SVØMMEOPPLÆRING: Førstelektor i kroppsøving og idrettsfag ved NTNU, Egil Galan Gjølme.

SVØMMEOPPLÆRING: Førstelektor i kroppsøving og idrettsfag ved NTNU, Egil Galan Gjølme. Foto: Monika Nyhagen, NTNU

Etterlyser svømmeopplæring utenfor bassenget: – Ikke sånn en reell faresituasjon vil være

Det hjelper lite at barn lærer å svømme i basseng, når det er ute i naturen drukningsulykkene skjer, mener NTNU-lektor Egil Galaan Gjølme.

– Jeg er lei av å se at folk drukner. Det er tragisk at Norge som sjøfartsnasjon ikke greier å gjøre noe med de høye drukningstallene.

Det sier Egil Galaaen Gjølme, førstelektor i kroppsøving og idrettsfag ved NTNU, til VG.

18 mennesker druknet i juli, ifølge tall fra Redningsselskapet.

Gjølme mener det bør være mer fokus på selvberging og livredning også utenfor oppvarmet basseng.

– Ikke bare svømmeopplæring i basseng

Han peker på læreplanen som ble revidert i 2015, der det står at man etter 7. trinn skal «praktisere trygg ferdsel og gjøre risiko- og sikkerhetsvurderinger i, ved og på vann under varierte værforhold». Etter 10. trinn skal man kunne forklare og utføre livberging i vann.

– I læreplanen er det tydelig at barna ikke bare skal ha svømmeopplæring i basseng, men også utendørs, sier Gjølme, som jobber med å oppdatere læreverket på det som går på selvberging og livredning.

les også

Alarmerende tall: De fleste som drukner fra båt bruker ikke redningsvest

I rapporten «Spørring til Skole-Norge 2018» kommer det frem at 82 prosent av skolene inkluderer livredning i svømmeundervisningen, men kun 11 prosent av skolene øver på svømme- og livredningsopplæring ute.

– Nesten 90 prosent av skolene følger altså ikke læreplanen. Siden læreplanen er en forskrift til opplæringsloven, følger de derfor heller ikke denne, sier Gjølme.

Udir: – Rom for tolkning

Fungerende avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, Randi Sørli Røine, er ikke enig i Gjølmes tolkning av læreplanen. Hun sier til VG at det ikke er presisert i læreplanen slik den er formulert i dag at selve svømmeopplæringen skal foregå utendørs.

– Hva betyr å ferdes «i, ved og på vann under varierte værforhold», dersom det ikke betyr at svømmeopplæringen skal foregå utendørs?

– Å «ferdes» er ikke ensbetydende med «svømmeopplæring», det er altså rom for tolkning for hvordan skolene velger å undervise for å oppnå dette kompetansemålet, sier Røine.

les også

Slik ser en drukning ut

Pluss content

I forslag til ny læreplan, som gjelder fra 2020, er det presisert at elevene skal gjennomføre selvberging i vann innendørs og utendørs.

– I støttemateriellet til læreplanen, som er frivillig for skoler og kommuner å bruke, anbefaler vi at elever får videreutvikle svømmeferdighetene sine slik at de kan svømme i strøm, bølger og kaldt vann, noe som de fleste steder vil tilsi å øve ute, sier Røine.

Dårlig risikovurdering

Ifølge tall fra Norsk Folkehjelp og Redningsselskapet er det i snitt menn over 40 år som oftest drukner. Det tilsvarer nesten 50 prosent av alle drukningsdødsfall de siste ti årene.

Foran livredderstolen ser vi president i Norges Livredningsselskap Claire Ann Alfonso (tv) og Egil Galaaen Gjølme fra NTNU. Foto: stensil.no

– Skolen er en arena der alle er innom og kan gi barn og unge viktige livreddende erfaringer som de kan ta med seg senere i livet, sier Egil Galaaen Gjølme og utdyper:

– Det er viktig å kjenne på kroppen hvor vanskelig det kan være på klatre opp i båten eller bryge dersom de uforutsett faller ut i vannet. Slike erfaringer kan bidra til større risikoforståelse.

les også

Torgeir holdt på å drukne: – Tenkte at jeg ikke er ferdig ennå

Pluss content

Ifølge årets hovedrapport for kartlegging av fritidsbåtulykker fra Statens havarikommisjon for transport, skjer de fleste fritidsbåtulykker kystnært og halvparten av alle drukningsulykker skjer etter fall fra land eller brygge.

– Svært mange ulykker skjer i nærheten av land. Man skjønner ikke hva som er farlig og ikke. Derfor må vi øve oss i autentiske omgivelser i naturen med glatte steiner, kaldt vann, tang, tare og strømmende vann, ikke bare i basseng der det er god sikt og oppvarmet vann – det er ikke sånn en reell faresituasjon vil være.

– Lærerutdanningen har sviktet

Gjøme tror mange lærere synes det er skummelt og skulle ha svømmeopplæring utendørs, fordi de er redd for å miste oversikten og at de kanskje ikke har lært hvordan de kan gjennomføre slik opplæring.

les også

Kollega til drukningsofferet Martin (20): – Dette er bare tragisk

– Lærerutdanningen har nok vært for svak. Skolelederne og kommunene må derfor ta tak og sørge for at lærerne får den kompetansen som trengs, og har det nødvendige utstyret som kan hjelpe, for eksempel våtdrakter, livbøyer, redningsliner eller redningsvester.

– Øvelse gjør mester

Cecilie Daae, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), sier til VG at hun synes drukningstallene så langt i år er skremmende og sørgelige.

– At øvelse gjør mester er ikke bare en klisjé, men høyst reelt. I den grad det er mulig og forsvarlig er det en fordel om øvelsen gjøres mest mulig realistisk. Dersom det ikke er mulig, er det bedre å øve under kontrollerte og litt kunstige forhold enn å ikke øve i det hele tatt, sier Daae.

Vil ha kompetansemål etter 2. trinn

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) sier at regjeringen har gjennomført flere tiltak for å bedre svømmeopplæringen.

Norske kommuner kan søke om penger til svømmeopplæring i barnehager og for innvandrere, men både i 2017 og 2018 ble det penger til overs: Til sammen over åtte millioner kroner, som VG skrev tidligere i sommer. For 2019 er det satt av 68 millioner kroner til ordningen.

les også

Dårlige svømmeferdigheter blant barn – millioner til svømmeopplæring står ubrukt

– Det er dypt tragisk hver gang noen omkommer på eller ved sjøen. I de nye læreplanene som fastsettes til høsten og trer i kraft fra skoleåret 2020, vil vi ha kompetansemål om svømming allerede etter 2. trinn.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder