De Grønne: Vil kutte kjøttforbruket på sykehjem

Kjøttfri mandag var ikke nok: Nå vil et utvalg i MDG i Oslo kutte kjøttilbudet til beboerne på byens institusjoner. – For radikalt, mener beboer Esther Gjertsen (87) på Majorstutunet Bo- og behandlingssenter.

les også

Trude Drevland (71) skal lede nytt eldreråd: Vil gjøre Norge mer aldersvennlig

For tre år siden fikk Miljøpartiet De Grønne (MDG) i Oslo gjennomslag for en innføring av kjøttfri mandag i alle kommunens kantiner. Nå vil byrådspartiet kutte enda mer i Oslo-borgernes kjøtt-spising. Som en del av en satsing på bedre ernæring, har programkomiteen foreslått å redusere kjøttforbruket i kommunens kantiner og institusjoner med 80 prosent innen 2023.

les også

Norge i hoftebrudd-verdenstoppen: Ella (89) trener med VR-teknologi for å forebygge fall

KVELDSMAT: Smørbrød med leverpostei, skinke og salami utgjorde en del av kveldsmåltidet til Esther Gjertsen (87) og de andre beboerne på Majorstutunet Bo- og behandlingssenter mandag kveld. Foto: Trond Solberg, VG

– Vi spiser altfor mye kjøtt, særlig behandlet kjøtt, noe som er skadelig for folkehelsen. En ting er hva du og jeg lager på kjøkkenet hjemme, men de offentlige institusjonene bør følge de offentlige helserådene, og de er tydelige på at vi bør spise mer fisk og grønt, og mindre usunt kjøtt. Da bør det offentlige gå foran. Med disse forslagene får vi et stort løft, både for folkehelsen, miljøet og dyrevelferden, skriver Sirin Stav, som er medlem av programkomiteen i Oslo MDG i en e-post til VG.

MDG understreker at det må tas hensyn til de eldres behov og matpreferanser og de ikke vil tvinge eldre til å spise 80 prosent mindre kjøtt, men presiserer at dette er et totalmål for Oslo kommunes kantiner og institusjoner.

SPISER IKKE KJØTT: Sirin Stav er medlem i MDGs programkomité i Oslo, og den som fronter forslaget om kjøttkutt. Hun lar selv være å spise kjøtt – av hensyn til miljø, helse og dyrevelferd. Foto: MDG

– Er det ikke en drøy inngripen i voksne menneskers kosthold med 80 prosent kjøttreduksjon før 2023?

– Nei da! Vi skal ikke på noen måte tvinge noen til å bli vegetarianere, og vi har stor respekt for at folk har matvaner de har tilegnet seg fra et langt liv. Men det kan være greit å minne om at mange av dagens eldre har vokst opp på en tid da kjøttforbruket var mye mindre enn dagens. For flere eldre er dagens voldsomme kjøttforbruk faktisk fremmed, svarer Stav.

Hun legger til:

– Min mormor vokste for eksempel opp med å spise kjøtt en dag i uken. Det var luksus. Vi må tilbake til å se på kjøtt som noe vi unner oss en sjelden gang. Hvis kjøtt hadde vært priset ut ifra det den kostnaden det faktisk har i form av ressursbruk og negative effekter på helse og miljø ville det kostet oss mange ganger det vi betaler i dag.

Spiser ikke kjøtt selv

les også

Budsjettlekkasje: Gir fire millioner til nytt nasjonalt eldreombud

Stav i MDG spiser selv ikke kjøtt, men avviser at det har spilt noen rolle for programforslaget. Det viktigste er å servere god og bærekraftig mat, mener hun. MDG-politikeren tror et kutt på 80 prosent i kommunale institusjoners kjøttforduk de neste fire årene – er realistisk.

Ja, men det krever at vi samtidig øker kvaliteten på den kjøttfrie maten, samt styrker ernæringskompetansen i kommunen. Det vil fortsatt bli servert kjøtt i kommunen. Målet er at alternativene skal bli så gode at folk i mye mindre grad velger kjøtt. Det går ikke mye kjøtt med om man har en flust av gode alternativer, mener Sirin Stav.

les også

Stor test: De 20 beste juleølene!

– Nevn grønne middager som erstatter kjøttkaker, medisterkaker, oksestek og ribbe?

– Det er ikke snakk om å erstatte alle kjøttretter med vegetariske utgaver, og vi skal ikke detaljstyre hvilke matretter som serveres. Generelt er belgvekster, frø, korn og nøtter gode proteinkilder. Det finnes også mange ulike plantebaserte varianter av tradisjonelle kjøttretter. De vegetariske burgerne blir stadig mer varierte og bedre, og noen av de mest solgte burgerne i butikken er faktisk vegetariske, svarer Stav,

Hun mener vegetarisk farse gjerne kan brukes i taco og bolognesesausen.

les også

Lege advarer: Barn kan bli alvorlig syke når mor er veganer

– Vegisterkaker og vegetariske pølser er andre eksempler på vegetariske varianter av tradisjonelle kjøttretter, foreslår Stav.

PÅ VEI TIL SPISESALEN: Esther Gjertsen (87) på vei til spisesalen for å innta kveldsmat mandag kveld. Hun er storfornøyd med den varierte kosten på Majorstutunet, inkludert kjøttmiddager tre dager i uken. Foto: Trond Solberg, VG

Esther (87): For radikalt

Beboer Esther Margrethe Gjertsen på kommunale Majorstutunet bo- og behandlingssenter i Oslo, forsyner seg fra smørbrødbordet under kveldsmaten mandag kveld.

Hun kan velge i både skinke, salami og leverpostei toppet med rødbeter blant pålegg-variantene på det julepyntede spisebordet i matsalen.

les også

Priskrig på julevarer – men advarer mot «uverdige» priser

Gjertsen, som selv har sykepleier-bakgrunn og er opptatt av folkehelse og ernæring, er ikke utelukkende negativ til kjøttkutt-forslaget fra MDG. Men hun synes det virker noe ambisiøst.

– Dette høres for radikalt ut. Husk på at det er veldig gamle mennesker som bor på institusjoner som dette. Det skal veldig mye til å endre matvanene så radikalt som dette forslaget innebærer, sier Gjertsen.

Hun har stor sans for det kostholdet som Majorstutunet legger opp til.

Husmannskost på hjemmet

– Her er det et variert og godt kosthold preget av god, gammeldags norsk husmannskost, forteller Esther Gjertsen. Hun er fornøyd med maten, og kan avsløre at hun har lagt på seg fem kilo siden hun flyttet til hjemmet.

Mandag sto stekt fisk på menyen. Ellers er det som regel kjøttmiddager med svinestek, kjøttkaker, kjøttpudding og koteletter – tre ganger i uken.

MATMINISTER: Bård Hoksrud (Frp) er selv kjøttelsker, og viser gjerne frem lag på lag med fårikål som han selv kokte i en VG-reportasje i høst. Foto: Trond Solberg, VG

Esther er vant med mye grønnsaker, bær og vegetarkost fra oppveksten. Men hun spiser kjøtt og legger vekt på variasjon.

les også

Stor VG-test av pinnekjøtt: Det du bør styre unna – og det som smaker skikkelig godt!

Pluss content

– Jeg vet ikke om politikerne får folk til å forandre sine matvaner og tenkningen rundt dette med et så radikalt forslag om å kutte kjøttforbruket, sier Gjertsen.

Kjenner igjen maten

Bestyrer på Majorstutunet, Holger Olsen, fikk i høst vite at byrådet øker kosttilskuddet i eldreinstitusjonene fra 102 til 111 kroner døgnet. Det gir ham litt mer armslag med hensyn til kost-variasjon. Men for ham er det viktig at de eldre kjenner igjen den maten de er vant med hjemmefra.

les også

Ny forskning: Kostholdet som redder jorden og helsen din

Pluss content

– Vi har stort fokus på ernæring, og har hatt et eget prosjekt på kosthold og det vi kaller matmiljøet i hele 2018. Alle skal få i seg nok næringsrik mat av den typen mat som de selv ønsker å spise. Vi serverer kjøtt, fisk, supper, brødmåltider med pålegg og desserter som går igjen i de fleste norske hjem, beskriver Olsen. Han legger også vekt på opplæring av helsearbeidere slik at de får enda mer kunnskap om kosthold og ernæring.

Ser du noe behov for å kutte kjøttforbruket?

– Jeg er mest opptatt av at beboerne skal få de ønsker. Så må vi sørge for at næringsinnholdet er riktig, svarer Olsen.

Hoksrud: Skivebom

Både matminister Bård Hoksrud (Frp) og eldrebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) i Oslo, er skeptiske til forslaget om en så kraftig reduksjon i kjøttforbruket som MDG legger opp til.

– Dette er et håpløst forslag, en fullstendig skivebom. De eldre må som oss andre selv få velge hva de vil spise. Da kan ikke vi som politikere vedta at de skal spise 80 prosent mindre kjøtt. Problemet er jo at mange eldre er underernærte. Da er fristende, god og variert mat, også kjøtt, mye viktigere enn å redusere kjøttforbruket så drastisk, sier Hoksrud til VG.

Byråd Tellevik Dahl, som selv sitter sammen med MDG i Oslo-byrådet, er noe mildere i sin ordbruk.

– Det aller viktigste er at de eldre har et variert kosthold i tråd med ernæringsmessige anbefalinger. Det er god klimapolitikk i at vi spiser mindre kjøtt, men utgangspunktet må være hva som er best å spise ut fra et helsemessig utgangspunkt. Å satse på 80 prosent reduksjon i kjøttforbruket i Oslos institusjoner, er å begynne i feil ende. Husk, eldreinstitusjonene er de eldres hjem, minner Tellevik Dahl om.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder