ØST MOT VEST: Konfliktlinjene er tydelige i morgendagens sak i Storkammeret i Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen. Øst-Europeiske land støtter moren som saksøker Norge. Vesteuropeiske land støtter den norske stat. Foto: Council of Europe Credits

Barnevernet opp i Menneskerettighets-domstolen – får kritikk fra Øst-Europa

Fire europeiske land står på side med saksøker når det norske barnevernet på onsdag står anklaget i Den europeiske menneskerettighetsdomstolens høyeste instans.

– De angriper de norske myndigheter i et veldig tydelig språk, sier anklagerens advokat.

Det er en rettssak av de sjeldne som onsdag blir avholdt ved den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg: For første gang går en sak om det norske barnevernet helt til domstolens høyeste instans – Storkammeret.

les også

Demonstrerer mot norsk barnevern: – Påstandene er helt vanvittige

Og ikke bare det. Fire europeiske land – tre av dem østeuropeiske – har sendt inn brev til støtte for saksøkers sak mot barnevernet.

Bulgaria, Tsjekkia, Slovakia og Belgia mener alle at Norge har brutt menneskerettighetene ved å tillate at barnet til saksøker ble adoptert av fosterforeldrene – uten saksøkers tillatelse.

«Inkompetansen til tjenestemenn og maktmisbruk har ført til flere brudd på menneskerettighetene», skriver Slovakias justisdepartement om det norske barnevernet.

Så viktig er saken at Regjeringsadvokaten selv, Fredrik Sejersted, reiser ned for å prosedere.

– Det er uvanlig at land intervenerer for EMD med kritikk mot andre land, og meg bekjent har det ikke tidligere forekommet mot Norge, sier han til VG.

UNDER ANGREP: – Barnevernet i Norge er under angrep både internasjonalt og nasjonalt. Dette kommer av myndighetene for ti år siden bestemte seg for å favorisere adopsjon av barnevernsbarn, i stedet for midlertidig plassering, sier Gregory T.D. Dieudonne, advokat for den norske moren som har tatt saken mot Norge til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Foto: Privat

Avgjort med knapp margin

Det samme sier Gregory T.D. Dieudonne, den franske advokaten som representerer den norske moren som har saksøkt Norge.

– Det er sjelden at så mange stater er imot den saksøkte staten. De fire landene har brukt harde ord mot Norge i intervensjonsbrevene som de har sendt til Menneskerettighetsdomstolen, og anklager Norge for å ta barna fra familier uten god grunn, sier han.

Dette er andre gang saken kommer opp for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Men da det ble avsagt dom i fjor, var de syv dommerne så delt som de kunne bli. Fire dommere ville frikjenne Norge, mens tre dommere mente det norske barnevernet hadde brutt menneskerettighetene.

Fordi saksøker tapte med knappest mulig margin, ble saken tatt videre til Storkammeret.

Norge er anklaget for brudd på artikkel 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som sier at alle har rett til respekt for sitt familieliv. Tidligere i år ble Norge dømt for å ha brutt artikkel 8 i en annen sak.

– Systemfeil

Dieudonne mener at det politiske klimaet er i endring i Europa, og at det vil favorisere hans klient i morgendagens sak.

– Domstolen har dømt mange land for brudd på artikkel 8, men nesten utelukkende landene sør og øst på kontinentet i Europa. Saker mot Skandinavia, Finland og Storbritannia blir nesten alltid behandlet annerledes, og de blir frikjent. Det var en inkonsistent behandling av sakene, og dette oppdaget Menneskerettighetsdomstolen. Derfor tok de denne saken opp til Storkammeret, hevder han.

I morgendagens rettssak vil han fokusere på det han mener er en systemfeil ved det norske barnevernet.

– Som du vet er barnevernet i Norge under angrep både internasjonalt og nasjonalt. Dette kommer av myndighetene for ti år siden bestemte seg for å favorisere adopsjon av barnevernsbarn, i stedet for midlertidig plassering. Dette gjør de systematisk ved å redusere tiden som biologiske foreldre har med barnet, og å støtte oppunder fosterfamiliens kontakt med barnet, for å øke tilknytningen. Det fører til at det blir umulig for de biologiske foreldrene å få barna tilbake, anfører advokat Dieudonne.

Regjeringsadvokat Sejersted mener at det er andre grunner som fikk Storkammeret til å ta inn saken.

– Saken reiser prinsipielt viktige spørsmål på flere nivåer, for det første hvor langt EMD skal gå i å etterprøve vår nasjonale domstols vurderinger. Konkret handler den også om hvilken vekt og betydning hensynet til barnets beste skal ha ved vurderingen av om den biologiske morens rett til familieliv er krenket, sier han.

les også

Europarådet skal granske barnevernet

– Lite nytt til saken

Mens saksøker har fått støtteerklæringer fra fire land, tre av dem østeuropeiske, har den norske stat fått støtteerklæringer fra tre vesteuropeiske land: Danmark, Italia og Storbritannia.

Slovakiske myndigheter nevner i sitt brev til domstolen en sak hvor et norsk-slovakisk ektepar ble fratatt datteren av det norske barnevernet.

«Saken ble mye omtalt i media og flere slovakiske myndigheter grep inn for å hjelpe foreldrene. Likevel er barnet ennå hos fosterforeldre», skriver Slovakias justisdepartement i en pressemelding.

– Det er strømninger i Øst-Europa som mener at det norske barnevernet tar barn fra foreldrene. De har et annet syn på hvor viktig biologisk familie er, sier advokat Mette Yvonne Larsen

UENIG: – Jeg deler ikke en del av den kritikken som kommer fra østeuropeiske land hva gjelder det norske barnevernet, sier Mette Yvonne Larsen, advokat for fosterforeldrene som fikk adoptere barnet. Foto: Roger Neumann

Hun er advokat for fosterforeldrene som fikk lov til å barnet mot viljen til biologisk mor. Larsen mener at støtteerklæringene fra de fire landene endrer saken.

– De støtter mindretallet i avgjørelsen som ble tatt i kammeret fjor, men det er lite nytt som fremkommer, sier hun.

les også

Barnevernssak fra Sogn og Fjordane til menneskerettighetsdomstolen

Uenig i østeuropeisk kritikk

Larsen mener at kritikken mot det norske barnevernet er feil.

– Også i vårt samfunn veier retten til familieliv etter Artikkel 8 tungt og er sentralt. Men barnets rett til å opprettholde de bånd som er skapt ved en plassering utenfor hjemmet veier også tungt. Jeg deler ikke en del av den kritikken som kommer fra østeuropeiske land hva gjelder det norske barnevernet, sier Mette Yvonne Larsen.

De har hatt barnet i ti år, og oppfatter seg som barnets foreldre.

– De strever med å forholde seg til at deres barn har blitt en del av en større rettsprosess. Det er en betydelig slitasje knyttet til å leve med rettssaker i ti år, sier Larsen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder