De ubesvarte spørsmålene etter KNM «Helge Ingstad»-forliset

Hvorfor «Helge Ingstad» fortsatte i samme kurs og fart etter advarslene fra «Sola TS» er et mysterium, selv etter at VG publiserte lydloggene og radarbildene fra ulykken.

Farten og kursen til «Helge Ingstad» er to av mange spørsmål på hvorfor det gikk så galt som det gikk, da fregatten og tankskipet kolliderte torsdag 8. november i Hjeltefjorden utenfor Bergen.

VG har ikke fått bekreftet om radiokommunikasjonen vi publiserte lørdag inneholder all kommunikasjon mellom båtene og redningssentralen, eller om partene også har kommunisert via andre kanaler før og etter kollisjonen.

Politiet og Havarikommisjonen har sagt at de ikke vil uttale seg om hendelsesforløpet før en etterforskningsrapport er klar. Det kan ta inntil et år.

Hva så «Helge Ingstad»?

Da kollisjonen skjedde klokken 04.02, var det fremdeles mørkt. Flere skip befant seg i området, og det var trolig lys fra bebyggelsen bak «Sola TS».

Radaren viser at det var flere båter rundt ulykkesstedet da kollisjonen skjedde. Båten Silver Firda befant seg til styrbord for «Sola TS», mens Vestbris lå et stykke bak Silver Frida. I tillegg var taubåten Tenax rett bak tankskipet.

Hvor godt opplyst tankskipet var på ulykkestidspunktet, er ukjent.

De mystiske båkene

Ett og et halvt minutt før kollisjonen ba «Sola TS» KNM «Helge Ingstad» om å svinge mot styrbord, som er etter sjøfartsreglene når to båter går mot hverandre.

Denne beskjeden ble gjentatt flere ganger, men «Helge Ingstad» svarte at de ikke kunne svinge styrbord på grunn av båkene, viser lydloggen fra ulykken. Båker er sjømerker, som varder, og skal være avmerket på kart.

Kystverket bekrefter for VG at området nord for Stureterminalen er «oversiktlig og klart farvann». Kartene fra området viser ingen sjømerker i området, og nærmeste grunne ligger en kilometer sør for ulykkesstedet, i retningen tankskipet kom fra.

Hvorfor sakket ikke skipene farten?

Hverken KNM «Helge Ingstad» eller «Sola TS» senket farten før kollisjonen. Mens fregatten holdt 17 knop fra de fikk beskjed om å svinge til kollisjonen var et faktum, så holdt det 250 meter lange tankskipet rundt syv knop hele veien.

Sjøveisreglene sier at man tilpasse farten etter sikt og forhold, at at man skal sakke farten når på kollisjonskurs.

Lå Sola for langt vest i leia?

Lostjenesten hadde losen om bord på «Sola TS» da de dro ut fra Stureteminalen. Direktør for lostjenesten, Erik Blom, sier til VG at tankskipet holdt normal kurs ut fra havneområdet.

Likevel ville ikke fregatten å styre mot styrbord, som ville blitt mot vest.

Stureterminalen er mottar råolje og kondensat fra Osebergfeltet i Nordsjøen. Hjeltefjorden er derfor tungt trafikkert med tankskip og taubåter. I tillegg er det flere fiskebåter som holder til i området. Stor trafikktetthet, et komplekst trafikkbilde og vanskelige navigasjonsforhold gjør at området overvåkes tett av Fedje VTS.

Alle båter ferdes i området har meldeplikt. KNM «Helge Ingstad» meldte seg for vaktsentralen før de gikk inn i området, får VG bekreftet.

Hvilken oversikt hadde vaktsentralen?

Klokken 02.38 meldte «Helge Ingstad» til sjøtrafikksentralen på Fedje at de var på vei. Da «Sola TS» spurte om hvilket skip som kom mot dem svarte trafikksentralen:

«Nei, det er en eh ... Jeg har ikke fått noen opplysninger om den. Den har ikke rapportert til meg. Jeg ser bare at den dukker opp på skjermen her», viser lydloggen VG har fått tilgang på.

Ett minutt etter de først spurte, og ett og et halvt minutt før kollisjonen, får «Sola TS» vite at det trolig var KNM «Helge Ingstad» som kom mot dem.

Som VG tidligere har skrevet, tyder alt på at KNM «Helge Ingstad» hadde slått av sitt AIS-system – altså det automatiske sporingssystemet. Samtidig vistes fregatten godt på radarbildene.

Hvorfor fregatten likevel gikk under radaren hos Fedje VTS, er derimot uklart.