TAR DET ROLIG: Egentlig tilhører de skolen, som ligger ved siden av, men Frida Bjørnstad, Ingeborg Bjelland Nicolaysen og Celine Solem Stensbak er blant de siste seksåringene i landet som fortsatt går i barnehage.
TAR DET ROLIG: Egentlig tilhører de skolen, som ligger ved siden av, men Frida Bjørnstad, Ingeborg Bjelland Nicolaysen og Celine Solem Stensbak er blant de siste seksåringene i landet som fortsatt går i barnehage. Foto: MATTIS SANDBLAD, VG

Her går førsteklassingene i barnehagen

INNENRIKS

NØTTERØY (VG): Denne barnehagen bryter loven, mener Utdanningsdirektoratet. Men landets to siste barnehager med seksåringer nekter å gi seg.

Publisert:

I Steinerbarnehagen på Nøtterøy utenfor Tønsberg leker fortsatt seksåringene sammen med fire- og femåringene – 21 år etter at seksårsreformen ble innført.

Nå vil Utdanningsdirektoratet (Udir) sette en stopper for det. De har en tilsynssak mot Steinerskolen i Vestfold, med krav om at førsteklassingene må være i egne grupper en større del av tiden enn de er i dag.

REPORTASJESERIE: Les alle sakene i denne serien her!

I tillegg til å være uenige med direktoratet om tolkningen av loven, vil skolen utfordre politikerne til å myke opp lovverket.

– Det VG har løftet frem i det siste, viser at tiden er inne for å se nytt på dette, sier Anders Berg, som er daglig leder ved Steinerskolen i Vestfold.

Skolen har klaget på tilsynsrapporten i to runder. Nå er saken sendt videre til Kunnskapsdepartementet.

– Det ser vi positivt på. Vi håper at departementet har anledning til å benytte mer skjønn enn direktoratet, så vi gleder oss til å legge frem våre argumenter overfor dem. Vi mener vi har en god sak, sier Anders Berg.

– Vi har alltid ment at seksåringene har det best i barnehagen, med aldersblandede grupper og store muligheter for lek og bevegelse. Vår organiseringsmodell har nå fått ny aktualitet og vi gleder oss til å komme i dialog med departementet, sier rektoren.

Mot reformen

Steinerskolene i Norge var motstandere av at seksåringene skulle flyttes til skolene, og fikk tillatelse til å organisere det annerledes da seksårsreformen ble innført i 1997. Men tillatelsen ble godkjent under visse forutsetninger. Blant annet måtte seksåringene være i «rene seksårsgrupper» «en vesentlig del av tiden».

Steinerskolen i Vestfold er uenig med Udir av hva som kan tolkes som en «ren seksårsgruppe».

– Vi er også bekymret for at de vurderer uttrykket «vesentlig del» annerledes enn oss. Vi har regnet ut at seksåringene våre er i egne grupper over halvparten av tiden, og mener det er en «vesentlig del».

– Hva legger så kunnskapsdepartementet i begrepet «en vesentlig del» av tiden?

– Elevene på 1. trinn skal være i rene seksårsgrupper det meste av tiden. «Det meste av tiden» er et skjønnsmessig begrep og kriteriet om tid må vurderes helhetlig sammen med de øvrige kravene som stilles i hver enkelt sak, sier avdelingsdirektør Lars Vasbotten i kunnskapsdepartementet.

– Hvis det er snakk om «det meste av tiden», så mener vi det er på tide å vurdere om disse premissene fra 1996 fortsatt er meningsfulle i 2018, sier Anders Berg ved Steinerskolen.

Etter innføringen av seksårsreformen for 21 år siden, har én etter én av Steinerskolene og – barnehagene gitt etter for myndighetenes krav om å organisere barna i aldersinndelte grupper en større del av tiden. Det har ført til at de fleste har flyttet seksåringene over til skolen.

Steinerbarnehagen på Nesodden måtte for eksempel flytte sine seksåringer til skolen i fjor etter et slikt tilsyn – rett før lanseringen av Margreth Olins film «Barndom», fra nettopp denne barnehagen.

Kort tid etter dette varslet Udir tilsyn med Steinerbarnehagene i Hurum og Vestfold.

I Hurum har Askeladden Steinerbarnehage etterkommet kravene om mer tid i aldersinndelte grupper, og håper nå å beholde sine seksåringer. Etter det VG kjenner til, er dette den siste barnehagen, i tillegg til Nøtterøy, som fortsatt har seksåringer.

– I Steinerskolen og i Steinerbarnehagene legger vi stor vekt på å tilpasse pedagogikken etter alder, og slik vi ser det, er de fleste seksåringene fortsatt i leke- og etterligningsmodus. At barna skulle begynne på skolen som syvåringer var det gode grunner til, mener Anders Berg.

Han synes det er interessant å se at stadig flere får øynene opp for at lek og aktivitet er viktig for denne aldersgruppen.

– De fleste andre Steinerskolene har nå flyttet seksåringer ut av barnehagene, hvorfor kan ikke dere også gi dere?

– Flere andre ville nok opprettholdt ordningen, men det er også praktisk utfordrende å få det til. Vi mener dette er så viktig at vi har valgt å ta kampen. Hvis vi vinner denne saken, kan vi sikre andre skoler muligheten til å organisere førstetrinn på samme måte, sier daglig leder Anders Berg.

– Da seksårsreformen ble innført, var det et prestisjeprosjekt, og jeg regner med at det var viktig for politikerne å få inn det med aldersinndelte grupper. Spørsmålet mitt er om det er riktig å fastholde de premissene i dag, når vi ser hvor mye som har kommet frem, ikke minst fra dere i VG, sier Berg.

– Jeg synes det er galt når politikere gir uttrykk for at god undervisning bare kan foregå i tradisjonell setting, sier han.

Støtte fra foreldrene

– Ordningen med seksåringer i barnehagen er gull verdt, og noe vi vil kjempe for å beholde, sier Tanja Fajardo Mathiesen, som har to barn i barnehagen og én på skolen.

– Som foreldre ser vi hvordan barna vokser på å få lov til å fortsette den frie leken, samtidig som de får være de store som passer på de små og hjelper til. De lærer utrolig mye om ansvar, vennskap og sosiale ferdigheter, sier Tanja, som selv er ungdomsskolelærer i den offentlige skolen.

– At de ikke eksplisitt lærer lesing, regning og skriving fra førsteklasse, ser vi ikke som noe problem. Grunnlaget for innlæring av disse ferdighetene, som finmotorikk, er derimot en viktig del av den organiserte læringen her. Det er jo ikke det at de ikke lærer noe, det er bare en annen type læring som er implementert i leken, sier hun.

– Ved å være skolebarn i barnehagen får de en myk innkjøring til skolen. Her er det også rom for dem som ikke klarer å sitte helt stille i en hel undervisningstime, sier Camilla Williamsdatter Bjune, som også er mor i barnehagen.

Tina Terese Dalheim har en gutt som fyller seks år i desember, og er ikke i tvil om at han har hatt godt av å vente med skolestarten.

– Han leser korte ord og kan og til og med deler av gangetabellen, men han hadde likevel ikke vært klar. Dette ekstra året i barnehagen gir ham en trygghet som gjør at han stråler, sier hun.

Foreldrene kjemper side ved siden med de ansatte i barnehagen og på skolen i denne saken.

 Kunnskapsdepartementet er kjent med Steinerskolens ønske om å endre reglene når det gjelder aldersblanding.

– Vi jobber med en ny stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Der skal vi blant annet se på hvordan de yngste barna har det i skolen. I den sammenheng kan det være aktuelt å se på fleksibiliteten ved skolestart, sier statssekretær Rikke Høistad Sjøberg i Kunnskapsdepartementet.

– Vi er opptatt av hvordan vi best kan ta vare på de yngste barna i skolen. Nettopp derfor har vi fra i år pålagt barnehage og skoler å samarbeide om overgangen og vi har satt i gang et arbeid for å finne ut mer om hvordan de yngste barna har det i skolen.

Hun understreker at skole og barnehage har ulike utgangspunkt.

– Det er viktig at begge arenaer tilpasser seg barna og gir barna mulighet til å utfolde seg, men skolen har også et tydeligere oppdrag med å gi barna mestring og læring, sier Sjøberg.

Her kan du lese mer om