VILLE SLÅSS FOR HITLER: Oppstilling for norske rekrutter som har vervet seg som frivillige til Wafffen-SS og 5. SS-Division Wiking. Hippodromen på Vinderen i Oslo er pyntet. Hirden og tyske soldater står æresvakt. Pressen er også til stede. Foto: FRA «DERES ÆRE VAR TROSKAP»/VEGA FORLAG/GEIR BRENDENS ARKIV
VILLE SLÅSS FOR HITLER: Oppstilling for norske rekrutter som har vervet seg som frivillige til Wafffen-SS og 5. SS-Division Wiking. Hippodromen på Vinderen i Oslo er pyntet. Hirden og tyske soldater står æresvakt. Pressen er også til stede. Foto: FRA «DERES ÆRE VAR TROSKAP»/VEGA FORLAG/GEIR BRENDENS ARKIV

Røde Kors vil reise minnested for pårørende til nordmenn som falt i kamp for Hitler

INNENRIKS

Burde Den norske stat gi etterkommere etter falne
frontkjempere under annen verdenskrig et minnested å gå til i Norge? Ja, mener Norges Røde Kors.

Publisert: Oppdatert: 16.11.17 22:54

Mer enn 800 norske frivillige frontsoldater mistet livet som Hitlers soldater i tyske Waffen-SS under krigen. Gravene deres er spredd over store områder i Øst-Europa. Mange er aldri funnet.

– Genèvekonvensjonene er etter vårt syn klare: Myndighetene har et ansvar for at alle som har mistet nære familiemedlemmer i kamp, har et sted å minnes de falne, sier Mads Harlem, leder av folkerettsseksjonen i Norges Røde Kors.

– Vi tok dette opp med Kulturdepartementet i 2009. Saken ble oversendt Utenriksdepartementet. I UDs svar fremgikk det at forvaltningen av krigsgraver også gjelder i fredstid, men ingenting har skjedd. Røde Kors mener det er viktig at Norge nå tar disse forpliktelsene på alvor.

Møter kritikk

Sjef for Norges Hjemmefrontmuseum Ivar Kraglund er imidlertid kritisk.

– Umiddelbart synes jeg ikke noe særlig om denne ideen. Jeg kan ikke se at det er norske myndigheters ansvar og anliggende å etablere et slikt minnested. Det får i så fall bli en privatsak. At norske myndigheter gjør dette, finner jeg ikke naturlig, sier Kraglund.

Bokanmeldelse: Det svenske sviket

Også Terje Emberland, seniorforsker ved Holocaust-senteret og ekspert på SS i Norge under krigen, er sterkt kritisk.

– Jeg synes det er betenkelig om den norske staten skulle bekoste et minnested for frontkjemperne. Dette var nordmenn som meldte seg frivillig til Waffen-SS for å kjempe for Nazi-Tyskland, en fremmed militærmakt som førte en barbarisk rase- og utryddelseskrig, sier historikeren.

– Det er for så vidt forståelig at etterkommere ønsker et minnested for sine, men dette er noe de selv må ta ansvar for. Det ble da også reist en privat minnevarde for frontkjempere i Bamble allerede på 70-tallet.

Torturerte sine landsmenn: Gestaspos verste sadister

Emberland minner om minnesmerket for nordmenn som kjempet mot fascistene og den lovlige regjeringen i Spania på 30-tallet.

– Det var ikke det offentlige som finansierte dette, men fagbevegelsen. Nei, en slik offentlig finansiering vil etter mitt syn innebære en hvitvasking av de norske Waffen-SS-frivillige, sier Emberland.

Oppdatert bok

Forfatter og journalist Eirik Veum ga i 2009 ut den kontroversielle boken «De som falt», der han kartla og navnga soldater som mistet livet under fronttjeneste for Hitlers SS-styrker under krigen. Nå har han oppdatert boken, med mye ny informasjon for de etterlatte, under tittelen «Deres ære var troskap. Nordmenn drept i tysk krigstjeneste» (Vega forlag).

– Rent personlig mener jeg at Røde Kors har noen gode poenger når de mener at etterlatte etter norske SS-soldater skal ha et tilgjengelig sted å minnes de døde, sier forfatter Eirik Veum.

Fikk du med deg: Slik var kronprinsesse Märthas forhold til Roosevelt

– Jeg har møtt mange etterkommer etter frontkjempere. Mange føler sorg og bitterhet over ikke å ha et sted å gå til for å minnes sine kjære. De blir provosert over at politikk og ideologi blir blandet inn. For dem som etterkommere handler det om å tenne et lys, legge ned en blomst – minnes mennesker de hadde et nært forhold til. Dette handler jo ikke om landsforræderne, men om dem: etterkommerne, reflekterer Veum.

Røverkjøp: Tidligere nazi-kommando i Larvik solgt med 29 mill. i rabatt

– Når Veum nå oppdaterer boken om «De som falt» fra 2009, med nye opplysninger og fakta om falne frontsoldater under krigen, finner vi det betimelig igjen å minne om våre forpliktelser etter Genèvekonvensjonene, sier Harlem i Røde Kors.

Røde Kors viser til at Norge allerede under annen verdenskrig hadde forpliktelser tilsvarende de vi i dag finner i 1. Genèvekonvensjon av 1949, artikkel 17, om at de døde skal gravlegges «slik at de alltid kan bli funnet igjen».

«Landsforrædere»

– Men det er jo slik at mange av frontkjempergravene ligger vanskelig tilgjengelig i de baltiske landene, Russland eller Ukraina. Det er en spesiell situasjon. Etterkommernes behov er etter vårt syn derfor ikke ivaretatt. Det spiller ingen rolle om de falne kjempet på tysk side eller ei – pårørende og etterkommere har uansett krav på et sted å minnes dem, mener Harlem.

– Hvorfor har ikke myndighetene gjort noe med dette?

– Det må de selv svare på, men det er beklagelig. Det er stadig mye følelser knyttet til dette i Norge. Saken er ennå politisk betent, opplever jeg.

– Ønsker man ikke å støte hjemmefront-etterkommere og ofre for nazistenes overgrep, eller frykter man at et minnested kunne bli misbrukt som valfartssted for nynazister?

– Jeg tror nok det er det første hensynet som har veid tyngst. Da vi tidligere tok opp at arbeidet for å identifisere levninger etter falne frontkjempere, måtte få statlig støtte, merket jeg jo at innboksen min gikk varm. Mange var opprørte og spurte hvordan vi i Røde Kors kunne gå inn for å gi penger til «svikere og landsforrædere, med norske liv på samvittigheten». Dette handler imidlertid ikke om å ta stilling til hvilke forbrytelser som er begått i krig og konflikt, men at alle falne soldater har krav på en grav, understreker Harlem.

Her kan du lese mer om