Topp-professor tok taxi for en halv mill. på det offentliges regning

Professor Nils Christian Stenseth (69) har tatt taxi på det offentliges regning for over en halv million kroner på under tre år. Universitetet i Oslo vedgår svikt i sine kontrollrutiner.

VG har fått innsyn i Stenseths bruk av et taxikort som han har fått utlevert av Universitetet i Oslo (UiO).

Oversikten viser at han i løpet av to år og åtte måneder har dratt kortet nesten 1300 ganger.

De aller fleste turene har skjedd lokalt i Oslo, inkludert turer fra Stenseths hjem på Frogner og til universitetet på Blindern. Ofte tar han flere turer samme dag. Mens taksameteret går. Og går.

Prislappen er på cirka 512 000 kroner.

Baksetet på hundrevis av taxier i Oslo har fungert som mobile kontorer i årevis for professor-veteranen. Konfrontert med dette svarer han at han er forundret over at universitetet først grep inn mot taxi-bruken sist sommer.

– Taxibruken min går syv-åtte år tilbake i tid, og det har ikke vært noen endring i atferden, sier forskeren, som er æresdoktor ved (blant annet) Tsinghua-universitetet i Kina, til VG.

Han anslår at han har brukt cirka 200.000 hvert år i disse syv til åtte årene. Samlet tilsvarer dette en sum på 1,4 til 1,6 millioner kroner.

Ifølge både universitetets regelverk og Statens personalhåndbok skal alle reiser skje på en kostnadseffektiv måte og miljømessige hensyn skal ivaretas.

En offensiv Stenseth tok selv kontakt med VGs journalist etter at han ble kjent med at det var gitt innsyn i hans taxibruk. Forskeren ga uttrykk for at han hadde informasjon som ville sette saken inn i et videre perspektiv. «Jeg er klart interessert i å spille på lag med VG i denne saken», skriver han i en e-post. Han tar taxi til intervjuavtalen.

Internasjonalt anerkjent

Biologiprofessor Stenseth, som er en av 17 norske hovedforfattere i FNs klimapanel, regnes som en stor kapasitet innen akademia. Han er mye publisert, og innehar flere internasjonale æresprofessorater.

Inntil i fjor høst var forskeren leder for Senter for økologisk og evolusjonær syntese ved UiO. Han er tidligere preses i Det Norske Videnskaps-Akademi og medlem av både det franske, russiske og amerikanske vitenskapsakademiet.

Hverdagen beskriver han som svært hektisk – med møter, forskningsarbeid, redigering av manuskripter og pleie av et stort nettverk. Forskning har kort fortalt vært livet for 69-åringen som i fjor høst skrev kontrakt med universitetet om å få jobbe der til han blir 72 år.

– Man skal ikke si sånt om seg selv, men jeg er jo en rimelig vellykket forsker. Jeg har fått til veldig mye, publiserer veldig mye, er veldig synlig og har et utstrakt nettverk. Dette gjør at jeg beveger meg mye rundt omkring, også lokalt, sier Stenseth til VG.

– Jeg er nok i det øverste sjiktet i taxibruk, men jeg er også i det øverste sjiktet på andre parametere ved universitet.

Taxi i vitenskapens tjeneste

Stenseth mener at taxiturene til over 500.000 kroner har vært nødvendig – i vitenskapens og UiOs tjeneste.

– Jeg står klart ved alt og tar det fulle og hele ansvar for det.

Men én ting tar han selvkritikk på: Å ha tatt taxi mellom hjemmet på Frogner og jobben på Blindern.

Grunnen til disse er for eksempel, sier professoren, at han gjør unna nattens mailer fra Kina og USA når han står opp klokken fem, og plutselig må kaste seg rundt for å rekke en avtale på jobben. Eller at han må hente noe på Blindern som ikke kan sendes via mail.

Ifølge Gule Siders kart bruker man ti minutter i bil på strekningen. Trikk tar drøyt 20 minutter.

– Det forsvarer jeg, for som en kollega av meg sa: Det er ikke noe mellom hjemme og Blindern for deg, det er fra ett kontor til et annet. Men dette er i grenseland slik at det er det vanskelig for utenforstående å se og
godta, sier han.

– Dette er det eneste jeg mener er en feilvurdering fra min side – og derfor vil jeg betale dette tilbake.

Så hva har disse turene mellom hjem og jobb kostet? Rundt 100.000 kroner, mener Stenseth.

På spørsmål om det er korrekt at Stenseth skal betale tilbake 100.000, svarer UiO at saken er under oppfølging og det er dialog.

Trenger et sete å legge papirer på

Utenfor VG-huset i Akersgata, iført den karakteristiske alpeluen og med pc-en og en bunke dokumenter i to bærenett, har han steget ut av drosjen fra Oslo Taxi.

Senere skal han svare åpent og ærlig på hvor mange ganger han tok taxi denne dagen: Fire.

– Kun to av disse vil jeg be om å få dekket det ekvivalente til tog, legger han til.

Før dette ble oppdaget, raste han ofte rundt omkring i Oslo og frem og tilbake til Gardermoen med taxi – på det offentliges regning. Han beveger seg fremdeles i taxi, men hevder at han stort sett betaler selv.

les også

Johannes tar to bachelorgrader – samtidig

– Hvorfor kan du ikke ta buss, trikk eller tog?

– Hør her. Du har ikke noe bord foran deg i en drosje. Men jeg har et sete ved siden av meg som jeg kan legge papirene på, sier han og løfter på dokumentene sine og legger dem i stolen ved siden av seg.

Professoren gir uttrykk for at han jobber og har avtaler hele tiden – noe som gjør ethvert minutt dyrebart. Det går ikke opp hvis han må ta trikk til flytoget og flytog til Gardermoen, forteller han.

Han tenker ikke nå at han burde tatt trikken i stedet i disse årene.

– Nei. Jeg skulle tatt drosje, men betalt det selv.

Han har lappen, men ikke bil. Hovedgrunnen, sier han, er fordi det er meget vanskelig å finne parkeringsplass i byen.

– Det at vi ikke har bil, betyr at min kone og jeg også har private høye taxiutgifter, legger han til.

Universitetsdirektør: – En rutinesvikt

Blindern, tidligere samme dag. Det er to uker siden Arne Benjaminsen begynte i jobben som universitetsdirektør. UiO har 6000 ansatte og et budsjett på syv milliarder kroner, og det er Benjaminsen som nå har ansvaret for økonomien ved UiO.

På sitt kontor i niende etasje i Lucy Smiths hus, med kommunikasjonsdirektør Berit Kolberg Rossiné ved sin side, nikker han gjentatte ganger mens VG legger frem funnene om topp-professorens taxibruk.

Over 500.000 kroner – nikk. To år og åtte måneder – nikk. Stort sett lokalt – nikk. Ofte flere turer hver dag – nikk.

– Er det en kultur for slik bruk av taxi ved UiO, eller er dette et enkelttilfelle?

– Det er et enkelttilfelle som ble avdekket hos oss i 2018. Vi et system for internkontroll der vår regnskapsavdeling da av og til ser ting som de sjekker ut. Det var sånn denne saken ble identifisert. Her har det skjedd en rutinesvikt, og det følger vi opp, sier universitetsdirektøren.

les også

Norske forskere: Naturlige stoffer kan stoppe utviklingen av Alzheimer

– Hva skyldes denne rutinesvikten?

– Jeg skal være veldig forsiktig med å spekulere i det.

– Hvordan kan du være så sikker på at dette er et enkelttilfelle?

– Det kan jeg ikke være sikker på, men vi har per nå ingen indikasjoner på tilsvarende saker. Vi har et system som skal kunne avdekke slike ting, gjennom stikkprøvekontroller og rapporter og så videre.

– Men på i underkant av tre år har dette tilfellet ikke blitt avdekket?

– Nei, men så har det blitt avdekket. Og da følger vi opp. Men vi ser at det har vært en rutinesvikt her. Dette skulle vi ha sett tidligere, fordi en utbetaling til ham skal anvises og attesteres gjennom ...

Benjaminsen leter etter ord:

– ... rutiner for slikt.

– Stenseth mener han ikke kunne gjort den jobben han gjør for universitetet og vitenskapen om han ikke hadde tatt så mye taxi?

– Det er viktig at forskere reiser og treffer andre forskningsmiljøer og aktører nasjonalt og internasjonalt. Og de må gjøre det innenfor regelverket. En kan få refundert dyrere reiser dersom en har tjenstlige grunner for det.

Burde kommet opp et rødt lys

Kontrollsystem? Rutinesvikt? God kultur? Disse utsagnene er Stenseth langt ifra enig i, og peker på at bruk av taxikort er transparent: Regningene kommer inn, attesteres og går oppover i systemet. Og ingen har stoppet det.

– Det interessante her, er hvordan dette har kunnet pågå over så lang tid med så stor grad av åpenhet, uten at det har kommet opp et rødt lys. Det er beyond me. Det må være noe som er helt fundamentalt gærent i systemet, sier professoren.

– Du hadde vel selv et ansvar for å sjekke retningslinjene og leve mer opp til disse?

– Jeg vet hva retningslinjene er.

– Men du utfordret disse, du da?

– Jeg utfordrer hele systemet, jeg. Til enhver tid.

Professor Stenseth sier at han ikke ba om taxikort, men bare fikk det, og at systemet syntes det var en bra ordning. Da slapp de alle enkeltregningene. Og at hvis de hadde bemerket hans taxibruk, ville han argumentert sterkt for å bruke så mye drosje: «Vil dere at jeg skal publisere mindre? Dere får jo poeng for at jeg publiserer mye.»

– Føler meg nesten dolket i ryggen

Eventuelt ville han fortsatt å ta taxi, men betalt selv, sier han.

– Jeg hadde endret atferd om de hadde satt ned foten. Men det har de
ikke gjort før i fjor høst. Universitetet applauderer meg for det jeg produserer og for jobben jeg gjør, for eksempel når jeg får priser og medaljer i Kina.

Stenseth sukker.

– Nå er situasjonen en annen. Nå er det skjedd. Jeg føler meg nesten dolket i ryggen, til tross for at jeg vet de mener jeg har gjort en god jobb.

– Er du en brikke i et spill?

– Nei, da. Jeg har sikkert mange uvenner. Men det tar jeg helt med ro. Jeg føler dog at jeg sitter igjen som den brikken som må stå frem, som er hengt frem fordi systemet ikke har gode rutiner.

Han opplever situasjonen som ubehagelig og sier at det er blitt atskillig mindre lystbetont å jobbe for UiO.

– Denne institusjonen som jeg har elsket i hele mitt liv. Dette på grunn av
at denne saken ikke er blitt tatt fatt i før og at man åpenbart ikke har hatt rutiner for dette.

Universitetsdirektør Benjaminsen sier til VG at de forstår at oppmerksomhet om dette er ubehagelig og ønsker å bidra til å løse saken internt så godt som mulig.

Stenseths beregning: 1,4 til 1,6 millioner

På sitt Blindern-kontor forteller Benjaminsen forteller at Stenseths bruk av taxi ble oppdaget i juni 2018. 28. juni sto en artikkel på trykk i Universitas hvor det kom frem at Stenseth gikk av som leder for CEES for å bli «supermentor». Ingen sammenheng, ifølge Benjaminsen.

Han beskriver omfanget av Stenseths taxibruk som «såpass stort» at de vurderte at det var grunn til å se nærmere på det, men oppgir ikke tall.

På spørsmål fra VG om Stenseths taxibruk har pågått kun i perioden VG har fått innsyn i – fra 15.12.15 til 15.08.18 – svarer han at «det er den perioden det gjelder».

– Kun fra desember 2015?

– Det er vi ikke helt ferdige med å se på, bryter kommunikasjonsdirektør Berit Kolberg Rossiné inn.

Uoppfordret vil Stenseth på et møterom i VG-huset noen timer senere gi de før nevnte uttalelser om syv-åtte år og 200.000 i året som tilsier en total sum på 1,4 til 1,6 millioner kroner.

200.000 er i samme størrelsesorden som det står svart på hvitt at taxibruken har kostet UiO i 2016 og 2017.

– Det er en periode på to år og åtte måneder det gjelder så langt, men saken er under oppfølging. Derfor kan vi ikke si noe om det totale beløpet per nå, svarer kommunikasjonsdirektør Rossiné i etterkant på påstanden fra Stenseth.

Vag direktør om taxikort-ordningen

Benjaminsen sier at bruk av taxikort nå er et tema hos dem, men vil ikke svare på om de vurderer å kutte ut ordningen. Ei heller på hvor lenge de har hatt den («i flere år»), hvor mange ansatte som har et slikt kort – eller hvordan man kvalifiserer til å få det.

Taxikort fungerer slik: Oslo Taxi sender to ganger i måneden en detaljert regning. Benjaminsen legger til at innehaveren av kortet skal dokumentere og levere fysiske kvitteringer for hver enkelt reise.

– Er disse levert fra Stenseth?

– Det er rutinene, og så har det skjedd en rutinesvikt, svarer Benjaminsen om de 1300 kvitteringene.

Han gjentar flere ganger at hver enkelt drosjereise skal dokumenteres.

Professor Stenseth er på sin side tydelig på at dette aldri har blitt etterspurt.

Til påstanden svarer Benjaminsen «svikt i rutiner og godkjenningssystemet», men legger til at alle ansatte har selv har et ansvar for å dokumentere tjenstlige behov.

Stenseth har ikke lenger taxikort

Normalt er det nærmeste leder som skal godkjenne reisene, men det kan variere litt, ifølge direktør Benjaminsen. UiO vil ikke kommentere hvem som har godkjent Stenseths regninger, ei heller om det har fått følger for den eller de ansvarlige.

– Det kommer inn regninger på 12.000 for en halv måned, 11.000, 13.000, 18.000 – er det noe som noen burde ha reagert på?

Uio-direktøren gjentar ordet rutinesvikt. Nei, de har ikke hørt om at Stenseth for eksempel tar taxi syv ganger i løpet av en dag. Og nei, det er ikke vanlig å ta taxi mellom hjem og universitet. De fleste professorer, sier Benjaminsen, sykler eller tar trikken til jobb. Han tror tallet for professorers taxibruk i snitt er veldig lavt.

– Har Stenseth fremdeles taxikort?

Benjaminsens munn strammer seg litt.

– Nei.

– Stenseth sier selv at grunnen til at han ikke lenger har taxikort, er fordi han har gått av som leder. Stemmer dette?

– Vi bekrefter at han ikke har taxikort nå.

Ja, den anerkjente forskeren har fortsatt reiseaktivitet, forteller UiO-direktøren men denne foregår på en måte som er i tråd med regelverket for taxibruk.

Stenseth i særstilling?

For professorer gjelder samme regelverk som for alle ansatte i staten, erklærer Benjaminsen. Man skal reise på billigste måte, og hvis man ikke reiser på billigste måte, så skal det dokumenteres. Dette mener direktøren er godt kjent blant de ansatte.

– Stenseth har ikke fått noen særstilling med spesielle goder fordi han er anerkjent, også internasjonalt?

– Ikke for å få refundert utgifter. Her har vi et system som gjelder alle, også Stenseth.

– Hvis du skal til Gardermoen, bør du da ta tog?

– Da tar man normalt tog. Men det kan være at man av helt legitime grunner som tidsnød tar taxi, men det er unntakstilfeller. Noen har det travelt og har et tett program, og det kan være en begrunnelse.

– Som dere aksepterer eller som vedkommende selv anser som en god nok begrunnelse?

– Nei, da skal reiseregningen anvises og attesteres på ulike ledd hvor det skal gjøres kontrollhandlinger og vurderinger.

På spørsmål om han synes 91 turer på en måned til en pris av over 35 000 kroner er akseptabelt, svarer Benjaminsen at han ikke kjenner til hvilke vurderinger som er gjort i det konkrete tilfellet.

Stenseth selv forklarer at dette skyldes et to uker langt besøk av internasjonale, prominente gjester i forbindelse med universitetets årsfest. All transport av gjester ble betalt med hans kort.

– For at vi ikke skulle komme i en situasjon hvor de måtte vente svært lenge på å få refundert sine utgifter, sier Stenseth.

Men ingen ved UiO fanget opp denne summen, som består av én regning på rundt 18.000 og én på 16.000.

Ingen la heller merke til de syv andre regningene for samme år, 2017, som lå mellom rundt 10.000 og 14.000 kroner for en halv måned.

Knappe midler og nøktern bruk

Benjaminsen erkjenner at omfanget bryter med retningslinjene universitetet har:

– Vi ser at her er det gjort en del reiser som ikke skal refunderes, for eksempel en del reiser internt i Oslo.

Han forteller at UiO og Stenseth i fellesskap har kommet frem til at det er en del reiser som det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon på. Konsekvensene saken har for Stenseth er denne «gode dialogen», som Benjaminsen kaller det. Den innebærer blant annet en, ja, dialog om hvordan man skal håndtere en eventuell tilbakebetaling.

– Hva tenker du om at Stenseth sin bruk av drosje er en del av UiOs bruk av offentlige midler? At fellesskapets midler går til dette her?

– Vi har knappe midler, og de skal brukes på vår primæraktivitet, og det er å legge til rette for best mulig utdanning og forskning. Og så vil det følge av det at vi må ha reiseaktivitet, men da skal vi reise på billigste måte i tråd med regelverket som gjelder. Vi skal ha en nøktern bruk av ressursene vi er tildelt.

– Er utgiftene til taxi tegn på en løssluppen bruk av offentlige midler fra UiOs side?

– Nei. Og jeg vil si at vi har en stram reisepraksis totalt sett ved universitetet. Vi skal ikke reise mer enn nødvendig og på billigste måte med mindre det er grunn til noe annet.

– What’s the problem?

Stenseth forteller om at han, da han i fjor ble innkalt til dekan Morten Dæhlen på Mat-Nat, trodde de skulle snakke om Oslofjorden og Skagerak og Kattegat og havforskning.

– Han satte seg ned og sa bare: «Taxibruken din!» Det var en tilfredsstillende opplevelse for meg. Jeg hadde ingen dårlig samvittighet. Jeg sa:
«What’s the problem?» Han sa: «Veldig mye taxi.» Igjen sa jeg: «What’s the problem?» Jeg visste jo at taxibruken min var veldig stor.

Morten Dæhlen viser til universitetsdirektøren når VG tar kontakt.

– Har du underveis reflektert over summen, Stenseth?

– Det er jo mye penger. Men det må sees i et perspektiv. Hadde jeg kjørt taxi for 200 000 i året av ren latskap, så hadde det vært forferdelig. Men det er for å gjøre jobben min. Jeg har et ekstremt stressende liv, men jeg stresser ikke. Og det har en pris. Den prisen er blant annet bruk av drosjer.

– Tar du i det hele tatt trikk eller buss?

– Åh ja! Jeg er en ganske alminnelig person, skjønner du. Jeg har til og med eget busskort.