ITALIA: Er det landet i Europa som er hardest rammet av coronaviruset. Her blir kisten med et av ofrene fraktet ut av en begravelsesbil på en kirkegård i Bergamo. Foto: Flavio Lo Scalzo, Reuters

Europa takler krisen ulikt: – Varer ikke corona-smitten lenger enn et influensautbrudd, så er vi heldige

Ulike land i Europa har hatt ulik tilnærming til hvordan man kan demme opp for corona-smitten. Vi har sett på forløpet i europeiske land og hvordan de takler situasjonen nå.

  • Harald Berg Sævereid

Artikkelen er over 78 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

*Norge: Torsdag 12. mars ble de strengeste tiltakene i fredstid i Norge iverksatt for å bremse epidemien. Alle barnehager, skoler, kirker og andre institusjoner holder stengt i to uker. Myndighetene ber folk holde seg hjemme ved mistanke om sykdom. Passasjerfly-trafikken stoppes. Grundig grensekontroll, og folk uten oppholdstillatelse bortvises.

*Sverige: Har ikke tatt like drastiske grep som de fleste andre land. Men nå anbefaler også svenske myndigheter at videregående skoler og universiteter holder stengt. Barne- og ungdomsskoler er fortsatt åpne.

*Danmark: Grensekontroll. Innbyggere, arbeidspendlere og statsborgere kan komme inn. Barnehager, skoler og universiteter er stengt. Store arrangementer forbudt.

*Frankrike: I 15 dager kan franskmenn kun forlate hjemmet sitt for å kjøpe dagligvarer, medisiner eller dra på jobb. Må ha med skriftlig erklæring på at de kan forlate hjemmet om de observeres ute. Alle skoler, restauranter og butikker er stengt.

*Italia: Italia var det første landet til å innføre strenge tiltak mot smitte og var det første til å stenge skoler, universiteter og andre offentlige institusjoner. Bryllup, begravelser og sportsarrangementer avlyses.

*Tyskland: Har nærmest lukket grensene til fem naboland, blant annet Danmark. Advarer mot utenlandsreiser. Alle butikker er stengt, og alle sportsarrangementer er avlyst. Restauranter er stengt mellom klokken 18 og 6. Nesten alle delstater har stengt skoler.

*Storbritannia: Var tidligere ute enn andre land med å hente britiske statsborgere hjem fra Kina. De ble plassert i karantene på motorvei-hotell og pensjonater, borte fra andre folk.

Økte smitte- og dødstall gjorde at statsminister Boris Johnson måtte ta grep. Nå begynner britene å komme på linje med de fleste andre land i Europa. Besøk på puben er fortsatt lovlig, men bør begrenses, ifølge lex-Boris.

*Spania: Regjeringen har lukket landet helt, og militæret er satt inn for å opprettholde portforbud. Grensekontroll.

Kilder:tv2.dk, NTB, DPA

Burde lagt corona-planer tidligere

ADHOCPREGET: Professor i biologi, Nils Chr. Stenseth, mener at vi allerede i begynnelsen av februar kunne ha gjort nødvendige tiltak mot corona-smitten. Foto: ROALD, BERIT / SCANPIX NORWAY

– Det kan være at de norske reaksjonene er for drastiske, men først og fremst er det uheldig at ulike land har ulike måter å tilnærme seg corona-problemet på, sier professor i biologi Nils Chr. Stenseth ved Universitetet i Oslo.

– Vi visste allerede i januar at corona-smitten i Kina ville spre seg over hele verden. Samordnet av Verdens helseorganisasjon, WHO, burde vi allerede i begynnelsen av februar ha lagt planer om de ulike scenarioene som kunne oppstå. Ulike land ville da kunne følge de samme rådene, og gjennomføre de samme tiltakene som WHO kom med, sier professor Stenseth.

Han mener at slik håndteringen har vært, er det blitt skapt usikkerhet både hos dem som tar avgjørelser og i befolkningen for øvrig. Det oppfattes som om tiltakene blir tatt mer ad hoc, enn på bakgrunn av en grundig planlegging.

– Det som skjer i Kina nå er at det blir færre smittet inne i landet, samtidig blir smitte importert utenfra, sier Nils Chr. Stenseth.

SOLIDARITET: Dette bildet er tatt 10. februar på Puri-stranden i Orissa, India. WHO, burde allerede den gang ha reagert som det man gjør i dag. Foto: STR / EPA

Som et influensautbrudd

– Det er to forskjellige skoler når det gjelder hvordan man skal angripe virussykdommer. Det sier en av Norges fremste virusforskere, professor i mikrobiologi ved Universitetet i Troms Ørjan Olsvik, til VG.

ERFAREN: Professor Ørjan Olsvik har stått midt oppi virusutbrudd i flere afrikanske land. Han mener norske myndigheter nå tar de nødvendige grepene mot corona-smitten. Foto: Lise Åserud

– Ved spedalskhet, kopper og andre veldig farlige virussykdommer er det imidlertid stor enighet. Da er det bare en ting å gjøre, det er total isolasjon fra samfunnet for øvrig, sier Olsvik.

– Men ved mildere sykdommer som ikke anses som umiddelbart dødelige, er en behandlingsmetode det som kalles «herding», flokkimmunitet, der man lar viruset vandre rundt i befolkningen til sykdommen går over.

Dette er en gammeldags «Public Health»-måte å møte virusutbrudd på i Storbritannia, og som britene fortsatt sverger til.

Underliggende sykdommer

Men også der tar man grep og innfører tiltak for å beskytte de som kan bli alvorlig syke, eldre og mennesker med underliggende sykdommer.

Denne praksisen skriver seg fra tiden med britiske kolonier. Utbrudd av ulike virussykdommer som fulgte med tilbake til hjemlandet, utviklet denne «skolen» som vi fortsatt ser praktiseres, sier Olsvik.

Han er litt overrasket over at svenskene ikke umiddelbart fulgte Norge og andre europeiske land som har stengt skoler, barnehager, universitet og store institusjoner, men har gitt ulike signaler på hvordan publikum skal forholde seg.

BRITENE: Ørjan Olsvik mener Storbritannias kolonihistorie påvirker dagens måte å håndtere virus-utbrudd i befolkningen. Foto: Frode Hansen

Olsvik mener de tiltakene som Norge nå har innført har mest for seg.

– På denne måten forsinker vi smitten så lenge som mulig. Å stoppe viruset helt lar seg ikke gjøre. Vi må bare gjøre alt vi kan for å hindre at det kommer et skred av folk med smitte. All ære til de strategiske grepene som blir tatt av norske helsemyndigheter, sier Olsvik.

Han tør ikke si noe bestemt om hvor lang tid det kan ta før «faren er over» i Norge.

– Personlig blir jeg ikke skremt, kanskje fordi jeg har jobber i området der Boko Haram styrer og Ebola-viruset har herjet, men varer ikke corona-smitten lenger enn et influensautbrudd, så er vi heldige, sier viruseksperten Ørjan Olsvik.

Mer om

  1. Norge
  2. Sykdom
  3. Biologi
  4. Boris Johnson
  5. Coronaviruset

Flere artikler

  1. Pluss content

    Fem faser: Slik rammes Norge

  2. Smitteeksperter: Dette må til for å åpne barnehager og skoler

  3. Brå nedgang i influensa i Norge

  4. Pluss content

    Svensk virusprofessor: - Derfor er corona-viruset unikt

  5. Pluss content

    Jakten på «Pasient null»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder