SMÅ STILLINGER: Flere av kommunene i Norge har jordmor bare 50 prosent av tiden, viser en kartlegging VG har gjort.

SMÅ STILLINGER: Flere av kommunene i Norge har jordmor bare 50 prosent av tiden, viser en kartlegging VG har gjort. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Norske kommuner sliter med å rekruttere jordmødre: – En ensom jobb

Nesten halvparten av kommunene i Norge har jordmorstilling i 50 prosent eller mindre, viser en kartlegging VG har gjort. I Nord-Odal kommune har stillingen som jordmor vært ubesatt i tre år.

Ifølge en kartlegging VG har gjort av fødselsomsorgen i Norge er jordmordekningen i fylkene svært varierende. Mens Akershus fylke har en gjennomsnittlig jordmordekning på 250 prosent, har Troms fylke 60 prosent.

I 176 kommuner – 42 prosent – har jordmor en stilling på 50 prosent eller mindre, viser en undersøkelse VG har gjennomført blant landets 422 kommuner. Alle kommunene har svart.

les også

Overleger om fødselsopprøret: – Løft blikket, Bent Høie!

VGs undersøkelse finner du her: Kampen om fødeveien

Fylkene Sogn og Fjordane, Aust-Agder, Trøndelag, Oppland, Møre og Romsdal, Finnmark og Nordland har under 90 prosent jordmordekning.

Til sammenligning har Oslo, Akershus, Vestfold og Rogaland over 150 prosent.

En 100 prosent stilling vil si at en person jobber fulltid hver måned – hele året – utenom ferie. I fylkene som har en høyere jordmordekning enn 100 prosent, vil det si at kommunene har ansatt flere enn en jordmor. For eksempel kan det være tre jordmødre som jobber 50 prosent hver.

SATSER: Helseminister Bent Høie (H) har satt av 40 millioner kroner til bedre jordmordekning i Norge i 2019. Foto: Jørgen Braastad

– Ganske ensomt å jobbe som jordmor

Flere kommuner i VGs kartlegging sier de har problemer med å få på plass et fungerende jordmortilbud. Tidligere utskriving fra sykehuset legger økt press på kommunene, som sliter med å få gjennomført hjemmebesøk innenfor tidsrammen på 48 timer.

les også

Fødselsomsorg i verdenstoppen

– I Norge har vi mange relativt små kommuner, som ikke nødvendigvis har voldsomt med ressurser. Det er vanskelig å rekruttere jordmødre. Det er også ganske ensomt å jobbe som jordmor alene i en liten kommune, sier leder i Nordland legeforening, Margit Steinholt, til VG.

Hun er gynekolog, overlege og har jobbet med fødselsomsorg på Helgeland i mange år. Hun vet godt hvordan det er å reise rundt alene og besøke gravide/fødende i en langstrakt kommune.

– Mange får ikke hele stillinger, og det er heller ikke noe faglig nettverk som man kan bruke. Det er et stort ansvar å skulle være den ene som hele følgetjenesten står og faller på.

Stillingsbrøker er problemet

Leder i Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjeldrup, mener lave stillingsprosenter er problemet.

– Kvinner i 2019 trenger en hel lønn og leve av. Det går ikke an å tilby så lave stillingsprosenter som 5, 10 og 30 og tro at du skal få en jordmor, sier Schjeldrup.

Hun påpeker at mindre kommuner har fått mindre penger overført for å drive helsearbeid, og at det går utover forebyggende helse som barselomsorg.

For få utdannede jordmødre er også en del av kommunenes rekrutteringsproblem, mener hun.

– Hvert år fødes det 56.000 barn, og det er utdannes om lag 120 jordmødre i året. To av seks utdanningssteder har opptak annethvert år. Det mangler omtrent 1000 jordmødre ute i kommunene, sier hun.

Tall fra Kunnskapsdepartementet viser at 166 jordmødre ble utdannet i 2018. Departementets mål for 2019 er 134 utdannede jordmødre.

ENSOMT: Margit Steinholt har jobbet flere år med jordmødre i distriktet Helgeland i Nordland. Hun tror mange kommunale jordmødre mangler et faglig nettverk og føler seg alene. Foto: Gisle Oddstad

Ubesatt stilling i tre år

Nord-Odal kommune er blant kommunene i VGs undersøkelse som sliter med å få ansatt en jordmor: Her har de hatt ledig stilling som jordmor i over tre år.

Først utlyste kommunen en 50 prosent stilling. De fikk to søkere, men ingen av dem fikk kabalen til å gå opp med andre arbeidsgivere.

– Nå utlyser vi en stilling på 30 prosent, fordi fødselstallene synker. Vi har hatt søkere hvert år, men ingen som har fått kabalen til å gå opp, sier Randi Standerholen, leder for helse og omsorg i Nord-Odal kommune.

Hun mener løsningen er et interkommunalt samarbeid med for eksempel Sør-Odal. Kommunene er i dialog om dette.

– Bør ikke kommunen hjelpe søkerne med å få jobbkabal til å gå opp?

– Vi har forsøkt det, men det ga ingen økningen i responsen. Vi kan heller ikke påvirke søkerens øvrige arbeidsgivere, sier Standerholen.

Nord-Odal har i tiden uten egen kommunejordmor brukt innleid hjelp fra Kvinnehelsa – som er en privat jordmorbedrift.

les også

Bekymret: – Vi må sikre at jordmødre orker å stå i jobben

les også

Helse Bergen får varsel fra Arbeidstilsynet: Fødeklinikken er bekymret for pasientsikkerheten

Bent Høie: Behov for flere jordmødre

Helseminister Bent Høie (H) har tidligere sagt til VG at antall jordmødre i kommunene har økt med 46,2 prosent på fire år. I 2019 øremerket regjeringen 40 millioner kroner til jordmødre.

– Regjeringen er enig i at det er behov for flere jordmødre i kommunene, og det er nettopp derfor vi har bygget opp og fortsetter å bygge opp jordmortjenesten. I 2018 gjeninnførte vi dessuten lovkravet om jordmorkompetanse i kommunene, som den rødgrønne regjeringen i sin tid fjernet, sier Høie.

– Flere kommuner sliter med å ansette jordmødre, fordi stillingsprosenten er lav og jobben relativt ensom. Hvordan vil helseministeren jobbe for å gjøre jordmoryrke mer attraktivt – også i kommunene?

– I forbindelse med oppdraget til sykehusene om å styrke følgetjenesten, vil jeg også peke på løsningen fra Nordfjord der jordmødrene har delte stillinger mellom sykehus og kommunene. Alternativt kan også kommunene gå sammen og etablere hele stillinger sammen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder