LÆRERNORM: Den nye lærernormen trådte i kraft i år. Innføringen av normen er en av KrFs største seire i budsjettforhandlingene og hensikten er bedre oppfølging av hver enkelt elev. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Nærmere lærernorm-målet

På ett år er det 1000 flere lærere i skolen. De fleste skoler i Norge oppfyller nå den nye, omstridte lærernormen, ifølge Kunnskapsdepartementet.

I år er det cirka 1000 flere lærerårsverk sammenlignet med i fjor, og det er blitt cirka 3000 flere lærerårsverk siden skoleåret 2014–15.

Det viser ferske tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI), som samler inn nærmere 1000 opplysninger om hver grunnskole i Norge.

Ved skolestart i år trådte en ny lærernorm i kraft. Det betyr at det skal være 16 elever per lærer fra 1.–4. trinn og maks 21 elever per lærer i 5.–10. trinn.

–Jeg er veldig glad for at vi nå nesten er i mål med første fase av lærernormen. Det viser at kommunene og skolene har gjort en viktig jobb med å rekruttere lærere, og i all hovedsak også kvalifiserte lærere, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) til VG.

FORNØYD: Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) presenterte nøkkeltall fra skoleåret 2018 i Kunnskapsdepartementet torsdag morgen. Først må mikrofon-senderen på plass i beltet. Foto: Frank Ertesvåg, VG

– Hvordan har dere fått tak i alle disse lærerne?

– Vi vet ikke eksakt hvor alle lærerne kommer fra, men det utdannes nå flere lærere, det er kanskje færre som forlater læreryrket, og noen av dem som tidligere har gått ut av skolen, kommer kanskje tilbake, sier han.

Ved skolestart i fjor manglet det ifølge samme oversikt cirka 1200 lærerårsverk på landsbasis for å oppfylle kravet. Nå er man et stort skritt nærmere å oppfylle normen.

les også

Spår 50 prosent lærermangel flere steder

De fleste oppfyller

Ifølge Utdanningsdirektoratets tall oppfyller de fleste skoler nå lærernormen.

På 1.–4. trinn hadde 75 prosent av skolene oppfylt lærernormen per 1. oktober. På 5.–7. trinn oppfyller over 90 prosent av skolene kravet, mens 80 prosent oppfyller kravet på 8.–10. trinn. Økningen i antall lærerårsverk siden 2014–2015 er likevel størst på 1.–4. trinn.

– Tallene viser at de fleste skolene over hele landet har lyktes i å rekruttere mange nok lærere, og at de har planlagt godt for å klare å innfri kravene, mener kunnskapsministeren.

– Det er flere lærere som kan gi intensiv-opplæring for de elevene som henger etter. Det er tidlig innsats i praksis, sier han videre.

Av de skolene som ikke oppfyller lærernormen, er det flere som mangler mindre enn et halvt årsverk på å oppfylle kravene, opplyser Kunnskapsdepartementet.

Et av grepene for å få flere kvalifiserte lærer er innføringen av femårig masterutdanning for lærere.

SAMMEN OM NORMEN: Jan Tore Sanner fikk anerkjennende nikk av KrFs skoletalsmann Hans Fredrik Grøvan (til høyre) etter pressekonferansen om den økte lærerstyrken i norsk skole. KrF var initiativtaker til forliket med regjeringspartiene om innføring av en lærernorm. Foto: Frank Ertesvåg, VG

KrF-seier

Innføring av lærernormen er en av KrFs største seire i fjorårets budsjettforhandlinger. De andre borgerlige partiene var ikke tilhenger av modellen, men gikk med på normen for å få landet budsjettavtalen.

Høyre har vært svært kritisk til normen, men kunnskapsministeren ser nå ut til å ha endret mening.

– Jeg mener at vi nå gjennomfører [lærernormen] på en god måte og i kombinasjon med andre tiltak for tidlig innsats, mener jeg at vi nå får en bedre skole, sier Sanner.

– Er du nå for lærernormen?

– Jeg er for lærernormen, og vi gjennomfører den på en god måte, sier han.

– Er det nå viktig for deg å få fullført løpet, og ikke overlate ministerposten til KrF?

– Hehe. Det er det statsministeren som avgjør, men dette er en utrolig spennende utfordring, som jeg håper jeg får fortsette med.

les også

Fremdeles langt frem til lærernormen

– Helt endret

KrFs utdanningspolitiske talsmann Hans Fredrik Grøvan sier til VG at tallene var bedre enn han hadde våget å håpe på. Han er også fornøyd med at Høyrestatsråden har endret mening.

– Jeg husker for et år tilbake, da vi diskuterte dette, at de så på dette som et seier for KrF og som et nederlag for seg selv. Dette er helt endret.

– Betyr dette noe i regjeringssonderingene? Disse tallene fører vel ikke til noe dårligere klima?

– Nei, og jeg tror alle vi som har stått bak innføringen av lærernormen, har stor grunn til å være tilfreds. Det skaper et godt utgangspunkt for tenkningen vi skal ha for utviklingen av skolen fremover, sier han.

les også

Toppsystem-saken: Erkjente fiasko i 2016 – fortsatte prosjektet

Han peker videre på at lærernormen ikke har gått ut over rekrutteringen av lærere til distriktene, slik mange fryktet.

– Vi ser at det ikke er noen tall som så langt tyder på det.

Kommunene har fått 700 millioner øremerkede kroner over nasjonalbudsjettet høsten 2018 for å oppfylle normen. Det betyr at det samlede tilskuddet for 2018 er i overkant av 1,4 milliarder kroner. For hele 2019 er bevilgningen 1,753 milliard kroner.

Skoler som ikke oppfyller kravet i høst får ingen konsekvenser frem til 2020, hvis stillingene lyses ut hvert år og det ikke melder seg kvalifiserte søkere.

FORNØYD: – Jeg husker for et år tilbake, da vi diskuterte dette, at de så på dette som et seier for KrF og som et nederlag for seg selv. Dette er helt endret, sier KrFs Hans Fredrik Grøvan om Høyres syn på lærernormen. Foto: Helge Mikalsen, VG

Færre mangler fordypning

Kritikerne av lærernormen har fryktet flere ukvalifiserte lærere.

Sanners svar til dette er at andelen lærere som mangler tilstrekkelig kompetanse, ifølge tallene har gått ned. Det er for eksempel 3400 færre mattelærere som mangler fordypning i år enn for tre år siden, en nedgang på 28 prosent.

Dette hører sammen med at alle lærere som underviser i norsk, matematikk og engelsk innen 2025 skal ha et nødvendig antall studiepoeng og fordypning for å kunne undervise i fagene.

Jubel fra forbundet

– Svært positive tall, sier leder av Utdanningsforbundet Steffen Handal til VG om de dagsferske tallene.

– Overraskende positive?

– Kanskje litt. Først og fremst synes jeg det er veldig gledelig at både regjeringen og kommunene legger seg i selen for å klare dette. Og at vi klarer det uten at antall ukvalifiserte øker. Det betyr at norske elever nå har lærere som har bedre tid til dem. Mange steder har dette betydd flere årsverk på en én skole, og det er klart det gjør en forskjell, sier han.

– Ser du en endring i regjeringen når det gjelder å bli mer positive til lærernormen? Høyre har jo vært særlig kritiske.

– Ja, absolutt. Jeg har lyst til å gi honnør til statsråden for at han, både i dag og i det arbeidet han har gjort, har bestemt seg for at dette skal de få til. Han gir veldig klare signaler til kommunene om at vi ikke er i mål, og at dette skal vi klare.

FORNØYD: Leder av Utdanningsforbundet Steffen Handal er svært fornøyd med de nye tallene for oppfyllelse av lærernormen. Foto: Odin Jæger, VG

Skjerpes inn

Ved skolestart 2019 skjerpes kravene til antall lærer per elev ytterligere. Det skal være maksimalt 15 elever per lærer på 1. til 4. trinn og 20 elever pr. lærer på 5. til 10. trinn.

– Det blir krevende til neste år, når kravene skjerpes, og det er derfor jeg er så tydelig på at jeg forventer at kommunene og skolene nå fortsetter å opprettholde trykket, sier Sanner.

Tall fra SSB i 2016 viste et beregnet underskudd på 2600 grunnskolelærere i 2040 og Karl Øyvind Jordell, pedagogikkprofessor ved Universitetet i Oslo, har spådd 50 prosent lærermangel enkelte steder etter 2021.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder