Etter dødsulykke i Danmark: Innfører førerkort for vannscooter

Etter at en vannscooter i høy fart drepte to kvinner som satt i en utleiebåt i København, innfører Danmark på rekordtid førerkortpåbud for vannscootere.

24-åringen som kjørte vannscooteren i Københavns indre havn, sitter nå varetektsfengslet siktet for uaktsomt dobbeltdrap og for å ha unnlatt å hjelpe personer i nød. To amerikanske studenter døde i ulykken 6. mai, og ytterligere fem andre kvinner som var om bord i båten ble skadd.

Danske myndigheter har nå aksjonert lynraskt, etter det som politiet i København beskrev som «galmannskjøring».

Fra nyttår innføres det krav om førerkort for vannscootere. Det blir registreringsplikt, forsikringsplikt, økte bøter og kampanjer rettet mot unge om hvor farlig vannscooterkjøring kan være.

Les også: Frykter ulykkessommer etter vannscooter-frislipp

Næringsdepartementet og justisdepartementet i Danmark undersøker om det er mulig å konfiskere vannscootere og øke bøtene.

– Det er viktig å minne om at det som skjedde i København for noen uker siden, var en ulovlig handling. Nå skal vi i større grad gå etter dem som bryter loven, sier Danmarks justisminister Søren Pape Poulsen til Ekstrabladet.

– Vi er ikke negative til at det innføres et lignende sertifikat i Norge, men det er ganske mange fartøy som kjører like fort på sjøen, eller enda fortere, og da vil det oppleves som diskrimenerende om ikke tilsvarende førerkort blir innført for disse, sier leder i Vannscooter Norge Christian Hammernes.

Vannscooterforskriftene som har vært gjeldende i Norge siden 2013 ble nylig opphevet. Før dette var det et totalforbud mot de hurtiggående og lydhøre farkostene. Forslaget om frislipp ble forankret i regjeringens Sundvolden-erklæring, med ønske om å fjerne særnorske forbud og påbud.

Vannscootere i 150 kilometer i timen

Til tross for massiv motstand i høringssvarene til Klima- og miljødepartementet, kom frislippet i midten av mai.

Les også: Her er folkevannscooteren

Oslo politidistrikt har i mange år hatt aktiv sjøtjeneste og skriver i sitt høringssvar at det ikke er uvanlig å se vannscotere i 40-70/80 knop, noe som nærmer seg 150 kilometer i timen, i Indre Oslofjord.

Sjølederne i politiet mener det neppe er noen tvil om at ulykkene vil øke. Oslo politidistrikt legger til grunn at vannscootere representerer et betydelig farepotensiale for andre. Indre oslofjord er trang, med mange «mye trafikanter» som mindre seilbåter, seilbrett, roere, padlere, svømmere og badende.

Gikk galt: Kjørte inn i brygge med vannscooter

– Å innføre sertifikatpåbud kan være fornuftig, vi er forsiktig positive til det, men da ikke nødvendigvis bare for vannscootere, sier politiinspektør Ole Petter Parnemann i Politidirektoratet. Han er ansvarlig for sjøtjenesten i politiet og sitter i Sakkyndig råd for fritidsbåt.

Politidirektoratet var i mot opphevingen av vannscooterforskriftene og skrev i sitt høringsforslag til Klima- og miljøverndepartementet at dette kan føre til høyere ulykkestall, økt konfliktnivå i skjærgården, økt antall og økt bruk av vannscootere i kystsonen, mer uakseptabel bruk og økende miljø- og støyforurensing til skade for folk og dyreliv.

– Fordi farebildet nå endrer seg kan det være aktuelt å diskutere nasjonale hastighetsbegrensninger og sertifikatplikt, sier Parnemann.

Særdeles skeptisk

Politikontrollene på sjøen ble i fjor halvert. De siste 5-7 årene har 11-13 000 fartøyer blitt stoppet og kontrollert, i fjor var tallet 6700. Halve Norge er i tillegg uten politibåt.

– Vi mener at vannscootere har et særlig farepotensiale fordi de går fort. De brukes hovedsaklig til lek i indre, beferdede farvann, og vi var derfor særdeles skeptiske til at forskriftene skulle oppheves, sier Ole Petter Parnemann.

Han mener det kan være på tide å se på hele regelverket om ferdsel på sjøen og eventuelle mangler ved dette.

– Men dersom det skulle etableres sertifisering og sertifikat for vannscootere og andre hurtiggående båter, deltar vi meget gjerne i den diskusjonen, sier politiinspektøren.

Kommunene har imidlertid mulighet til å fastsette lokale forskrifter med hjemmel i motorferdselloven, den sentrale fartsforskriften og havne- og farvannsloven til å begrense bruk av fartøy på sjøen, av hensyn til friluftsliv, miljø, fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk.

Kyst- og feriekommunen Tjøme foreslår et forbud mot all bruk av vannscootere og lignende motordrevne fartøy på sjøen i de deler av Tjøme kommune der det er fartsbegrensning til 5 eller 30 knop, og som ligger utenfor Færder Nasjonalpark.

Begrunnelsen for forslaget er de store brukerkonfliktene som oppstår med vannscooterkjøring og andre brukergrupper i skjærgården. Båtliv og friluftsliv er svært viktig for mange i Tjømes skjærgård, heter det i forslaget til lokal forskrift.

I Færder Nasjonalpark er all bruk av vannscooter forbudt.

Dødsulykke: Søker etter antatt omkommet person på vannscooter.

Christian Hammernes i Vannscooter Norge er positiv til registreringsplikt med nummerplater på vannscootere. Han mener også at de fleste velger å kjøpe forsikring med full kasko når de kjøper ny vannscooter.

– Det har også vært kjørt bevissthetskampanjer for vannscooterkjørere i samarbeid med forsikringsselskaper og importører. Der blir det lagt vekt på å informere om bruk av vest, hjelm, rikitge klær og hastighetsopplæring, sier Hammernes.

Gjennomsnittsalderen på de som kjøper vannscooter er 35-45 år.

– Turaspektet frister mest, men det er også fristende å bruke vannscooteren til lek og kjøre rundt i ring og leke på bølgene, mener Hammernes, som selv kjører løp og deltar i Norgescupen.