FØLGER OPP: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) har ansvaret for kommune- og regionreformen som innføres i stor skala fra 1. januar 2020 - om knappe tre måneder. Foto: Helge Mikalsen, VG

Fylkene får flere oppgaver, men ikke mer penger

Fylkene sitter igjen med nullvekst i frie inntekter etter sammenslåinger og nytt inntektssystem fra 2020. KS-styreleder Gunn Marit Helgesen (H) frykter det blir for stramt.

Det går frem av statsbudsjett-forslaget og den nye oversikten over inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner 2020.

  • 119 kommuner skal slå seg sammen til 47 kommuner.
  • 13 fylkeskommuner blir til seks nye fylker.
  • Samtidig iverksettes det fra 1. januar 2020 et nytt inntektssystem for fylkeskommunene som tilpasses den nye fylkesstrukturen etter regionreformen.

De seks fylkene får imidlertid ikke mer å rutte med enn de 13 nåværende fylkene, viser budsjett-tallene.

Dette på tross av at flere oppgaver skal flyttes fra staten til de nye fylkeskommunene.

– Fylkeskommunene får et mer helhetlig ansvar for viktige samfunnsoppgaver, som samferdsel, kompetanse og næringsutvikling, sa kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) da stortingsmeldingen om oppgaver til de nye fylkene ble lagt frem for et år siden.

les også

Sp-Vedum: Regjeringen et sentraliserings-maskineri

Men oppgavene følges ikke opp med mer penger, ifølge statsbudsjett-forslaget fra regjeringen.

Det får Mælands egen partifelle i kommunesektorens organisasjon KS, Gunn Marit Helgesen, til å reagere. Hun er styreleder i kommune-Norges organisasjon.

– Kan bli veldig stramt

– Økte kostnader innen store områder som helse og sosial- og skole er en underliggende kostnadsdriver her. Selve budsjettrammene kan se greie ut - og de er i tråd med kommuneøkonomi-proposisjonen. Men jeg frykter at dette kan bli veldig stramt, spesielt for fylkeskommunene, sier Helgesen.

Totalt anslås de frie inntektene til kommunesektoren til 402 milliarder kroner i 2020.

les også

Fjerner støtte til «kosmetisk» tannregulering: - Vil ramme hardt

FLERE OPPGAVER: Kommuner og fylkes tildeles stadig flere oppgaver og krav fra staten, men de økonomiske rammene står stille, konstaterer Gunn Marit Helgesen (H), som er styreleder i kommunesektorens organisasjon KS. Foto: Frode Hansen, VG

Helgesen peker på at noen grupper i kommunene kan bli spesielt rammet av statsbudsjettet:

– På særlig ett område har statsbudsjettet negative følger for kommunale velferdstjenestene: Den statlige delen av kostnadene til ressurskrevende tjenester kuttes i enda et statsbudsjett, nemlig innen kommunale tjenester til innbyggere med psykisk utviklingshemming, sterkt nedsatt funksjonsevne, alvorlige rusproblemer eller psykiske lidelser. Siden 2016 innebærer det en innstramming på over én milliard kroner for kommunene. Staten rettighetsfester tjenester, men overlater i stadig større grad kostnadene til kommunene, kritiserer Helgesen.

les også

Helsebudsjettet 2020: Lavere vekst i sykehusene og flere omsorgsplasser

Kommunalminister Monica Mæland (H) mener rammene er tilstrekkelige for å yte gode tjenester.

– Med dette kan kommunesektoren fortsette det gode arbeidet med å gi gode tjenester til innbyggerne, og skape gode lokalsamfunn.

I meldingen om kommuneøkonomien i vår, varslet regjeringen en noe lavere vekst i de frie inntektene til kommunesektoren.

– Men opplegget gir rom for fortsatt styrking av velferdstjenestene. Norsk økonomi går godt og arbeidsledigheten er lav. Det blir skapt mange nye jobber, noe som gir positive effekter også i lokalsamfunnene, og er med på å skape et bærekraftig samfunn, sier Mæland.

les også

– Statsbudsjettets tristeste nyhet: 25 000 flere på uføretrygd

Mæland antydet i vår en vekst i frie inntekter på mellom 1 og 2 milliarder kroner i 2020. Nå viser fasiten 1,3 milliarder kroner for kommunene og nullvekst for fylkene. Det tilsvarer en realvekst på 0,3 prosent.

les også

Bruker nye 400 millioner til seks felt på ny E18 gjennom Bærum

Omstilling

Helgesen i KS synes ikke partifelle Mælands statsbudsjettforslag tar opp i seg det store behovet for omstilling i kommuner og fylkeskommuner.

– Vi ser det på flere områder. Staten forlanger at kommuner og fylkeskommuner oppfylle rettigheter som staten vedtar, men følger ikke opp med tilstrekkelige midler. Eksempelvis innfører regjeringen bemanningsnormer i skolen. Samtidig strammer regjeringen inn på kommunenes muligheter til å påvirke sine inntekter, sier Helgesen.

les også

Se, en borgerlig regjering

– Vi trenger nå en stor og prinsipiell diskusjon om bærekraften i helse- og velferdstjenestene. Behovet er enormt for både kompetanseløft, digitalisering og omstilling, avslutter kommunenes fremste representant.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder