RØDGRØNN SEIER: Partilederne Kristin Halvorsen (SV), Jens Stoltenberg (A) og Åslaug Haga (Sp) feirer valgseieren og det kommende regjeringssamarbeidet. Foto: Helge Mikalsen

Stortingsvalget 2005: Ny valgordning gir «feil» vinner ... eller?

I 2005 ble valgordningen justert igjen, så den skulle bli mer rettferdig. Lyktes den? Det spørs hvem du spør.

  • Øyvind Engan

Artikkelen er over tre år gammel

Før stortingsvalget i 2005 har Senterpartiet fullført sin vandring over til venstresiden i norsk politikk, og stiller opp sammen med Arbeiderpartiet og SV som det rødgrønne alternativet.

Det lykkes: De rødgrønne får 87 av 169 mandater, og Jens Stoltenberg (A) kan ta over som sjef for Norges første flertallsregjering siden 1985.

Blant velgerne er ikke flertallet like klart. De tre rødgrønne partiene får til sammen 48,0 prosent av stemmene. De fire andre partiene på Stortinget får til sammen 48,9 prosent.

Før 2005-valget ble valgordningen endret, og den nye valgordningen «feiler» altså på sitt første forsøk.

Eller gjør den? Hvis vi regner med alle stemmene, også de «bortkastede» stemmene til partier som ikke kom inn, blir det litt vanskeligere. Kystpartiet var nemlig svært nær å bli valgt inn i Troms, og spørsmålet koker ned til om man regner Kystpartiet inn på høyre eller venstre side.

– Jeg tror nok ikke vi hadde gått til venstre. Men vi skulle solgt oss dyrt! sier Kystpartiet-frontfigur Steinar Bastesen til VG.

Men fra Troms var det Thor Tøllefsen som eventuelt ville ha kommet på tinget den gangen. Og Tøllefsen sa følgende til Nordlys rett før valget:

– Jeg vil ha Jens. Jeg føler at velgerne fortjener at jeg er ærlig på dette.

Om det var borgerlig eller sosialistisk flertall blant velgerne, avhenger til slutt av hvem av disse to du hører på.

19 utjevningsmandater

Fra 2005 velges 150 representanter på vanlig måte, mens én representant i hvert fylke – altså 19 til sammen – er utjevningsmandater som skal gjøre fordelingen på landsbasis mer matematisk korrekt.

Mange stusser over at Finnmarks utjevningsmandat går til Venstre, enda bare 826 finnmarkinger stemte Venstre. Men egentlig betyr det at systemet fungerer akkurat som det skal: I praksis er det velgerne i de folkerike fylkene i sør som bestemmer hvem som skal få det siste mandatet fra Finnmark.

Nå er det også satt en formel for hvor mange representanter hvert fylke skal ha. En kombinasjon av befolkning og areal avgjør antall seter. For første gang opplever noen fylker å få færre plasser enn ved forrige valg.

I 2005 teller for eksempel en stemme i Drammen 18 prosent mer enn en stemme i Tønsberg, fordi Drammen ligger i samme fylke som Hardangervidda.

Størst utslag blir det for Finnmark, og det er også meningen. En stemme der har omtrent 2,5 ganger så stor vekt som en stemme i Vestfold.

Slik gikk det

Stortinget 2005–2009.

Se detaljene her!

Slik kunne det gått

Hvis antall mandater i hvert fylke hadde gjenspeilet bare folketall, ikke areal, ville Stortinget fått «riktig» flertall.

Se detaljene her!

Hvis valgkretsene var de nye fylkene som H–Frp-regjeringen har vedtatt i 2017, ville det blitt 84–84 mellom de rødgrønne og de borgerlige – med Kystpartiet på vippen!

Se detaljene her!

Dette skjedde også 2005–2009

Mer om

  1. Politikk
  2. Stortingsvalg

Flere artikler

  1. Stortingsvalget 2009: Fortsatt rødgrønn flertallsregjering uten flertall

  2. Stortingsvalget 1949: Kommunistene får 5,8 prosent – og null representanter

  3. Stortingsvalget 2013: Da Siv ropte «Morna, Jens!»

  4. Stortingsvalget 1985: Kreativ valgordning snyter Gro for valgseieren

  5. Stortingsvalget 1989: Frp og SV har fest på hver sin fløy

Fra andre aviser

  1. MDG fikk én representant for sine 94.000 stemmer. KrF fikk 123.000 stemmer og åtte på Stortinget.

    Aftenposten
  2. Flertallet i valglovutvalget vraker Viken, Vestland og Innlandet som valgkretser til Stortinget

    Aftenposten
  3. Venstre under sperregrensen sammenhengende i et helt år

    Aftenposten
  4. – Vi må reise kjerringa. Derfor må kjerringa reise.

    Aftenposten
  5. Venstre er valgets joker

    Fædrelandsvennen
  6. Vil du briljere som valgekspert i lunsjen?

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no