser Christiania i ruiner, rett etter at brannen har herjet hovedstaden. Dette er helt unik historisk dokumentasjon, sier seksjonsleder Arthur Tennøe ved Nasjonalbiblioteket.

For nylig ble Nasjonalbiblioteket kontaktet av et antikvariat som var i besittelse av et svært spesielt materiale fra et svensk fotoalbum som blant annet inneholdt ni fotografier av Christiania slik det så ut etter brannen i 1858: Et ruinlandskap vår hovedstad aldri har opplevd hverken før eller siden, heldigvis.

Foto: MATHIAS HANSEN. DIGITALT PANORAMA, MONTASJE: NASJONALBIBLIOTEKET

– Albumet har tilhørt prinsesse, senere dronning Louise av Norge og Sverige, den senere kong Carl XVs hustru. Paret ble kronet i Nidarosdomen 1860. Vi fikk tilbud om å kjøpe de ni albumbladene og slo til, siden vi raskt innså hvilket unikt historisk materiale dette var. En ting er at det skildrer hovedstaden etter bybrannen; fotografiene er også blant de aller første vi har av Christiania, sier Tennøe.

Startet i snekkerverksted

Brannen startet om natten ved ett-halv to-tiden i en liten ovn i et snekkerverksted i Dronningens gate 14. Den bredte seg med rasende fart i de gamle brannfarlige bakgårdene i kvartalene mellom Dronningens gate, Prinsens gate, Kirkegata og daværende Østre gade (Karl Johans gate). Brannen varte i ca. 14 timer. 1000 mennesker ble husløse.

Nasjonalbiblioteket har digitalisert fotografiene. Gjennom nøye studier av dem kom det frem at de utgjorde flere panoramaer. Nasjonalbiblioteket har satt dem sammen digitalt.

Foto: MATHIAS HANSEN. DIGITALT PANORAMA, MONTASJE: NASJONALBIBLIOTEKET

Fotografiene viser sentrale og kjente deler av Oslo sentrum, blant annet Domkirken, Basarhallene med branntårnet og Østre gade, i det som i dag er nedre del av Karl Johans gate fra Egertorget og ned til Sentralstasjonen.

Norsk fotograf

Hver av de ni fotografiene har en egen påskrift. «De afbrände quarterene i Christiania, från telegrafhuset åt østre gade» kan vi lese i påskriften på ett av dem.

– Fotografen Mathias Hansen har satt sitt blindstempel på albumet: «Math Hansen, CHRISTIANIA, HKH KRONPRINDS CARLS PHOTOGRAPH». Hansen var altså offisiell hoffotograf. En stund etter brannen – vi ser at det er ryddet en del opp – har han laget dokumentasjonsfotografier fra brannruinene til det svenske kronprinsparet, sier Tennøe.

Enorme verdier gikk tapt, men utrolig nok bare to menneskeliv.

Bibliotek opp i flammer

– Hele samlingen til Deichmanske bibliotek lå pakket ned i Borgerskolen i Kongens gate 22. Et hektisk redningsarbeid gjorde at vi i dag har et Deichmanske bibliotek! forteller Tennøe.

Like bra gikk det dessverre ikke med Treschows leiebibliotek i Prinsens gate. Hele samlingen gikk opp i flammer.

Etter den store brannen i 1624 ble byen under Kristian IVs regjeringstid flyttet, og det ble innført murtvang i de nye bygningene.

Så hvorfor greide man ikke å stoppe brannen?

– På denne tiden hadde man fremdeles husdyr i bakgårdene, og stallene var av treverk, selv om hovedhuset var i mur. En annen årsak til den katastrofale spredningen var vannproblemer, forteller brannmester i Oslo Roy Larsen.

Morkne trerør

– Rørsystemet fra 1600-tallet besto nemlig av uthulte og nå temmelig morkne trestammer, så trykket var altfor dårlig. Derfor måtte det meste av vannet bringes inn av vognmenn. I tillegg gjaldt en gammel ordning med belønning til de vannkjørerne som kom først, noe som førte til en vanvittig kappkjøring og søling av vann, forteller brannmesteren.

På denne tiden besto dessuten brannvesenet av et frivillig borgerkorps; et eget offentlig brannvesen var ennå ikke innstiftet. Dette skulle bybrannen i 1858 forandre.

– En av hovedstadsavisene skrev: «Den store Brand, som overgik Byen i April 1858, afga et slaaende Bevis paa det daværende Brandvæsens mangel paa Evne til at standse eller bekjæmpe en betydeligere Ildsvaade og viste tydelig Nødvendigheden af en Forandring i disse Forhold». Behovet for et eget brannvesen ble klart. Det ble etablert i 1861. Etter brannen ble det bevilget 524.000 kroner til anlegg av et nytt vannverk og bygging av en ny dam ved Maridalsvannet. Det ble tatt i bruk i 1860, forteller Larsen.

I dag har brannmenn nærmest fått heltestatus, særlig etter New York-brannmennenes heltemodige kamp for å redde ut mennesker etter tvillingtårnangrepet 11. september 2001. Men slik har det ikke alltid vært.

Lav status for brannmenn

– På 1800-tallet hadde brannmenn svært lav status og var dårlig betalt. De hadde i praksis aldri fri, siden de hadde plikt til å være klare til utrykning døgnet rundt. Heller ikke kunne de forlate byen uten skriftlig tillatelse og måtte også søke brannsjefen om å få gifte seg; giftermål og barn kunne jo gjøre dem mindre tilgjengelige, forteller Larsen.

Vi tror intuitivt at alt går fortere i dag enn før, men det finnes forbausende unntak.

Seletøy i taket

– Faktisk var forspenningstiden kortere i 1861 enn i dag. Vi bruker det samme ordet i dag, selv om det opprinnelig jo betegnet tiden det tok å spenne for hestene og rykke ut. I dag tar det ca. et halvt minutt å gjøre bilene utrykningsklare, mens det i 1861 bare tok 20 sekunder!

– Hvordan gikk det til?

– Jo, man hadde hestenes seletøy hengende i taket, og slapp det rett ned på hestene. Artig også at istedenfor dagens sirener hadde vognene den gang klokker på vognene som de ringte med samt egne bikkjer som løp foran hestene og bjeffet vilt. Da visste folk at det gjaldt å komme seg ut av veien! ler brannmester Roy Larsen.

Gi oss tilbakemelding på denne artikkelen.Gi tilbakemelding!Gi tilbakemelding!

Vinn Gull i VG+

Dagens kode: GULL525

Send SMS med koden til 2424. Tjenesten koster 1 kr.

Ved å delta i konkurransen samtykker du til at vi kan kontakte deg på SMS med relevant informasjon om konkurransen «Finn Gull i VG». Les mer om konkurransen her »

Her kan du lese mer om