FORKJEMPER: Martin Luther King kjempet for de svartes rettigheter i USA til han ble drept i 1968. Her under talen «I have a dream» ved Lincolnmonumentet i Washington. Foto: TT / NTB scanpix

50 år etter Martin Luther Kings død: – Fortsatt langt unna «drømmen»

Hele 50 år har gått siden Martin Luther King ble drept, men Norge har fortsatt en lang vei å gå når det kommer til bekjempelse av rasisme. Det mener leder for Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen.

Den 4. april 1968 ble prest og borgerforkjemper Martin Luther King drept i et attentat i Memphis, Tennessee, hvor han støttet en streik blant svarte renovasjonsarbeidere.

Under hele 1950- og 1960-tallet ledet han den ikkevoldelige kampen for svartes rettigheter i det amerikanske samfunnet. Mest kjent er kanskje hans 17 minutters lange tale «I have a dream», der han krevde etnisk likhet og slutt på all diskriminering og rasisme i USA.

Ifølge leder for Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, er vi fortsatt langt unna denne drømmen i Norge.

– Slik jeg ser det, er vi fortsatt langt unna drømmen til Martin Luther King, og trolig lenger nå enn vi var for noen år siden. Vi må jobbe hardt for at drømmen skal kunne bli oppfylt, og forhindre at ikke drømmen blir til et mareritt, sier Steen.

Han mener også at det er vanskeligere å snakke ut om rasisme-problematikken enn det har vært tidligere.

– Det er en stor og nesten økende vilje hos en del til å ikke forstå hvordan samfunnet kan se ut inni en annen hud, opplever jeg.

les også

Spiss-stjernens syrlige svar etter at UEFA dropper rasisme-sak

Ifølge en rapport utgitt av Antirasistisk Senter, som har kartlegger utbredelsen av rasisme blant unge, opplever ungdom med minoritetsbakgrunn rasisme på alle samfunnsarenaer. Blant de respondentene, opplyser ca. én av fire at de opplever rasisme, diskriminering eller urettferdig behandling regelmessig, det vil si 2–3 ganger hver måned eller oftere.

– Sammenligner man forekomsten av rasisme i Norge med andre land både i Europa og verden for øvrig, vil nok mange si at Norge er et godt land å bo i uansett bakgrunn. Men jeg tror også at mange er blinde for det problemet rasisme stadig utgjør i Norge, og de negative konsekvensene den har for mange mennesker i dagliglivet. Man skal ikke svartmale, men på mange områder burde vi ha klart dette bedre. Vi trenger høyere ambisjoner, sier Steen.

ETTERLYSER POLITISK VILJE: Leder for Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, etterlyser sterkere politisk vilje i arbeidet med å bekjempe rasisme. Foto: Antirasistisk Senter

En av arenaene hvor ungdommene i størst grad melder fra om opplevelser med rasisme, er i skolen, heter det i rapporten.

– Det er paradoksalt at det er skolen, som skal være et sted der man lærer om toleranse og likeverd, er det stedet der unge forteller at de opplever mest rasisme.

Savner politisk vilje

Steen savner også sterkere politisk vilje i arbeidet med å bekjempe rasisme.

– Det er mye mindre aktiv politikk for å bekjempe rasisme i dag enn det har vært tidligere. Det er mye som ikke skjer i dag, som burde skje – både for å forebygge og for og bistå dem som utsettes for det. Man kan løse mye politisk.

les også

Bildet av Devonte gikk verden rundt etter Ferguson-opptøyene: Nå er han savnet

Ifølge Oslo Politidistrikts rapport ble det i fjor anmeldt 198 forhold av hatkriminalitet. Til sammenligning ble det anmeldt 165 forhold av samme forhold i 2016. Fremdeles er det flest forhold på grunnlaget etnisitet, deretter følger religion, LHBT og nedsatt funksjonsevne. Den største økningen ser man blant kvinnelige fornærmede i kategorien religion, og da mer spesifikt islam.

«Det er grunn til å tro at dette er et minimumstall, og at mørketallene kan være høye», heter det i rapporten.

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters rapport «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017», viser at det finnes negative følelser og sosial avstand til jøder blant det norske befolkningen, men at dette har minsket siden 2011. Undersøkelsen påpeker at muslimske innvandrere som har vært bosatt minst fem år i Norge, skiller seg ut med antisemittiske holdninger og støtter negative påstander om jøder i større grad enn resten av befolkningen (28,9 mot 8,3 prosent).

Rapporten viser også, i tråd med politiets rapport, at muslimer er blant de mest sårbare gruppene. 34,1 prosent av respondentene har utpregede fordommer mot muslimer. 48 prosent støtter påstanden om at «Muslimer har selv mye av skylden for økende muslimhets» og 39 prosent mener at «Muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur».

Sindre Bangstad, forsker på hatytringer og rasisme, er ikke overrasket.

– Den dominerende typen av rasisme har lenge vært biologisk rasisme, som springer ut av en idé om at noen mennesker er mindre verdt enn andre på grunn av for eksempel hudfarge. I Norge og i den vestlige verden i dag, er det imidlertid kulturell rasisme som dominerer.

– Kulturell rasisme er forankret i en idé om at noen mennesker er mindre verdt enn andre på grunn av religion, kultur og levemåte. Rasisme rettet mot muslimer er i stor grad forankret i kulturell rasisme.

les også

SUV med familie på åtte utfor stup – fem drept, tre savnet

Norge har i løpet av det siste tiåret fått kritikk for manglende myndighetsinnsats mot rasisme og diskriminering fra internasjonale overvåkningsorganer. Norge fikk i 2016 blant anne kritikk av FNs rasediskrimineringskomité, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet for manglende innsats mot rasisme.

Bangstad påpeker at det har vært relativt lite empirisk forskning på rasisme i Norge.

– Jeg tror noe av grunnen til det, er at det i Norge og i våre nordiske naboland er en utbredt idé om at rasisme ikke eksisterer i vårt samfunn. At vi er unntaket. At rasisme er noe som foregår andre steder.

les også

Borgerrettsaktivisten Linda Brown er død

Bangstad savner også en konkret handlingsplan på hvordan vi kan bekjempe rasisme.

– Det er ingen som til nå har klart å utrydde rasisme, men det er viktig at vi jobber fokusert og systematisk i hverdagslivet, i barnehagen og skolen. Vi har nå hatt en god del år med en negativ utvikling. Med mindre det er en politisk vilje og det settes på plass en konkret handlingsplan, tror jeg ikke trenden vil snu, sier han.

Fremmer forslag om handlingsplan

I februar i år fremmet Senterpartiet et representantforslag om å utarbeide og iverksette en handlingsplan mot rasisme og diskriminering i Stortinget. Før påske var forslaget opp til skriftlig høring, og det ble også arrangert en workshop der stortingspartiene og relevante institusjoner var invitert.

les også

Negativ sosial kontroll, rasisme og muslimhat – hvor er politikerne?

– Det har vært en negativ utvikling med tanke på rasisme og diskriminering de siste fem årene. Vi har foreløpig ingen konkret handlingsplan som omfatter kommunen og offentlige institusjoner. Det er vanskelig å iverksette noe vi ikke har. Vi må utarbeide gode tiltak og de må være målbare, sier stortingsrepresentant for Senterpartiet og medlem av familie- og kulturkomiteen på Stortinget, Åslaug Sem-Jacobsen til VG.

Forslaget er nå til behandling i familie- og kulturkomiteen og vil avis svar 10. april.

les også

Spillet om 22. juli-kortet

Silje Hjemdal, talskvinne i familie- og kulturspørsmål for Frp, er positiv til en slik handlingsplan, men poengterer at de også er et samfunnsansvar alle må være seg bevisst.

– En handlingsplan er et tiltak, men problemet må tilnærmes fra mer en handlingsplaner, skriver hun i en e-post til VG.

Hun mener årsdagen for Martin Luther King er en viktig påminnelse om at en handlingsplan mot rasisme og etnisk diskriminering er viktig arbeid.

– Verden må ta diskriminering og rasisme på alvor, noe vi alltid har gjort. Det viktigste ved en ny handlingsplan er tiltakene i den og at de faktisk gjennomføres, påpeker hun.

Høyre støtter også handlingsplanen.

– Den må sees i sammenheng med en integreringsstrategi og andre tiltak regjeringen jobber med. Jeløya plattformen har et eget punkt om å bekjempe rasisme og diskriminering, forteller komitéleder Kristin Ørmen Johnsen (H).

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder