- URIMELIG: Jan Fridthjof Bernt, jusprofessor ved Universitetet i Bergen, mener det er urimelig at institusjonene selv må dekke advokatutgiftene til fuskerne. På bildet er Universitetet i Oslo som i fjor brukte nesten 80.000 kroner på dette. Foto: Vegard Grøtt, NTB SCANPIX

Jusprofessor om jukseutgifter: - Urimelig at universitetene må betale advokat

(VG Nett) Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt frykter at at det er vanskeligere for små institusjoner å forfølge fuskere når de vet at de må betale for det.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

Som VG Nett skrev tidligere, må universiteter og høgskoler betale for advokaten til studenter som er tatt i fusk og kan bli utestengt fra universitetet.

De siste fem årene har de største institusjonene i Norge betalt ut flere millioner kroner i rettshjelp til studenter.
Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt frykter ordningen gjør det vanskeligere for små institusjoner å forfølge fuskerne.

- Jeg mener det er riktig og rimelig at studentene får dekket utgiftene sine, men jeg synes det er urimelig at den enkelte institusjon skal bære dette. De største institusjonene som Universitetet i Bergen har økonomi til å dekke det, men man kan tenke seg at en liten høyskole vil synes det er problematisk å sette i gang en prosess for avsløre fusk når de vet hva det kan koste av arbeid og penger, sier Jan Fridthjof Bernt, professor ved det juridiske fakultet ved UiB, til VG Nett.

- Uheldig

Det er studentene som kan bli utestengt fra universitetet som har krav på å få dekket advokat når de blir mistenkt for fusk.

Han var leder for utvalget som utformet universitets - og høgskoleloven i 1995, som dagens lov bygger på når det gjelder disse spørsmålene.

- Vi foreslo at disse utgiftene skulle dekkes av statskassen, fordi vi mente det var uheldig at institusjonene nærmest ble oppfordret til ikke å legge for mye arbeid i å forfølge fusk, sier han.

Han sier at fuskesaker er krevende både økonomisk og arbeidsmessig.

- Jeg har sett noen eksempler på at noen har tatt litt lett på slike saker, hvor man etter min oppfatning har vært svært tilbakeholdne. Om det har vært av økonomiske hensyn eller ikke, er ikke lett å si, men det gir i alle fall et uheldig signal til svake sjeler.

- Problematisk

Sigurd Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen, er enig i at reglene kan være problematiske.

- Det er klart at det for små instutisjoner med svak økonomi kan være fristende ikke å være årvåkne overfor fusk, fordi det betyr ekstra kostnader, sier han til VG Nett, men understreker samtidig at UiB ikke tenker slik.

- Vi legger stor vekt på å avdekke fusk og forsøk på fusk og vi tar de kostnadene som følger med det, fordi det er viktig og avgjørende i seg selv at vi har en klar og tydelig linje på at fusk er uakseptabelt.

- Liten utgift

Avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet, Lars Vasbotten, mener at utgiftene allerede dekkes over statsbudsjettet - siden høgskolene og universitetene finansieres over statsbudsjettet.

- Departementet forutsetter at alle institusjonene aktivt følger opp fuskesaker. Dekning av advokatutgifter i slik sammenheng vil være en relativt liten utgift for institusjonene, og departementet har ikke inntrykk av at institusjonene unnlater å følge opp fuskesaker på grunn av kostnader til dette.

Kunnskapsdepartementet sier at loven slår fast at studentene kan få advokathjelp i saker om bortvisning eller utestengning.

- Den aktuelle institusjonen skal dekke utgiftene til slik bistand frem til og med behandling i første rettsinstans. Departementet har lagt til grunn at omfanget av saker om bortvisning og utestenging er relativt beskjedent, og bestemmelsen er begrunnet i særlige rettssikkerhetsbetraktninger fordi vedtak om bortvisning og utestenging vil ha stor betydning for de studenter det gjelder. Det er derfor viktig at studentene gis reelle muligheter for å overprøve slike vedtak, skriver avdelingsdirektøren i en e-post.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder